Men ... men ... skulle ikke du bli statsminister?

KOMMENTAR: Kari Nessa Nordtun vil ikke på Stortinget. Betyr det at hun er ferdig som toppolitiker?

Kari Nessa Nordtun vil ikke sitte på Stortinget. Ikke nå. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Jajaja, vi spekulerer, foregriper begivenhetene og øser oss opp på lokalkvoten her, men mange har tenkt denne tanken: Er Kari Nessa Nordtun en framtidig leder i Arbeiderpartiet? Statsminister?

Vi er jo ikke tamme når det gjelder fram- og oppsnakk av folk fra vårt eget område. Tar du to på triksen på Tasta, er du fort aktuell for Ten Hags United-tropp. Stiller en fra Bjerkreim ut én akvarell i nærheten av en bygd i USA, snakker vi om internasjonalt kunstgjennombrudd.

Den geografiske hybrisen er vår mørke følgesvenn, jeg vet, jeg vet, men indulge me, som det heter på nynorsk.

Politiske venner og motstandere har vært nysgjerrige på hva Kari Nessa Nordtun egentlig vil. Hennes svar i dag blir lest som et hint om hvor store ambisjoner hun har. Hvis hun har ambisjoner om å komme så langt som mulig, så fort som mulig, måtte hun nesten takke ja til å stå på partiets liste til neste stortingsvalg.

I dag kom svaret, og Nessa Nordtun har satt foten på bremsen og takker nei til en sikker stortingsplass, av hensyn til familien.

Familien, vettu

Det samme familiehensynet førte til at Tina Bru (H) – overraskende for mange – takket nei. Hadia Tajik (Ap) takket nei, av hensyn til familien. Den døra er satt på gløtt igjen, men du skal ikke undervurdere hensynet til familien. Etter utmanøvreringen av Olaug Bollestad lå veien åpen for Dag-Inge Ulstein til å bli KrF-leder, men neitakksomspør, av hensyn til familien.

Dilemmaet er åpenbart, særlig for folk som ikke har familien i Oslo. Du kan ha så store ambisjoner du bare vil om skjermtid, russetid eller en bedre framtid for landet. Matpakker til ungene smører seg ikke sjøl. Date-night på Fisketorget er nesten enda kjekkere når man er to.

Det er tross alt et hardt valg å si at mor eller far skal frese rundt og styre landet fra Oslo mens resten av flokken styrer med SFO-kabalen på Madla, Grønt Gras-turnering på Frøyland, skjermtid, matbokser og livets alle snublesteiner 50 mil unna.

Når politiske talenter bremser eller takker av, er «av hensyn til familien» den beste og vakreste av forklaringen.

Kari Nessa Nordtun har bremset, men hun har ikke takket for seg.

Minister? Ja, takk!

Rent formelt har hun bare takket nei til en sikker stortingsplass ved neste valg. Hvis Støre og venstresiden taper valget i 2025, skal hun hjem til Stavanger. Der har hun et sete i bystyret hun må bemanne. Rekkekameratene i Stavanger vil mase hål i håvet på henne om å bli ordførerkandidat igjen i 2027. Hun vil si nei, de vil mase litt mer, så får vi se.

Mye kan skje på de fire årene, men Nessa Nordtun er ikke typen som åpner en pylsekiosk eller blir yogamatte-gründer. Hun er politiker, kanskje litt advokat.

Hvis Støre & co. vinner stortingsvalget i 2025 – det ser spøje ud – kan hun fortsette som minister, kanskje i et enda tyngre departement. Helsedepartementet, kanskje?

På Stortinget vil hun ikke, men å være minister er hun lysten på. Begge deler er en Oslo-jobb. Likevel er det forskjell på de to. Å være minister er en ansettelse. Du kan gi deg hvis du ikke vil mer. Når du er innvalgt på Stortinget, må du sitte der i fire år.

I’ll be back

Nessa Nordtuns «nei» er en smell for Ap i Rogaland. Førsteplassen var hennes – hvis hun ville ha den – og alle andre måtte ligge på været til hun hadde bestemt seg. «Kari, og resten i smågodt» kunne vært en god strategi for Ap i Rogaland, og kanskje kan de bruke den på et senere tidspunkt.

Kari Nessa Nordtun er 38 år ung. Et nei i dag er ikke et nei inn i evigheten. Vi kan se for oss følgende scenario:

Erna Solberg og den blå siden vinner valget i 2025. Jonas Gahr Støre takkes av som partileder med trampeklapp, blomster, Jägermeister og grining. Tonje Brenna og Jan Christian Vestre blir enige om at Tonje Brenna er Det Nye Håpet.

Nessa Nordtun blir rykket opp i herligheten som ny nestleder på et tidspunkt.

Arbeiderpartiet får minst fire års ørkenvandring på Stortinget. Etter noen år hjemme har Kari Nessa Nordtun bestemt seg for å takke ja til Stortinget. Da har hun plutselig parlamentarisk erfaring. Det siste der, som betyr at en person har sittet på Stortinget, er helt nødvendig hvis du vil bli leder i Arbeiderpartiet. En lei bivirkning av å være leder i Ap er at du må være statsminister i tillegg.

Ledere i Arbeiderpartiet sitter gjerne i rundt 10 år. I 2030-ett-eller-annet kan det være Kari Nessa Nordtuns tur. Veien fram dit har blitt noe lengre, for hun må ha en økt eller to på Stortinget hvis hun vil helt til topps.

Hun har forresten aldri sagt høyt at hun vil bli statsminister, eller partileder. Spekulasjonene står for min regning.

Bremsing

Listen over argumenter mot Kari Nessa Nordtun som en framtidig partileder er ikke veldig lang. Ministererfaring, lettlikt vesen og ingen begravde hunder (vi skal fortsette å lete) og en god CV fra lokalpolitikken. Hun var tross alt så sykt populær i Stavanger at hun vant nøyaktig halvparten av valgene hun deltok i.

Så skal det sies at landet er fullt av politikere som var plassert på pidestall av sine egne på hjemlige trakter. Det betyr ikke at de blir statsminister alle sammen. Nesten ingen blir statsminister når de blir store.

Men noen blir det, og Nessa Nordtuns store politiske ambisjoner er ikke borte. Hun mangler erfaring fra Stortinget, og kanskje en eller to tunge poster i regjering. Hun har takket «nei» til det første, men sier «ja» til det siste.

Brems, altså, ikke bråstopp.