Mange bitt: – Frem­deles aktiv

Hittil er det registrert 106 tilfeller av borreliosesmitte i september i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Det er totalt registrert 488 i årets ni første måneder, 29 flere enn for samme periode i fjor. Årets tall er foreløpige.

– Det er en liten økning sammenlignet med i fjor, men så har vi hatt en veldig fin sommer i store deler av landet, pluss en mild høst, sier biolog Yvonne Kerlefsen ved Flåttsenteret til NTB.

Hun sier de har fått overraskende mange henvendelser de siste ukene, særlig gjennom Flåttsjekk-appen, der folk melder om flåttbitt og borrelioseutslett.

– Men det har vært høstferie, og mange har nok vært ute i naturen. Mange er også ute på jakt. Når det samtidig er mildt i været, trives flåtten godt – og da øker også risikoen for å bli bitt.

Like mye nå som i mai

I helga er det igjen meldt finvær, i Sør-Norge.

– Flåtten er aktiv så lenge det er mildt i været, og de siste ukene har temperaturen vært høy i store deler av landet. Jeg samlet for eksempel inn flått på Lindesnes både i mai og igjen i oktober – og det var faktisk like mye flått nå i oktober som i mai, sier Kerlefsen.

Flåtten er aktiv særlig langs kysten og helt ned til temperaturer på 4–5 grader.

Tross mye oppmerksomhet rundt flåttbårne sykdommer de siste årene, viser en ny europeisk studie at kunnskapshull om flått og flåttbårne sykdommer er utbredt, også i Norge. Over 9400 personer i 22 land er spurt om hvilke sykdommer flått kan overføre, hvordan de gjenkjennes og hvordan man unngår bitt – og hvor bekymret de er.

De fleste norske deltakerne klarte å peke ut flåtten på bilder av flere kryp. Det er trolig en sammenheng med at mange har vært bitt av flått selv og tilbringer relativt mye tid utendørs.

Studien viser også at mange i Norge tror man fjerner flått ved å vri den rundt, mens riktig metode er å trekke flåtten rett ut.

Ukjente smittefarer

I Norge kjenner mange til borrelia og TBE-virus. Færre kjenner til andre smittestoffer flåtten kan overføre, som anaplasma og babesia.

Den første av disse kan føre til anaplasmose, men sykdommen er vanligst hos sau. Bakterien kan også gi sykdom hos andre dyrearter – og mennesker, men infeksjonen er sjelden årsak til alvorlig sykdom i Norge.

Babesia er en parasitt, som i svært sjeldne tilfeller kan smitte fra dyr til mennesker via flåttbitt og gi babesiose. Symptomene på babesiose kan ligne på malaria. Foreløpig forekommer sykdommen bare av og til hos storfe og hunder i Norge.

Viktig forskningssamarbeid

Kerlefsen påpeker at Internasjonalt samarbeid og kunnskapsdeling er helt avgjørende for å holde seg faglig oppdatert.

– Og flått kjenner jo ingen landegrenser. Både flåttarter og flåttbårne sykdommer sprer seg til nye geografiske områder. Selv om det er relativt få forskere på dette feltet sammenlignet med andre fagområder, utgjør flåttbårne sykdommer en betydelig folkehelseutfordring, sier biologen.

I flere år har det være vanlig med to-tre ukers behandling med antibiotika ved borreliose, men nylig har det for første gang blitt vist med høy sikkerhet at to uker er tilstrekkelig. Dette er tatt med i nye tyske retningslinjer for behandling med henvisning til blant annet den norske behandlingsstudien.

Trump-nekt i USA

– I september deltok vi for øvrig på en stor internasjonal flåttkonferanse i Chicago, sier Kerlefsen.

Der vakte det oppsikt at representanter fra CDC (Centers for Disease Control and Prevention) – USAs folkehelseinstitutt – ikke fikk lov til å delta, enda konferansen var på hjemmebane. Årsaken var restriksjoner innført av Trump-administrasjonen.

Flåttsenteret påpeker at dette er en urovekkende utvikling,

– Noe av det viktigste vi gjør, er å samarbeide med forskere i andre land, påpeker Kerlefsen.