Må skifte rør for milliarder

Et døgn etter det voldsomme været i Telemark er fortsatt fem veier i fylket stengt for trafikk. 

Oddbjørn Bruland er professor i vassdragsteknikk ved NTNU. Han er ikke overrasket over det som skjedde i Telemark.

– Når bruer og infrastruktur bygges på Østlandet så ser man på vanlig nedbør i området og legger på 40 prosent. På Vestlandet er det for eksempel dimensjonert for helt andre nedbørsmengder, sier han.

ADVARER: Oddbjørn Bruland, professor i Vassdragsteknikk ved Institutt for Bygg og Miljøteknikk etterspør en nasjonal plan for flomsikring. Foto: Frank Lervik / TV 2

Vestlandet har som kjent tradisjonelt hatt mye mer regn et det som er vanlig på Østlandet. Derfor har Vestlandet også høyere krav til dimensjonering.

Klimaendringer

Men med klimaendringene har Østlandet fått en helt ny værtype. Nemlig kraftige lavtrykk som kommer inn fra sørøst og fører til styrtregn, sier Bruland.

– Det vi ser er at kulverter, dreneringsrør og stikkrenner ikke er designet for intens styrtregn. Konsekvensen er at disse tetter seg igjen som fører til at vannmassene finner nye veier. 

Vannet drar så med seg store mengder løsmasser som igjen fører til stengte veier og store skader.

Tette rør

Veien forbi gården Oksestasjon ved Bø i Telemark er en av over 30 veier som måtte stenges etter styrtregnet i Telemark, natt til onsdag.

FLOMSIKRING: Knut Pedersen prøver forgjeves å lede vannet vekk fra gården etter at flomsikringen bukket under for styrtregn. Foto: Sveinung Kyte / TV2

Gjengangeren i nesten samtlige tilfeller er underdimensjonerte dreneringsrør. Knut Pedersen, som bor på gården, viser TV 2 røret som skulle ha sikret mot overvann. 

– Denne ble lagt som flomsikring i år 2000. Det er som overalt ellers, det blir for små dimensjoner. Både dreneringsrøret og stikkrenna på siden har ikke maktet å holde unna.

Veien ved gården og opp til naboen er fullstendig ødelagt. Det eneste som er igjen oppover lia er det ødelagte røret.

Lover tiltak

Dagen etter ødeleggelsene i Telemark er energiminister Terje Aasland (Ap) på befaring. Aasland mener det er store utfordringer i områder som ikke har regulerte vassdrag gjennom vannkraftutbygging.

– Både kommunen, fylkeskommunen og staten har et ansvar for flomsikring. Det er viktig at alle instanser tar høyde for at været blir villere og våtere.

VILLERE OG VÅTERE: Energiminister Terje Aasland vil øke sikringstiltak. Foto: TV 2

Aasland sier det er viktig å konstruere infrastrukturen slik at den tåler større mengder vann i fremtiden og peker på at det er kommunene selv som har hovedansvaret for sikring.

– Vi har akkurat lagt frem en stortingsmelding der vi blant annet har redusert kommunens andel for større sikringstiltak fra 20 til 10 prosent. Noe som gjør det lettere for kommunen å gjennomføre gode sikringstiltak.

Plan for utskifting

Professor Bruland etterspør en nasjonal plan for å sikre mot flom og vannskader. En plan som ut ifra et kost-nytte perspektiv også spesifiserer hvor man må skifte ut rør, og hvor man må lage sekundærløsninger i tilfelle flom. 

– Vi er nødt til å tenke totalt, hvor vi bruker vi penger mest effektivt. Og selv om det vil koste titalls milliarder å flomsikre, er det fortsatt vel anvendte penger.

Bruland viser til beregninger som viser at én krone investert i flomsikring, gir seks kroner tilbake i samfunnsøkonomisk gevinst. For det er langt dyrere for samfunnet å reparere skader i etterkant, enn å være føre var.

 – Utfordringen er at ansvaret er pulverisert. Kommunen har ansvaret for småveier, fylket for fylkesveier og NVE for de store vannårene.