Mener plasteret revolusjonerer hjertestansforskning

– Man kan egentlig like gjerne kaste kron og mynt.

Det sier intensivsykepleier og hjertestansforsker Øystein Myrlund Hansen.

Han forteller at det er vanskelig å vite om en pasient med hjertestans har puls eller ikke. Og at det er lett å ta feil når en pasient har lite blodsirkulasjon.

– Noen ganger tar man feil av sin egen puls og pasienten. Selv i studier hvor man har testet helsepersonell på pasienter som ligger på operasjonsstuen, så tar folk feil i 50 prosent av tilfellene.

Plaster som viser pulsslag

Siden høsten 2023 har ambulansetjenesten i Bodø vært en del av RescueDoppler-studien. Hansen har administrert prosjektet lokalt.

RescueDoppler er et plaster med en innebygd ultralydmåler. I stedet for at en ambulansearbeider må bruke tid på å lete etter puls med fingrene på halsen, gjør plasteret hele jobben automatisk.

– Plasteret settes over halsen. Det sikrer at ultralyd-proben alltid blir plassert over halsarterien. Vi måler blodstrømmen i halsarterien, som er veldig lett tilgjengelig. Den er veldig nært hjertet, så man får en god indikasjon på hva som foregår.

– Og ikke minst får vi en god måling av hva som faktisk er bra, blodstrømmen til hjernen. For det er hjernen og hjertet vi ønsker å redde primært, sier han.

Studien er et samarbeid mellom NTNU, Nord universitet og Nordlandssykehuset. Det medisinske utstyret er utviklet av Simon Medical og finansiert av Norges forskningsråd.

En del av rutinene

For ambulansearbeiderne, Marie Jørgensen Rinø og Frank Strøm ble plasteret raskt en del av hverdagen på jobb.

Utstyret var montert fast på baksiden av den vanlige hjertestarteren, slik at det alltid var med ut.

– Vi har øvd det inn i prosedyrene våre på lik linje med å sette på sjokk-pads eller sikre frie luftveier. Vi har vært flinke til å minne hverandre på det, forteller Rinø.

Strøm mener det nye verktøyet vil endre måten de jobber på.

– I dag gjør vi det samme på de fleste pasienter. Men hvis vi ser verdiene på skjermen under kompresjon, kan vi oppdage at det ikke er effektfullt nok. Da kan det å flytte hendene bare én centimeter til siden være veldig mye mer effektfullt. Dette plasteret vil være en utrolig berikelse for tjenesten, sier han.

Flere tusen år

Mennesker har kjent etter puls i flere tusen år. Hansen forteller at selve måten vi behandler hjertestans på, har endret seg forbausende lite de siste tiårene.

Strømstøt ble innført klinisk i 1950-årene, og brystkompresjoner kom ti år senere. Siden har det ikke skjedd noen store, dramatiske endringer i selve behandlingen.

Hansen påpeker at vi har hjertet på litt forskjellig plass, og vi får hjertestans av ulike årsaker. Han mener behandlingen trenger å individualiseres.

– Hos en del pasienter trykker vi i dag akkurat der blodet skal ut av hjertet, mens hos andre trykker vi helt perfekt. Problemet har vært at vi ikke har hatt noen måte å måle effekten av kompresjonene på, sier Hansen.

Håper utstyret returnerer

Etter at datainnsamlingen ble avsluttet, ved nyttår, måtte ambulansestasjonen levere fra seg utstyret. Det merket Rinø og Strøm i hverdagen.

– Det er en overgang, og det føles rart å ikke sjekke maskinen under morgenrutinen lenger. Vi håper virkelig dette blir en fast del av utstyret vårt i fremtiden, sier Rinø.

De understreker imidlertid at det nye ultralydplasteret er ment for profesjonelt helsepersonell. For vanlige folk som havner i en akutt situasjon, er budskapet det samme som før:

– Det er ingen endring for privatpersoner. Der gjelder fortsatt de vanlige førstehjelpsreglene, sier Frank Strøm.

Alle var med

– Det mest imponerende er at ambulansetjenesten i Bodø og på Tverlandet som eneste senter i studien oppnådde hundre prosent inklusjonsrate, sier Hansen.

Det betyr at de husket å ta med absolutt alle aktuelle hjertestanspasienter i prosjektet, gjennom hele perioden. Hansen understreker at dette nesten aldri skjer i akuttmedisinsk forskning, hvor det ofte er kaos og ekstremt tidspress.

– Det viser at det er mulig å drive hjertestansforskning i verdensklasse også på et sykehus i Nord-Norge, sier Hansen.

Tiden fremover

Hansen håper at plasteret blir en standard i alle ambulanser om få år.

Men forklarer at siden dette var den aller første studien på mennesker, må utstyret nå gjennom videre studier og offisiell sertifisering, som tar tid.

– Det er vanskelig å si nøyaktig når dette blir vanlig. Det er akkurat dette man trenger når man rykker ut. En enkel måte å måle blodomløpet på som ikke krever mange mennesker eller masse spesialkompetanse. Jeg håper det ikke tar mange år, sier Hansen.