Mener regjeringen bryter loven: – Smaker diskriminering

– Statens voldsomme engasjement fremstår således som helt uforståelig og tatt ut av alle proporsjoner.

Det skriver advokat Per Kyllingstad i brev til regjeringsadvokat Fredrik Sejerstad, som NRK har fått innsyn i.

Uttalelsen kommer etter regjeringens vedtak om å stanse salget av eiendommen Søre Fagerfjord på Svalbard. Dette gjennom et vedtak fattet etter sikkerhetsloven § 2–5.

Samme dag la regjeringen inn bud på eiendommen. Budet ble betegnet som «symbolsk» og avslått.

Selskapet AS Kulspids, som representeres av Kyllingstad, vil ikke utelukke søksmål mot staten. De mener forståelsen av Svalbardtraktaten kan høre hjemme i en internasjonal domstol.

– Diskriminering

– Det er vår oppfatning at vedtaket representerer et brudd på så vel Svalbardtraktaten som Svalbardloven, skriver Kyllingstad i brevet, og viser til likebehandlingsprinsippet i traktaten.

Dette får støtte fra professor emeritus i folkerett ved Universitetet i Oslo, Geir Ulfstein.

– Når regjeringen begrunner det med faren for at eiendommen skal havne på hender som vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, så smaker det av diskriminering, og dermed i strid med likebehandlingsprinsippet, sier han til NRK.

I 1995 skrev Ulfstein doktoravhandling om nettopp Svalbardtraktaten.

– Samtidig er det slik at regjeringen har rett til å ivareta nasjonale sikkerhetshensyn. Spørsmålet er hvordan man skal gjøre det i denne forbindelsen, fortsetter han.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) og regjeringsadvokat Fredrik Sejersted er forelagt Ulfsteins uttalelser. De mener det fattede vedtaket ikke er i strid med Svalbardtraktaten.

– Vedtaket retter seg mot et norsk selskap og dets norske eiere. Virkningen av vedtaket er at eierne ikke kan selge eiendommen eller selskapet uten samtykke fra departementet, svarer Myrseth.

Les Myrseths videre uttalelse lenger ned i saken.

Uønskede aktører

Regjeringens har begrunnet vedtaket med at de ønsker å hindre salg av eiendommen Søre Fagerfjord på Svalbard til uønskede aktører. Dette grunnet bekymring for skadevirkninger for nasjonale sikkerhetsinteresser.

– Det er viktig for regjeringa at vi nå klarer å bevare ro og stabilitet rundt dette området, og ikke minst at vi sikrer at nasjonale sikkerhetsinteresser ikke blir truet, sa hun.

Ulfstein mener regjeringens begrunnelse ikke er i samsvar med likebehandlingsprinsippet. Dette da man behandler statene ulikt etter hvem man har sikkerhetspolitisk samarbeid med og ikke.

– Regjeringen bør være forsiktig med den type begrunnelser, sier han, før han fortsetter:

– Men det kan nok begrunnes på andre måter. Men da er det de rene sikkerhetspolitiske hensynene som tilsier at man ikke godkjenner et kjøp.

I utarbeidelsen av vedtaket har Etterretningstjenesten (E-tjenesten), Politiets sikkerhetstjenesten (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) kommet med sine uttalelser. Disse støtter oppunder at det innebærer en «ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet», ved salg til interessenter fra land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.

NSM har ikke ønsket å gå inn i detaljer i sine vurderinger. E-tjenesten viser på sin side til det generelle trusselbildet slik det fremkommer i deres trusselvurdering Fokus 2024 (ekstern lenke). PST har ikke besvart NRKs henvendelse.

Uenig

Næringsminister Cecilie Myrseth påpeker at eiendommen Søre Fagerfjord ligger i Sør-Spitsbergen nasjonalpark.

– Staten har hele tiden vært tydelig overfor dagens eiere at eiendommen inneholder klare begrensninger. De nåværende eierne opptrer på en uheldig måte, som kan bidra til å så tvil om hva som gjelder på eiendommen, sier hun, før hun fortsetter:

– Å bevare norsk lovgivning og vern er en nasjonal sikkerhetsinteresse og bakgrunnen for at vi har fattet vedtaket. Dette er et målrettet tiltak som reduserer risikoen for at nasjonale sikkerhetsinteresser kan bli truet.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, som representerer departementet i dialogen med eierne, påpeker at forholdene Ulfstein tar opp er grundig begrunnet i vedtaket.

– For det første er det ikke noen forskjellsbehandling i de vilkårene som oppstilles. For det andre er begrensningene begrunnet med risikoen for salg til en aktør som vil kunne «bruke eiendommen til å utfordre norsk lovgivningsmyndighet og verneregulering på Svalbard» og dermed forstyrre stabiliteten, som er et legitimt hensyn. For det tredje stadfester og styrker vedtaket den privatrettslige heftelsen fra 1919.

– Uansett er vedtaket rettet mot et norsk selskap, og de norske eierne, og alene av den grunn ikke brudd på noen av de folkerettslige bestemmelsene om likebehandling i traktaten, avslutter han.

Søksmål

I en uttalelse til NRK tirsdag, vil ikke advokat Per Kyllingstad utelukke at saken hører hjemme i en internasjonal domstol.

– Det er klart at man tenke seg at man med denne saken som bakteppe også kan få en anledning til å prøve Norges utøvelse av sine rettigheter og plikter på Svalbard og forståelsen av Svalbardtraktaten i et rettslig, kanskje internasjonalt fora, sier han til NRK.

Kyllingstad mener en slik runde i rettssystemet vil skille seg fra den såkalte snøkrabbesaken der Norge vant frem i Høyesterett.

– Dette er to ulike saker, sier han.

Han ønsker ikke å kommentere om eierne han representerer nå vil gå til søksmål.

Konsekvenser

Selv er Ulfstein klar på hva han mener regjeringen bør gjøre videre.

– Regjeringen burde gi en klar begrunnelse for hvorfor ethvert salg av denne eiendommen vil skape en risiko for Norge sikkerhetspolitisk, sier han, og understreker at han savner en god begrunnelse.

– Hvis Norge gjør vedtak i strid med traktaten, hva kan konsekvensen bli?

– Det kan undergrave Norges troverdighet som en garantist for at Svalbardtraktaten overholdes, og dermed skape protester og tilsvarende fra andre stater.

Støtte

Regjeringens beslutning om å fatte vedtak etter sikkerhetsloven for å stanse salget av eiendommen støttes av flere.

Høyres justispolitiske talsperson, Mari Holm Lønseth, mener det var klokt å bruke handlingsrommet i sikkerhetsloven.

– Svalbard og nordområdene er strategisk viktige, og stater som ikke vil oss vel vil gjerne etablere seg i disse områdene. Når nasjonale interesser kan være truet, er det riktig at salg blir stanset, sier hun.

Regjeringen Solberg grep selv inn i 2021 for å stanse det russiske oppkjøpet av Bergen Engines.

Frp støtter regjeringens intensjon om å hindre at uønskede aktører kan erverve eiendommen.

– I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det viktig å beholde stabilitet og forutsigbarhet knyttet til aktiviteten på Svalbard, sier Frps fraksjonsleder i utenriks- og forsvarskomiteen, Christian Tybring-Gjedde.