Man kan ikke bygge alle andre steder enn sentrum og tro det blir sentrumsliv av slikt

KRONIKK: Hadde Sibbe fortsatt skrevet sanger, kunne han kanskje skrevet, Kor i helsilken e Sola. Vi vet jo hvor Sola er – både stranden og flyplassen. Sola sentrum derimot – er det få som kjenner til. Og det er ikke uten grunn.

I Kvithei skal Sola kommune bygge 84 nye boliger. Foto: Karl Almedal

I anledning Tour de Kåkånomics i Sola den 14. oktober spurte Kåkå: ‘Hva skal til for at Sola skal bli en attraktiv by?’ Det banale med attraktivitet er at det må være et trivelig sted å være. Når noe er det – er man villig til å dra dit – og jo flere som drar dit og bruker det – jo triveligere blir det. Det handler om folk. Folk som møtes, folk som har lyst til å oppleve noe som skjer der, spise sammen, krysse veier med noen man ikke ser så ofte, et samlingssted for tilfeldige møter og de funksjonene man bruker i hverdagen. Hva skapte mest tiltrekningskraft i Sandnes: Ruten med 300 parkeringsplasser eller Ruten som et av Norges beste byrom?

Mye ligger til rette i Sola sentrum. Et bra kulturhus, ny kirke, nytt rådhus, ny flott lekeplass og gatestrekk, den skjønne blomsterbutikken og artige Kaktus Cafe – gode byggesteiner, som kan foredles videre.

Bilavhengigheten farger sentrum

Men man skaper ikke et godt sentrum hvis folk flest bor andre steder. I Sola har man utvidet boligmassen mest – nettopp på andre steder. Jåsund og Myklebust for å nevne noe. I bilavstand.

La oss dvele litt med bilavstand. For det er mange parkeringsplasser i Sola sentrum. Og en del av det man kaller Big-Box-arkitektur. Store enetasjes bygg, omgitt av parkeringsplasser. Det kan minne om Forus hvis man myser litt. Ikke akkurat det man ser for seg om man lukker øynene og forestiller seg et attraktivt sted.

Og byspredningen fortsetter. Denne uken kom nyheten om at Sola etter 15 års kamp skal bygge 84 nye boliger på Kvithei i Sørabygda, et område bestående av myr og det siste stedet det gror kystlynghei i kommunen, hvor også 12 utrydningstruede fuglearter holder til.

Ifølge ordføreren i Sola er det mange unge som ønsker å bo her, men få boliger for salg, lite nybygging og få eldre som flytter ut av eneboligene sine. Dermed skal det bygges flere eneboliger og rekkehus.

Hvem er solabuene?

Ifølge Statistisk sentralbyrå er over 60 prosent av innbyggerne i Sola kommune aleneboende og par uten hjemmeboende barn. Samtidig er omtrent 75 prosent av boligmassen eneboliger, tomannsboliger og rekkehus – boligtyper typisk tilpasset barne- og kjernefamilier. Et godt sentrum har en viktig funksjon som møtested på tvers av alder og bakgrunn, og er en identitetsbygger. Spesielt viktig blir møteplassene utenfor boligen for de som bor alene. Min påstand er at det er et stort behov for boliger som passer bedre til de 60 prosent av innbyggerne som har behov for et sosialt liv som skjer mer på utsiden av boligen enn innenfor hekken.

Byspredning koster – både for matjord, myr og kystlynghei. Men det koster penger også. Undersøkelser fra Canada viser at det koster det offentlige over dobbelt så mye per boenhet å levere offentlige tjenester og infrastruktur i spredt bebyggelse enn i tettere urbane områder. Grunnen er enkel – i tettere bebyggelse er det flere innbyggere å dele kostnadene på; flere brukere per meter vei og vannrør, brøyting og gatelys etc. Når man tenker på det slik – er faktisk det å fortsette å bygge spredt bebyggelse, på tross av at demografien antyder andre behov, både miljøsvineri og økonomisk idioti.

Attraktivitet og trivsel

Byspredningen koster trivsel i sentrum også. Sola sentrum er pepret med overflateparkering, for det er klart at innbyggerne som kjører bil fordi de bor spredt må kunne komme til sentrumet sitt. Det får en til å tro at det ikke er plass til boliger der, men om man tok tak i bilbruken og omorganiserte parkeringen, er Sola sentrum faktisk fullt av byggetomter for både boliger og arbeidsplasser. Det er bare å ta en titt på satellittfoto. Det er jo heldig, men man må prioritere. Man kan ikke bygge alle andre steder enn sentrum og tro det blir sentrumsliv av slikt. Et sentrum i navn er ikke et sentrum før folk både bor, jobber og lever der.

Det er ikke kun Sola som har bysprednings-svin på skogen. Sandnes planlegger å bygge 1760 boliger på matjord ved Stokkelandvannet på Ganddal. Ifølge en lokalpolitiker ‘finner de ikke annen plass til 1700 boliger’, på tross av at det finnes ferdig regulert utbyggingspotensial i sentrumsplanen på 550.000 m².. Stavanger kommune, gjennom Stavanger utvikling, har akkurat lansert prosjektkonkurranse for utvikling av boliger på matjord på Hundvåg. I festtalene heter det at regionen primært skal vokse langs bybåndet – men i virkeligheten ser det ut som det er kun en del-sannhet. Når vi gjør både- og så annullerer vi også effekten av de gode grepene vi gjør. Hva hjelper bussveien når folk ikke bor i nærheten? Når vi fortsetter å bygge boliger som er helt avhengige av bil for å få hverdagene til å henge sammen – skal vi utvide motorveien da?

På et tidspunkt i historien skulle oljeinntektene i regionen vare uendelig og byspredning var det mest moderne som fantes. Det er bare det at nå – vet vi at oljeinntektene på et tidspunkt tar slutt, og vi fortsetter å bygge etter en modell som er utdatert, både sosialt, miljømessig og økonomisk. Det er skikkelig gammeldags. Er det slik vi vil være?