Nordland:
Verktøy:
Skolene har verktøy og utstyr som elever bruker. På teknologi- og industriteknikk, byggfag og elektro kjøper elever litt selv, som for eksempel målebånd/tommestokk, skyvelære, sag og hammer, ut fra utstyrsstipend. Her er det litt forskjell på hvilken linje og hva slags utstyr de trenger.
Verneutstyr:
De fleste skolene har noe verneklær og sko som kan lånes hvis det er noen elever som har glemt verneklær etter at de har hatt det på vask eller vært utplassert i en bedrift. Men dette utstyret er mest til bruk når skolen har besøk av elever fra grunnskole på praksiskurs for 9. og 10.-klasser, noe som skjer to ganger i løpet av skoleåret.
Utstyrsstipendet kan klare å dekke en god del for de fleste, men da er det snakk om det billigste utstyret de kan kjøpe. For at elevene skal kunne ha verneutstyr som er av bedre kvalitet enn det billigste, vil dette bli mye dyrere. Da er utstyrsstipendet for lavt til å kunne dekke behovet.
Vernesko, kjeledress, hansker, vernebriller og hørselvern vil da kunne komme på opp mot 5000 koner. Men flere har behov for mer klær ut fra hvilken studieretning og behov de har, og summen kan fort komme opp mot 20 000 kroner. Dette gjelder fortsatt verneutstyr av middels kvalitet.
Et forslag kan være felles innkjøp for alle skolene, men dette krever ekstra midler.
Vi ser på alle fylkeskommunens ansvarsområder at pengene rett og slett ikke strekker til. Prisene går i taket, mens inntektene våre ikke holder tritt.
For å klare å ivareta gode nok rettigheter for elevene våre, også på dette området, må inntektene våre opp. Spesielt når det fra nasjonalt hold nå satses massivt på å øke andelen elever innenfor fag- og yrkesopplæringen.
I tillegg må utstyrsstipendet for enkelte utdanningsprogram være realistisk – det vil si at stipendsatsene bør kraftig opp. Ønsket om flere yrkesfagelever i videregående skoler må rett og slett følges opp med mer penger til utstyr, og høyere stipend. Det må prioriteres fra sittende regjering.
Rogaland:
Verktøy:
Elevene kjøper inn enklere verktøy/utstyr som opplæringa til vanlig gjør det nødvendig å ha. Dette gir elevene eierskap til utstyret, og vil ofte være utstyr som eleven tar med seg videre i utdanningsløpet, for eksempel enkelt håndverktøy, kokkekniver, frisørsakser og lignende.
Det er derimot naturlig at det er fylkeskommunen som dekker mer kostbart utstyr.
Verneutstyr:
Elevene kjøper selv inn enklere personlig verneutstyr slik som arbeidstøy og vernesko. Dette gir elevene størst mulig utvalg og dermed utstyr som de er komfortable i. Skolene holder mer kostbart utstyr som er nødvendig for HMS i opplæringen.
Utstyrsstipendet vil som regel dekke behovet for individuelt utstyr som elevene kjøper inn.
Finnmark:
Verktøy:
Skolen har det meste av verktøy tilgjengelig i verkstedene.
Det finnes rabatterte verktøypakker tilpasset linjevalg, i samarbeid med lokale leverandører.
Elevene kan også velge rimeligere alternativer, som for eksempel Biltema eller Europris.
Verneutstyr:
Verneutstyr som kan justeres, eller som ikke trenger personlig tilpasning, har skolene tilgjengelig. Personlig tilpasset verneutstyr må elevene kjøpe selv etter å ha mottatt utstyrsstipend.
Noen skoler mener stipendet er mer enn tilstrekkelig. Dette kommer an på utdanningstilbudet til skolen og tilgjengelig utstyr til låns, mens andre opplever det som for lavt.
Trøndelag:
Verktøy:
I alle hovedsak har skolene det verktøy og utstyr som er nødvendig ved de ulike utdanningsprogrammene.
Verneutstyr:
Personlig verneutstyr kjøpes av den enkelte elev, men skolene sjekker og får tilbud fra leverandører som elevene kan benytte seg av. Fylkeskommunen har inngått avtale med leverandører av arbeidsklær som elevene får benytte.
Kostnader til personlig utstyr som arbeidstøy og vernesko har økt slik at stipend fra Lånekassen til yrkesfagelever bør økes for å sikre gratisprinsippet.
Skolene melder at det er vanskelig å finne gode løsninger med så lave utstyrsstipend. Elever velger oftest å kjøpe dyrere utstyr enn det stipendet dekker for å få utstyr som de mener er godt nok.
Stipendordningen er den beste måten å løse dette på, men stipendet må være høyt nok til å dekke kostnadene til personlig utstyr ved de enkelte utdanningsprogrammene på yrkesfag. Én skole mener det må opp minimum 50 prosent.
Vestland:
Verktøy:
Alle skolene har felles verktøy og verneutstyr tilpasset de ulike utdanningsprogrammene. For personlig utstyr må elevene i hovedsak bruke utstyrsstipendet.
Buskerud:
Fylkeskommunen har ansvar for at mer kostbart verneutstyr dekkes dersom det er nødvendig i opplæringen på grunn av helse og sikkerhet. Det samme gjelder verktøy og utstyr som elevene og lærlingene har bruk for i bare en liten del av opplæringen.
Vårt inntrykk er at skolene har god dialog med bransjen og elevene om utstyrsbehov, og at man sammen finner hensiktsmessige løsninger dersom utstyrsstipendet ikke er tilstrekkelig.
Telemark:
Elever kan pålegges å benytte utstyrsstipendet til kjøp av verneutstyr og annet nødvendig utstyr.
Utstyrspakkene kan være noe forskjellig fra skole til skole og mellom ulike utdanningsprogram.
Noen skoler koordinerer/administrerer innkjøpet, andre skoler overlater innkjøpet til elevene, men med spesifisert liste.
Dersom kostnaden blir større enn utstyrsstipendet, som eleven mottar, skal dette dekkes av den enkelte skole.
Østfold:
Verktøy:
Det foreligger ikke en felles utstyrsliste med kostnadsoversikt per utdanningsprogram i Østfold fylkeskommune. Dette skyldes at læreplanverket (LK20) gir skolene betydelig lokalt handlingsrom i operasjonaliseringen av kompetansemålene.
Som følge av dette varierer utdanningstilbudene noe mellom skoler og klasser, noe som igjen fører til ulike behov for verktøy og annet utstyr. Fagnettverk på tvers av skoler bidrar likevel til å sikre at forskjellene mellom skolene ikke blir for store.
Verneutstyr:
Bruken av verneutstyr følges opp gjennom skolens systematiske HMS-arbeid.
Alle videregående skoler i fylket har etablert lokal vernetjeneste, bestående av hovedverneombud og lokale verneombud for hvert utdanningsprogram. I samarbeid med skoleledelsen skal disse sikre at gjeldende krav etterleves. Risikovurdering står sentralt i dette arbeidet.
Det skilles mellom felles og personlig verneutstyr. Felles verneutstyr, som reduserer fare for skader i undervisningssituasjoner, anskaffes av skolene.
Personlig verneutstyr må kjøpes inn av den enkelte elev, basert på utstyrslister utarbeidet av det aktuelle utdanningsprogrammet ved den enkelte skole.
Våren 2024 gjennomførte Østfold fylkeskommune en kartlegging av hvilket personlig utstyr – inkludert verneutstyr – elevene ved ulike utdanningsprogram må anskaffe. Hensikten var å vurdere i hvilken grad utstyrsstipendet fra Statens lånekasse er tilstrekkelig for å dekke disse kostnadene.
Kartleggingen viste at utstyrsstipendet i stor grad dekker kostnadene knyttet til det nødvendige personlige utstyret i henhold til skolenes utstyrslister.
Troms:
Verktøy:
Det er i hovedsak skolene som kjøper inn, og holder verktøy og annet utstyr som benyttes i opplæringen. Men i de enkelte utdanningsprogrammene må elevene selv kjøpe inn en mindre mengde personlig verktøy, som hammer, håndsag og utstyrsbelte.
Verneutstyr:
Skolen/fylkeskommunen er ansvarlig for eventuelle kostnader som ikke dekkes av elevens utstyrsstipend. Skolene administrerer innkjøp av personlig verneutstyr til elevene.
Utstyrsstipendet er ikke tilstrekkelig for å dekke utstyret som kreves. Skolen/fylkeskommunen må derfor dekke kostnader utover stipendet.
Akershus:
Verktøy:
Akershus fylkeskommune har rammeavtaler for verktøy og annet utstyr, og forventer at de videregående skolene selv organiserer ordninger for innkjøp, for å ivareta verneutstyr til elevene.
Verneutstyr:
Akershus fylkeskommune gir tilskudd per elev over rammebudsjettet til skolene for verneutstyr på utdanningsprogram som krever dette.
I 2025 utgjør dette et tilskudd på totalt 5,6 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til elevenes utstyrsstipend.
Slik vi ser det, dekker vår ordning med tilskudd, samt utstyrsstipend for rent personlig utstyr på en god måte.
Agder:
Vi har godt system på dette og i sammen med elevene besøker vi to-tre leverandører som har satt i sammen elevpakker med personlig verneutstyr og en verktøykasse. Så bestiller elevene selv en pakke ifra leverandøren.
Standardpakken inneholder normalt, bukse, jakke, vernesko, hørselvern og biller. I tillegg kan elevene kjøpe en personlig verktøykasse. Alt dette er personlig, og eleven tar det med seg når de slutter.
Vestfold:
Belager seg på utstyrsstipendet. Skolen bidrar med annet nødvendig utstyr. Slik de opplever det er en slik løsning tilstrekkelig