Mener regjeringen bryter fiskeriavtalen med Russland

Mandag kom regjeringen med nye straffetiltak mot Russland etter krigen i Ukraina.

To store russiske fiskeriselskaper skal ikke få fornyede lisenser til å fiske i norske farvann og nektes adgang til norske havner.

Det mener mangeårig fisker Paul Jensen kan gå brutalt ut over han og kolleger som lever av torsken.

Han er bekymret for at regjeringen, gjennom å følge EUs straffesanksjoner mot Russland, ofrer torskebestanden – og dermed fiskerne som lever av den.

– Det kan få ganske store konsekvenser for norske fiskere.

– Kan få dramatisk nedgang

Han forklarer at fiskerne i dag fangster i norsk sone, mens den russiske sonen er et viktig oppvekstområde for torsken.

Siden både norske og russiske fiskebåter får fangste fisk i hele området, kan de la den yngre torskebestanden i russisk sone vokse seg større før den fangstes i norsk sone.

– Det er en ideell forvaltning av ressursene vi har. Med dette kan vi nå få dramatisk nedgang og mye dårligere fangstmønster.

I 2023 skrev NRK at 80 prosent av russiske fiskekvoter i Barentshavet fiskes i norske havområder.

De to russiske fiskeriselskapene Norebo og Murman Seafood har til nå fisket i hovedsak på den voksne torsken i norsk sone av Barentshavet.

Av hensyn til torskebestanden har fiskerisamarbeidet fortsatt, på tross av krigen i Ukraina. Det sier regjeringen at det fortsatt skal gjøre – på tross for de nye sanksjonene mot to av Russlands største fiskeriselskaper.

I resten av Europa er de russiske fiskefartøyene for lengst kastet ut.

Når de to dominerende russiske selskapene nå mister tilgangen til Norge fra 2026, kan de se seg nødt til å fiske på yngre bestander av torsk i den russiske sonen. I verste fall kan det få fatale konsekvenser, mener fisker Paul Jensen.

– Det kan ramme norske fiskere veldig hardt, hvis de ressursene kollapser. En ressurskollaps fører til at vi ikke får mer fisk å fiske på, sier Jensen.

Han mener Norges siste straffegrep er et overraskende brudd.

– Dette er jo to av de største russiske rederiene som driver fiske i norsk sone. Jeg oppfatter det som at de utestenges fra havner og fiske i norsk sone, som et brudd på fiskeriavtalen med Russland.

Havrettsprofessor: – Dramatisk utvikling

Slik tolker også havrettsprofessor Tore Henriksen ved UiT Norges arktiske universitet de siste sanksjonene fra regjeringen.

Også han er overrasket over utviklingen.

– Norge har i lang tid forsøkt å ivareta et rimelig godt forhold til Russland gjennom å opprettholde adgangen til noen havner og samarbeide om fisket i Barentshavet, sier Tore Henriksen.

– Dette er en dramatisk utvikling, men det har vel sammenheng med en større innstramming overfor Russland.

– Er dette et brudd på fiskeriavtalen?

– Rent objektivt så er det jo et brudd. Avtalene fra 70-tallet sier at det skal være gjensidig adgang for de to partene til hverandres soner. På den andre siden har Norge legitim adgang til å suspendere slike avtaler, som følge av Russlands krigføring i Ukraina og trusler mot Norge.

Han viser også til at Russland tidligere har truet Norge med å bryte fiskeriavtalen.

– Det vil blant annet bety at årlige møter hvor de avtaler fordeling av torskekvoten ikke lengre vil være aktuelle, sier Henriksen.

Dersom de to russiske rederiene vil fortsette fisket i den russiske delen av Barentshavet fra 2026, mener også Henriksen det kan ramme en fra før utsatt bestand.

– Det er en risiko for at det blir en del fiske på ungfisken. Vi vet at torskebestanden i Barentshavet er på et lavt nivå, så det er i så fall bekymringsfullt.

Regjeringen: – Vil videreføre en form for samarbeid

Det har i lang tid vært diskusjon om regjeringen bør stramme inn russiske fartøys tilgang til norske havner.

Norebo og Murman Seafood har i dag utstrakt aktivitet i Norge, og deres fartøy har, frem til nå, hatt fortsatt tilgang til tre havner i Norge-Norge.

Nå knytter både EU og norske myndigheter de russiske fiskeriselskapene til russisk aggressiv hybrid aktivitet.

– Den siste tiden har vi sett stadig mer aggressiv russisk hybrid kampanje mot allierte. Denne trenden ventes å fortsette, uttaler utenriksminister Espen Barth Eide i pressemeldingen fra regjeringen.

Russlands ambassadør i Norge Nikolay Korchunov har uttalt til NRK at de anser den norske regjeringens beslutning som absurd, politisk motivert og noe som kompliserer utsiktene for bilateralt samarbeid.

Han mener at regjeringens beslutning undergraver det mangeårige fiskerisamarbeidet.

– Alle handlinger som kan ramme de nevnte selskapenes økonomiske interesser, er ulovlige. Denne beslutningen vekker intet annet enn beklagelse, uttaler Korchunov.

Ønsker videre samarbeid

Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i Utenriksdepartementet sier til NRK at hovedårsaken til at dette kommer nå, er for å beskytte Norge mot russiske forsøk på spionasje og sabotasje.

– Så er regjeringa også opptatt av at vi skal klare å videreføre en form for fiskerisamarbeid med Russland, sier han.

– Vi ligger der vi ligger. Fisken vandrer fram og tilbake. Vi har klart å opprettholde fiskerisamarbeid i 50 år nå, gjennom den kaldeste perioden, den kalde krigen.

NRK og de nordiske kringkasterne har tidligere brukt åpne data og kartlagt millioner av AIS-bevegelser for å forstå hvordan etterretning fra sivile russiske skip kan skje.

NRK har også tidligere avdekket at en av de største torskehavnene i Norge er drevet av russiske aktører i en øde fjord på Svalbard. En stor del av fisken har gått rett herfra til havner i Nederland, med svært få fysiske kontroller fra både norske og nederlandske myndigheter.

Etter dette valgte nederlandske myndigheter å nekte de russiske fartøyene adgang: