Mehl opprørt over skole­nedleggelser i Innlandet: – Helt grusomt

– Jeg syns det er helt grusomt. Jeg har nesten ikke ord. Jeg opplever at det er i direkte motstrid mot alt Senterpartiet jobber for i regjering sammen med Arbeiderpartiet.

Justisminister, Emilie Enger Mehl (Sp) sparer verken på ord eller kraftsalver når NRK intervjuer henne om skolestruktur og skolenedleggelser i Innlandet.

Flertallet i Innlandet fylkesting, Arbeiderpartiet, Høyre og MDG, går inn for å legge ned to videregående skoler og fire skolesteder.

• Skarnes og Dokka videregående skoler
• Dombås og Lom ved Nord-Gudbrandsdal videregående skole og Flisa og Sønsterud ved Solør videregående skole.

Saken skal endelig vedtas i fylkestinget 23. oktober.

Mener fylkesordfører vil prostituere seg

Fylkesordføreren fra Ap har inngått et samarbeid med MDG og Høyre i Innlandet. Emilie Enger Mehl kommer også med hard kritikk av dette samarbeidet.

– At Arbeiderpartiets fylkesordfører Thomas Breen vil prostituere seg for å få makt sammen med Høyre på denne måten, det syns jeg er vanvittig. Og jeg håper bare innstendig at de snur før dette vedtaket skal fattes i fylkestinget.

Dette nekter fylkesordføreren for at han gjør.

– Men i motsetning til Mehl, så prøver jeg å ta det ansvaret jeg har fått, og det er å styre skolen i Innlandet på en fornuftig måte. Her har jo Senterpartiet først og fremst brukt de siste fire månedene på både å benekte faktum og angripe fagfolka sine utredninger. Det syns jeg er litt trist.

Han legger til at dette skaper en debatt som ikke er opplyst eller fornuftig.

Emilie Mehl sier videre til NRK at hun er direkte opprørt og at det er dramatisk.

Hun påpeker at hun selv har gått på Flisa, et av studiestedene som er foreslått nedlagt, og fortsatt har søsken som går der og skal gå der. Hun mener skolen er en hjørnestein for hele lokalsamfunnet.

– At man ikke klarer å se hvilken kostnad det har å legge ned videregående på Flisa, i Lom, på Dokka, det syns jeg er ubegripelig. Det opplever jeg ikke at de har tatt med i beregningen overhodet.

• Det har vært mange reaksjoner fra folk om forslaget til fylkesadministrasjonen. Liv Mona gråt og sliter med å sove.

– Jeg tenker kanskje at justisministeren først og fremst skulle vært justisminister, og ikke skolepolitisk talsperson for sin egen nærskole Flisa. Så vidt jeg har registrert har terrortrusselnivået i Norge blitt hevet fra moderat til høy, så man skulle tro hun hadde nok å håndtere i sin rolle som justisminister, svarer fylkesordfører Thomas Breen (Ap).

Han har forståelse for at dette skaper følelser hos flere. Han sier det de vil gjøre ikke er noen enkel løsning.

– Men samtidig har vi et ansvar for å drifte skole med hensyn på hva samfunnet faktisk trenger. Der ser vi nå at veldig mange tilbud på utdanningsretninger vi trenger, ble ikke igangsatt fordi vi har for få søkere. Grunnen til det er at vi sprer tilbudet for tynt utover, og det blir for få søkere per studiested, sier Breen.

Grafen viser tallene som fylkesadministrasjonen forholder seg til i saken:

I strid med regjeringa

Mehl poengterer hvorfor nedleggelsene er i strid med regjeringens profil og satsing.

– Vi ønsker utvikling i distriktene. Vi ønsker å bekjempe utenforskap, forebygge kriminalitet. Og nå tar de videregående skoler fra mange deler av regionen vår. Jeg begriper ikke hvordan de har kommet frem til det.

Men Breen mener de må ta grep i Innlandet nå fordi man har mista 3500 elever siden 2013 og ser fødselstallene går nedover, slik at man forventer enda færre elever i framtida. De siste 20 åra har man gjort strukturendringer i barneskolene.

– Nå er det videregående som må ta noen grep for å ivareta kvalitet og forutsigbarhet for både elever, ansatte og næringsliv. Vi gjør det med å styrke tilbudene i hver enkelt region, selv om vi reduserer antall skolesteder, sier Breen.

Debatt flere steder

Torberg Falch er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på NTNU i Trondheim og har forska på kvalitet og frafall i videregående opplæring.

Han sier debatten som nå pågår i Innlandet også går flere steder, og utfordringa er elevtallene. Med de statlige overføringene fylkene får, mener han ikke politikerne har noe valg.

– Det statlige overføringssystemet til fylkene er slik at det må gjøres endringer når det blir færre elever. Små skoler er dyrere å drive, og da må man gjøre endringer når elevtallet synker. I Innlandet har elevtallet gått ned en stund. Man forventer at det skal fortsette å gå ned, sier Falch.

Et annet alternativ for politikerne for å spare penger er eventuelt å kutte de dyreste fagene, som musikk, idrett og en del yrkesfag. Noe som ble diskutert i Trøndelag for et år siden.

– Da la direktøren fram noe som også var et svar på at man bruker mindre penger. Da foreslo man å gjøre noe med linjestrukturen. Det ble skutt ned av politikerne, så de måtte stoppe det. Så de har ikke løst den økonomiske floken.

Selv om det er en ulempe for et lokalsamfunn at skolen forsvinner, tror ikke han det er en ulempe for elevene. De vil derimot ha nytte av et større skolemiljø, mener forskeren.