Måtte finne ut hvor i all verden draktene var

Nidaros-kaptein Anders Jonassen fikk en sesongoppladning litt utenom det vanlige.

Nidaros-kaptein Anders Jonassen er klar på at laget skal være med og kjempe om opprykk til eliten denne sesongen. Foto: CHRISTIAN S. STENDAL

– Hverdagen min er ganske hektisk fra før, i og med at jeg studerer fulltid på BI også.

Nidaros-kaptein Anders Jonassen er midt i arbeidsdagen som frivillig på klubbkontoret dagen før serieåpningen i ishockey.

Ærverdige Manglerud Star kommer på besøk til Leangen lørdag, og 22-åringen har mer enn nok å holde fingrene i.

– Det er en litt spesiell situasjon med sykdom i administrasjonen, så da er det å lære seg billettsystemet, ta imot henvendelser på mail og ordne med draktene og logoplassering i ishallen. Egentlig alt det som hører med i en klubb, sier han.

Og beskriver det som kan minne om en daglig leder-rolle i en ikke altfor rik idrettsklubb.

– Eller en altmuligmann som har et klubbhjerte og som stiller opp, sier han selv.

Draktene klare kvelden før start

Hans aller første oppgave var å finne ut hvor i verden det nye draktsettet var.

– Da var jeg litt stresset. Men da jeg fant ut at de var sendt med ekspressfly fra Tsjekkia på tirsdag, kunne jeg senke skuldrene litt, sier han med et smil.

– De kom onsdag eller torsdag, og så er de ferdige med trykking av sponsorlogoer nå i kveld (fredag). Da flyr de inn dørene her, og er klare til kamp lørdag. I grevens tid.

Ville opp på direkten

I januar 2023 kom Jonassen hjem til Trondheim etter fem år utenbys. Han dro midt i tenårene for å satse på ishockeyen, og har på tiden i «utlendighet» spilt eliteseriehockey for både Storhamar, Manglerud Star og Frisk-Asker.

Og da han kom hjem igjen til Leangen var planen klar:

– Jeg ønsker å spille på øverste nivå, og målet nå er først og fremst et opprykk - å få et lag i Trondheim opp i toppen. Rykker vi opp, er det stor sjanse for å bli værende, sa han.

Men det ble ikke opprykk på første forsøk. Ikke det andre heller. Og i den siste delen av oppkjøringen til det tredje forsøket, har altså Jonassen vært på kontoret i minst åtte timer. Der har han kjørt to-skjerm-strategi, med én skjerm for studiene og én Nidaros-skjerm.

Skolen får svi

Det skulle være en 50–50-løsning, men har blitt nærmere 90–10 favør hockeyklubben.

Så har treningen ventet.

– Det er mye som skjer, og da er det spesielt krevende å trene på kvelden. Du er kanskje ikke så fysisk sliten, men det har vært vanskelig å skru om hjernen til å bli klar til å trene klokken fire, sier han.

– Hva er det som driver deg?

– Det er klubbmennesket som vil oppnå noe kult med klubben. Og ikke minst interessen fra trøndersk hockey og Trondheim generelt. For den er til stede, den må bare vekkes til liv.

– Det er dette som er hjemme, sier Jonassen om isen i Leangen. Foto: CHRISTIAN S. STENDAL

Da han kom hjem til Trondheim hadde han ikke sett for seg å jobbe full tid som frivillig for en klubb på nivå to.

– Nei, jeg kom hjem med en forhåpning og et ønske om at vi skulle rett opp. Men det er klart, den lysten du får når du merker på publikum og interessen rundt at det er noe på gang, da er det vanskelig å sette seg i bilen og kjøre sørover igjen. Da vil du oppnå noe her.

– Har du hatt muligheten til å dra?

– Ja, det har jeg. Men totalpakken med skolen her, at jeg er trønder og har vært borte fem år før, føltes det bare riktig å være her.

– Den følelsen jeg lengter etter

Jonassen er stolt over å bli utnevnt til kaptein for klubben i sin egen hjemby. Og er klar på at Nidaros skal være med og kjempe i toppen av førstedivisjon den kommende sesongen.

– Hvis vi ikke er med og bidrar og kriger i toppen i år, blir jeg veldig skuffet.

– Hvor lenge er det greit at Trondheim står uten et elitelag?

– For min del synes jeg ikke det er greit nå heller. Men det er ting som må være på plass klubbmessig før man rykker opp, og det synes jeg det begynner å se ut som det er nå, sier Jonassen.

– Hvis vi rykker opp denne gangen, er vi i toppen igjen. Med byen jeg er født i. Det er den følelsen jeg lengter og streber etter. Det er nok det som er hovedpunktet som gjør at jeg holder på som jeg gjør.