Mener fylkeskommunen opptrer som bank

– Vi skal vente på rapporten før vi konkluderer, men fylkeskommunen skal ikke opptre som bank. Verken til ansatte eller politikere.

Det sier leder for opposisjonen i Innlandet fylkeskommune, Aud Hove (Senterpartiet).

Denne uken ble det bekreftet at fylkeskommunedirektøren i Innlandet, Tron Bamrud, har godkjent utbetalinger på over 100.000 kroner til fylkesordføreren.

– Ser ut som rentefritt lån

Pengene skulle tilbakebetales gjennom en rentefri nedbetalingsplan på over ett år.

– Dette ser ut som et rentefritt lån. Det skal ikke være forskjell på folk, og en skal ikke ha fordeler av å være toppolitiker, sier Hove.

Hun viser til at forskudd på godtgjørelse ikke er nevnt i reglementet for godtgjørelse i fylkeskommunen.

– Og i vårt personalreglement står det at det ikke skal utbetales forskudd på lønn til ansatte. Meg bekjent er det ingen andre fylkeskommuner som har gjort det samme som i dette tilfellet.

Reagerer på manglende informasjon

Hove er tydelig på at det kan godt hende fylkeskommunedirektøren har hatt gode hensikter.

– Rapporten skal ta stilling om noen reglement er brutt, men uansett utfall burde dette vært forankra i fylkesutvalget. Vi reagerer på måten dette er blitt gjort på, og vi får svært lite informasjon. Vi må lese om dette i media som søker om innsyn og inntrykket er at dette er gjort under hånden.

Uansett utfall mener Hove at regelverket til fylkeskommunen er for uklart.

– Det er åpenbart at vi må lage et tydeligere regelverk. Vi må også få på plass et arbeidsutvalg.

– Må vises til hjemmel

Tord Willumsen, førstelektor ved Universitetet i Innlandet, mener at det framstår som et lån dersom det er avtalt rentevilkår og nedbetalingsplan.

Han viser til at det ikke finnes noen hjemmel i selve reglementet til fylkeskommunen som gir fylkeskommunedirektøren fullmakt til å gi lån.

Men – i Hovedtariffavtalen paragraf 9 står det at en arbeidstaker kan i særskilte tilfeller få inntil 2 måneders lønn utbetalt på forskudd.

– Det er ikke nødvendigvis galt å gi lønnslån, men da må det vises til en hjemmel. Det mest interessante spørsmålet her er om dette er kameraderi eller om alle i fylkeskommunen nå kan forventes å bli behandlet på samme måte.

Mener fylkeskommunen opptrer som bank

Willumsen peker på at dersom det er innafor å gi fylkesordføreren et rentefritt lån må dette gjelde for alle i fylkeskommunen.

– Vi vil sannsynligvis aldri få vite hvorfor fylkesordføreren trengte ekstra penger, men vi må kunne anta at om en vaktmester, tannlege eller lærer søker om det samme må det innfris.

Willumsen mener at det oppfattes som om fylkeskommunen opptrer som en bank i dette tilfellet.

– Og da må man bygge opp likviditet til dette formålet. Jeg antar at når det blir kjent at fylkeskommunen kan gi rentefrie lån så vil flere ansatte be om det.

NRK opplyser om at Willumsen blir brukt som valgekspert for NRK Innlandet.

Økonomiprofessor: – Dette er en fordel

Økonomiprofessor Øyvind Norli er instituttleder for finans for Handelshøyskolen BI.

– Et lån er at du får penger i dag og betale en gang i framtiden med renter. Forskudd på lønn er penger du skal få på et senere tidspunkt som du får i dag.

For han framstår avtalen mellom fylkeskommunedirektøren og fylkesordfører som forskudd på godtgjørelse – men;

– Skille mellom et lån og forskudd på lønn i denne sammenhengen er ikke veldig viktig. Forskuddet virker som et rentefritt lån, men den forskjellen at långiveren, som er fylkeskommunen her, kontrollerer tilbakebetalingen av lånet ved å ikke utbetale lønn til låntager.

Han mener dette er en klar fordel.

– Selv om pengene sikkert er brukt på noe kunne pengene bli satt inn i banken og tjent renter på det. 100.000 kroner i dag er mer verdt enn 100.000 kroner om ett år.

I tillegg vil fylkeskommunen gå glipp av eventuelle renteinntekter på pengene.

– Dette koster fylkeskommunen noe ved at de går glipp av renteinntekter av penger de ikke har.

– Vi har snakket med noen som mener fylkeskommunen opptrer som bank?

– Det er helt sikkert flere måter og se på dette. Men det er et juridisk spørsmål som også handler om likebehandling. I dette tilfellet kan det hende det er helt legitimt, men da må det være forhandlet i en kontrakt eller annet.

Bamrud vil ikke kommentere

NRK har framlagt kritikken som kommer fram i denne artikkelen for fylkeskommunedirektør, Tron Bamrud.

Han vil ikke kommentere saken før den er ferdigbehandlet.

Fylkesvaraordfører, Hanne Velure, har tidligere ikke villet prosedere noe i media før rapporten fra Ernst & Young er klar.

De behandler varselet og skal finne ut om det har skjedd noe regelbrudd eller noe kritikkverdig har skjedd.

Hun har oppfordret til å ikke trekke for tidlige konklusjoner og skriver i en SMS til NRK at hun fortsatt ikke vil kommentere rapporten før hun har lest den. EY-rapporten forventes i uke 41 eller 42, ifølge Velure.

NRK har vært i kontakt med Kommunesektorens organisasjon for en generell kommentar, men de vil ikke gi en kommentar på nåværende tidspunkt.