Mener ministeren må ta grep: – Ganske rystende

– Vi synes det er ganske rystende å se hvor passiv og unnvikende kunnskapsministeren er i denne saken, sier Lilly Ann Elvestad, daglig leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

Hun reagerer sterkt på rollen kunnskapsministeren har tatt etter at NRK og andre medier omtalte innhegningene for barn på flere barneskoler i Fredrikstad.

– Statsråden viser en manglende vilje til å ta et reelt ansvar når et lovbrudd skjer, sier Elvestad.

– Disse murene minner om å bli satt i fengsel, midt i en skolegård.

– Skadelig og stigmatiserende

Fredrikstad kommune begrunner innhegningene med for få plasser på avdelinger for tilrettelagt opplæring, i tillegg til nærskoleprinsippet som foreldre har rett til å benytte seg av.

Saken har fått stor oppmerksomhet i mediene. Nå har SV tatt saken til Stortinget og stilt følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun viste videre til kommunen i sitt svar.

– Jeg legger til grunn at kommunen gjør en vurdering i lys av de innspillene de har fått og sørger for lovlige og gode tiltak for elevene sine, svarte Nessa Nordtun.

Les hele svaret hennes her:

Dette svaret reagerer FFO sterkt på.

– Hun viser en manglende vilje til å ta ansvar for barna som blir satt utenfor fellesskapet i skolen. Vi forventer at statsråden setter makt bak egen lov, sier Elvestad.

Krever tiltak

Elvestad mener det er på tide at statsråden innkaller kommunen til et oppvaskmøte.

– Her tar kommunen åpenbart ikke det ansvaret de skal for å sørge for et inkluderende skolemiljø. Når kommunen og skoleledelsen ikke forstår hva dette betyr, er det på tide å sette inn tiltak, sier Elvestad.

– Dette er et tydelig eksempel på hvordan utenforskap etableres allerede fra barna er små. Det er skadelig og stigmatiserende.

Marian Hussein, stortingsrepresentant og nestleder i SV, reagerer også sterkt på hvordan Nessa Nordtun ordlegger seg, og mener svaret ikke holder mål.

– Hun er altfor passiv, og skyver kommunen og skolen foran seg. Dette handler om lover og regler, og CRPD konvensjonen. Jeg hadde håpet en jurist, som Kari Nessa Nordtun er, hadde sett dette.

Hussein ønsker at kunnskapsministeren sørger for at dette tar slutt så raskt som mulig.

– Det kan ikke være sånn at barn skal betale prisen for at pengene ikke strekker til. Man kan ikke ha barn i bur på skolen, sier Hussein.

– Kommunens ansvar

NRK har lagt frem Elvestads kritikk av Nessa Nordtun til kunnskapsdepartementet. I tillegg fikk departementet flere spørsmål om saken:

• Hva synes statsråden om praksisen med inngjerdinger i Fredrikstad?
• Er dette en løsning som sørger for barns rett til et inkluderende skolemiljø?
• Vil statsråden gripe inn overfor kommune og statsforvalter for å få en endring?
• Hvorfor har man kommet dit at kommuner som Fredrikstad ikke har nok plasser for tilrettelagt opplæring?
• Hva vil statsråden gjøre for å bedre på den ovennevnte situasjonen?

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Øyvind Jacobsen (Ap), svarte på vegne av ministeren:

– Det er kommunens ansvar å finne gode løsninger for sine elever innenfor gjeldende regelverk, sier Jacobsen og legger til:

– Vi forstår at Fredrikstad kommune har møtt en del kritikk for denne løsningen. Vi har tillit til at de gjør en vurdering i lys av de innspillene de har fått, og sørger for lovlige og gode tiltak for elevene sine.

Valgt i samråd med foresatte

Ingrid Blindheim, konstituert kommunalsjef for forsterket opplæring i Fredrikstad kommune, forstår at tiltaket kan vekke reaksjoner og virke stigmatiserende.

Hun mener det derimot er viktig å få frem at innhegningene er forankret i faglige vurderinger og forpliktelser Norge har gjennom FNs barnekonvensjon.

– Det skjermede området er lagt til rette for at barna kan leke sammen med medelever, samtidig som barna får pauser fra sterk stimuli og unngår farlige situasjoner, sier Blindheim.

Hun deler bilder av hvordan det aktuelle lekeområdet ser ut nå, halvannen måned etter skolestart. I den perioden har kommunen satt opp en huske og en sandkasse i området.

– Tiltaket og gjerdet er valgt i samråd med foresatte, med formålet at barn skal kunne leke trygt innenfor rammer som beskytter dem mot fare og gi dem et rom der de kan leke med andre barn, forklarer Blindheim.