Mange søknader om solkraftverk – store mengder skog kan bli hogd

NRK har gått gjennom alle konsesjonssøknadene om å bygge solkraftverk i Norge. Gjennomgangen viser at det dersom alle prosjektene ble satt i verk, ville de dekke et areal på over 38.000 dekar skog. Det tilsvarer over 5300 fotballbaner.

Samtidig er det søkt om konsesjon for å bygge på omkring 1215 dekar med grått areal.

Et av stedene hvor det er søkt om å anlegge solkraftverk er ved Seval skog i Gjøvik kommune i Innlandet. Her vil det gå med omtrent 900 dekar skog, dersom prosjektet blir en realitet.

Nylig vedtok kommunestyret med knapp margin å gå inn for utbygging av solkraftverket i sitt høringssvar til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Nå gjenstår godkjennelse fra NVE før utbyggingen kan starte.

En av de som stemte imot forslaget er Ola Gram Dæhlen (Ap).

– Vi er for solkraftverk, men vi er imot å bygge ned skog for å anlegge det, forklarer han.

Lokalpolitikeren mener det er bedre å satse på solceller på bygninger og andre grå arealer.

• Snart kan det bli enklere å få tillatelse til å bygge solkraftverk.

– Behov for kraften

Ordfører i Gjøvik kommune legger vekt på at solkraftverket kan gjøre at kommunen kan bidra med mer kraft.

– Vi har lenge visst at det er behov for mer kraft i vår region. Dette er i tillegg en god mulighet for oss til å bidra med grønn energi, sier Anne Bjertnæs (H).

Gjøvik er den kommunen i Innlandet som har størst kraftunderskudd. Altså at de forbruker mye mer enn de produserer.

– Enorme skogsarealer som legges ned

Ola Gram Dæhlen (Ap) møter NRK i området der Gjøvik kommune vil bygge solkraftverk sammen med kommunestyrerepresentant for Ap og nabo til området, Even Solhaug. (Solhaug var inhabil i kommunens behandling av solkraftverket).

– Er dette den måten vi skal løse energikrisa på fremover ved å bygge ned så store skogsarealer? spør Solhaug.

Ola Gram Dæhlen fokuserer på hva vi mister dersom godt over 30.000 dekar skog blir hogd ned for å anlegge solkraftverk.

– Da tar vi ut omtrent 15.000 kubikk med tømmer per år. Dette er store mengder tømmer som blir borte, i tillegg binder skogen mye karbon som vi må huske på i klimaregnskapet, sier Dæhlen.

Han mener det er viktig å tenke på at skogen ikke må brukes for hardt.

– Vi må huske på at skogen heller ikke er en evig ressurs, og det er viktig å ta vare på den også, påpeker kommunestyrepresentanten.

Først i landet

Furuseth solkraftverk i Stor-Elvdal er det første bakkemonterte solkraftverket som er bygget i stor skala i Norge. Omtrent 50 mål av kraftverket ligger på et gammelt grustak. I tillegg er 125 mål skog blitt hogd for å gjøre plass til kraftverket.

Befolkningen i kommunen har vært positiv til prosjektet.

– Jeg tror det skyldes at det er få som blir direkte berørt av inngrepet. Det er kun en grunneier som blir direkte berørt av dette. Vedkommende var positiv og det er få som får utsyn til solkraftverket.

Det sier varaordføreren i Stor-Elvdal, Ane Eriksen Hamilton (SV).

Kommunen selv vil ikke tjene annet enn eiendomsskatt på dette prosjektet. Likevel har de vært positive.

– Det er et flott bidrag til grønn energi, også er det alltid en avveining med tanke på arealbruk. Generelt er nok solkraft mer hensiktsmessig på grå arealer, men som en pilot konkluderte vi med at dette var et prosjekt som er positivt totalt sett, forklarer hun.

Hun mener dette var en god mulighet til å teste ut hvordan solkraft i stor skala fungerer.

– Også er ikke fallhøyden veldig stor dersom det viser seg å produsere mindre kraft enn planlagt, sier Hamilton.

Behov for store områder

Seksjonsleder i NVE, Svein Grotli Skogen, forklarer at det er mye areal som skal til for å produsere strøm ved hjelp av solkraft.

Mange av konsesjonssøknadene som har kommet inn baserer seg på å bygge solcelleparker der det er mye skog og det mener Grotli Skogen er naturlig.

– Det er ikke rart at det er ønske om å bygge ut solkraftverk der det er skog, ettersom det er dårlig tilgang på andre arealer. Dyrka mark synes så langt ikke å være aktuelt, og de såkalte «grå arealene» er begrenset i omfang, samtidig som det ofte er konkurrerende bruk, forklarer han.

• Midt-Telemark kommune sa nei til solkraft, men ja til hytter.

Alle søknadene vil ikke bli godkjent

Grotli Skogen i NVE mener bakkemontert solkraft absolutt er en relevant kilde til ny kraftproduksjon, men at det også er mange utfordringer knyttet det.

– Kraftverkene vil gi mye energi til nettet samtidig, og dermed produsere når kraftprisen er relativt lav. Noen ganger vil det være produksjon på negative priser. Det er problematisk å investere i noe, dersom en forventes å måtte gi bort store deler av produksjonen, sier han.

Derfor er det usikkert hvor mange av søknadene som er til behandling som faktisk vil bli godkjent. Og det er lite sannsynlig at alle eller de fleste vil bli det.

Seksjonslederen mener solkraft kan gi en mye bedre verdi dersom det kommer løsninger som gjør at man kan lagre strømmen som produseres. For eksempel ved hjelp av batterier.

– Foreløpig har vi ikke sett noen slike løsninger i de sakene vi har behandlet, men vi sitter nå med de første søknadene der dette er aktuelt, sier Grotli Skogen.

• I Ringsaker kommune ønsker de sterkere lokal styring av solkraftprosjektene: