Mener dette kan spare 40.000 liv om dagen

1 day ago 1



Særlig én anbefaling bør nordmenn bite seg merke i, mener Tine Sundfør.

HVA SKAL MAN VELGE?: Denne uken kom en rapport om hvordan verden kan sikre en «sunn, bærekraftig og rettferdig matsystem». Foto: Kristin Grønning / TV 2
HVA SKAL MAN VELGE?: Denne uken kom en rapport om hvordan verden kan sikre en «sunn, bærekraftig og rettferdig matsystem». Foto: Kristin Grønning / TV 2

Publisert 03.10.2025 15:59

Seks år etter at de først vakte oppsikt, har matkommisjonene Eat-Lancet fredag lagt fram en fersk rapport.

I 2019 la de fram en diett som innebar drastiske kutt i inntaket av kjøtt og sukker og økt inntak av grønnsaker. Rapporten foreslo et inntak av kun 200 gram storfe-, lamme- eller svinekjøtt i uka.

Den 70 eksperter store ekspertgruppa har nå lagt fram det de mener er et «sunt, bærekraftig og rettferdig matsystem» for verden i dag. 

Fjerner ikke kjøtt

Den nye rapporten kommer etter det ekspertgruppa omtaler som dramatiske endringer i de globale forutsetningene, blant annet på grunn av økt geopolitisk ustabilitet, høye matpriser og koronapandemien.

Ved å følge den oppdaterte versjonen av dietten mener gruppa at 9,6 milliarder mennesker vil kunne spise «næringsrikt og rettferdig» i 2050, skriver CNN.

Den vil hver dag kunne hindre 40.000 for tidlige dødsfall på verdensbasis, ifølge The Guardian.

– Denne dietten fjerner ikke kjøtt og melk, og det er ikke en avkallsdiett, sier en av kommisjonens ledere, Harvard-professor Walter Willet.

– Den ligner på middelhavsdietten og begrenser meieriprodukter til én gang om dagen, rødt kjøtt til én gang i uken, og egg, fjærkre og fisk til omtrent to ganger i uken.

 Lage Ask / TV 2
KAN STÅ LENGE: En kartong med 18 egg bør for en person holde i ni uker, mener Eat-Lancet. Foto: Lage Ask / TV 2

Eggstremt lav

Ernæringsfysiolog Tine Sundfør har sett hovedpunktene i den ferske rapporten. 

Hun sier det stort sett bare er mindre endringer i kostholdsanbefalingene fra forrige rapport, men har likevel bitt seg merke i et par ting. 

– Egg-anbefalingen er ekstremt lav. 13 gram om dagen, eller to egg i uka, sier hun. 

– Om folk setter frokostegget i halsen, kan man begynne å jobbe seg mot de norske kostholdsrådene, sier Sundfør. 

I Helsedirektoratets kostholdsråd heter det at «inntil ett egg om dagen kan inngå som del av et sunt kosthold».

 Ingvild Gjerdsjø / TV 2
HOLDER: Ernæringsfysiolog Tine Sundfør mener nordmenn fint kan holde seg til norske kostholdsråd. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

– Misoppfatning

En annen ting Sundfør trekker frem fra rapporten, er at den slår fast at det er viktig å spise kornprodukter. 

– Her opplever jeg en forskjell mellom hva nordmenn tenker og hva som er anbefalingene, sier hun. 

– Mange har en misoppfatning om at man skal kutte i kornprodukter. Det er pasienter som kommer til meg og sier at nå spiser de sunnere fordi de har kuttet ut det.

I de nye rådene anbefaler gruppa å spise mellom tre og fire porsjoner med fullkorn hver dag. Også norske myndigheter mener fullkornsprodukter bør være en del av flere måltider hver dag.

– Å ha lavt inntak av korn, øker risikoen for livstidssykdommer, sier Sundfør.

 Lise Åserud / NTB
NAMNAM: Grov brød og andre fullkornsprodukter er langt mindre farlig enn en del nordmenn tror, ifølge Tine Sundfør. Foto: Lise Åserud / NTB

Mener det er godt nok

Ernæringsfysiologen mener at for Ola Nordmann er de norske kostholdsrådene veldige gode, ikke bare i helseperspektivet.

– Der tok man ikke inn klima- og bærekraftsmål, men om vi følger rådene sammenlignet med dagens kosthold, vil også det bedres, sier hun.

Hun påpeker at de norske rådene anbefaler inntil 350 gram rødt kjøtt i uka, mens gjennomsnittsmannen spiser 1000 gram. 

Ifølge Eat-Lancet-rapporten, som også fokuserer på klima, miljø og natur, kommer 30 prosent av de globale klimagassutslippene fra dyrking, prosessering og transport, samt av å gjøre om skogsområder til jordbruksland. 

Endret tilnærming

Selv om endringene kostholdsmessig er minimale, peker Sundfør på at de denne gangen har fokusert mer på tilpasning til ulike kulturelle og produksjonsmessige forhold. 

– De fikk kritikk sist for dette. I Norge har vi for eksempel ikke så mye god jord for å produsere alt av korn og grønt, sier hun. 

Likevel er hun klar på at vi også i Norge må ta innover oss at verden må tilpasse seg for at vi skal klare å fø en økende befolkning.

– Det må ikke gå utover norsk landbruk, men vi må se hva vi kan gjøre for å stimulere matproduksjonen i riktig retning. Vi må ha økonomiske insentiver. 

– Du kan ikke slakte alle dyrene, det vil gi konkurser og er dårlig dyrevelferd. Men vi må ha noen prinsipper for hvordan vi kan nærme oss mer miljøvennlig produksjon. 

– Kan ikke lukke øynene

Selv om hun mener at det for nordmenn holder å følge de noe mildere norske kostholdsrådene, mener Sundfør at verden trenger en slik rapport. 

– Vi kan ikke bare fortsette som før. Faktum er at befolkningen øker og vi må få ned klimautslippene, men det krever kulturelle tilpasninger. Ikke alle land skal produsere det samme. 

– Tror du det er gjennomførbart?

– Dette blir mer som en visjon. Men om vi slutter med visjoner og mål, da kommer vi ingen vei. Vi kan ikke lukke øynene og håpe på det beste. 

– Vi må samarbeide, men det ser skuffende dårlig ut om dagen, sier Sundfør og viser til en verden full av kriser.

Read Entire Article