Lot 60 topptrente kvinner slite seg ut – så bar det rett til ultralyd

Silje Solberg-Østhassel puster tungt under intervallene på tredemølla. Med seg på økta har hun en stor mage. Der inne ligger en baby som skal ut om bare en måned.

Målvakten på håndballandslaget vet at det er trygt for både henne og fosteret at hun presser seg. Mellom intervallene henger hun over støtten.

– Det er jo selvfølgelig tungt, det er jo noen kilo ekstra sier Solberg-Østhassel andpusten.

Hun har satt mølla på oppoverbakke.

– Det er mye mer skånsomt å løpe oppover. Selv om det kanskje ser tyngre ut, så er det bedre for kroppen min med tanke på smerter rundt bekken og symfyse, legger hun til.

Studien gjelder ikke for vanlige mosjonister

35-åringen har voktet Norges mål i håndball på landslaget i 14 år. Fram til Vipers gikk konkurs i januar i år, spilte hun for Kristiansand-klubben.

Da hun var gravid med sitt første barn, sa hun ja til å bli med i studien «Strong Mama».

– Jeg var egentlig ikke i tvil om da jeg fikk spørsmålet, sier Solberg.

Studien er kun gjort på topptrente kvinner og gjelder ikke for vanlige mosjonister.

– Man vet veldig lite fra før om trening i graviditet, hvor mye du kan pushe det. Og meg selv, som førstegangsgravid, sto veldig på bar bakke og visste ikke hvor mye man kunne pushe seg. Så jeg synes det var viktig, og spennende å være med på, legger hun til.

Mangler kunnskap

Ved siden av tredemølla står Emilie Mass Dalhaug. Hun er stipendiat på prosjektet ved Norges idrettshøgskole.

Studien startet for tre år siden og avsluttes ved årsskiftet.

Hun forteller at det finnes lite forskning på gravide toppidrettsutøvere og hardtrening. Dette ville hun vite mer om.

– Hvor hardt man kan trene som gravid uten at det påvirker fosteret negativt; det er det vi ønsker å finne ut, sier Dalhaug.

Dermed samlet hun og kollegene 60 gravide kvinner til forskningen. 50 var såkalte supermosjonister, 10 var toppidrettsutøvere, en av dem landslagsmålvakt Solberg-Østhassel.

– Deltakerne gjennomførte to intervalløkter, én på mølle, én på sykkel med høy intensitet. Og så gjennomførte de en styrketreningsprotokoll med tunge vekter forklarer Dalhaug.

Mellom intervallene løp kvinnene inn på et annet rom der helsepersonell målte hjertefrekvens og blodstrøm inn til fosteret.

Melina Meyer Magulas var i slutten av svangerskapet da hun deltok i prosjektet, og følte det var en god opplevelse.

– Når du har en jordmor der, og du har testfysiologer der; det er jo en veldig trygg situasjon. Jeg har jo aldri vært monitorert så godt på trening noensinne, verken før eller siden, sier tobarnsmoren.

Silje Solberg-Østhassel syntes det var gøy å delta.

– Så ble det litt sånn løpe inn på et rom, ultralyd, og så tilbake på mølla. Og veldig morsom ting å være med på, slitsomt. Det var nesten opp mot makstester, forteller hun.

Silje Solberg-Østhassel og Melina Magulas var to av deltakerne i «Strong Mama» under Emilie Dalhaugs ledelse.

Gjermund Erikstein-Midtbø / NIH

Dette fant de ut

Treningsøkta på Toppidrettssenteret fortsetter. Nå skal det løftes vekter. Den store magen hindrer ikke Solberg-Østhassel å legge 50 kilo på vektstanga.

– Det var et påtrengende behov for mer kunnskap om hvordan høyintensiv trening påvirker både mor og foster under svangerskapet, sier professor Lene Haakstad.

Hun er prosjektleder for «Strong Mama».

– Stadig flere kvinner kombinerer toppidrettskarriere med graviditet, og mange ønsker å opprettholde et høyt treningsnivå gjennom hele svangerskapet, sier hun.

Og nå får gravide toppidrettsutøvere den støtten de trenger fra forskningen. Babyen tar ikke skade av hardtrening viser resultatene fra «Strong Mama».

– Det ser ut til at disse kvinnene helt fint kan trene med både høy intensitet og tung styrketrening, og at det ikke påvirker fosteret negativt. De få tilfellene vi hadde av høy eller lav hjertefrekvens hos foster, ble de normalisert relativt raskt og vil ikke påvirke fosterets helse, forteller doktorgradsstipendiat Dalhaug.

– Vi så også at kvinnene fødte sunne, friske barn, legger hun til.

Dette er gode nyheter for Silje Solberg-Østhassel og andre toppidrettsutøvere som vil trene normalt, så lenge som mulig under svangerskapet.

– Nå ser vi jo at man kan pushe det ganske langt uten at det har noen påvirkning på fosteret. Så det er jo en trygghet i seg selv å vite det, sier landslagsmålvakten.

Magulas tror flere kvinner nå vil tørre å trene.

– Denne typen studier kan jo trygge de kvinnene som ønsker å være aktive, og de som driver med idrett, i at det er bra for mor og barn, at det er ingen nedsider ved det. Det er heller det motsatte, og at man kan stå enda stødigere i nettopp det, sier Magulas.

Raskere tilbake på banen

Etter forrige fødsel var Solberg-Østhassel tilbake i håndballmålet bare et par måneder senere, og rakk VM fire måneder etter at datteren kom til verden.

Denne gangen vil hun ta det mer med ro. Men keeperen håper å finne seg en ny klubb og planlegger å komme raskt tilbake i trening.

– Så lenge kroppen tåler det, og formen er fin, så er det mange fine helsemessige grunner til å skulle trene. Så lenge jeg kan, ønsker jeg også å holde kroppen i god form – også med tanke på at det er lettere å komme tilbake i form etter fødsel, sier Solberg-Østhassel.

Og nettopp dét er formålet med forskningen til Emilie Mass Dalhaug.

Resultatene fra den kan bety mye for en toppidrettsutøver.

– At man kan fortsette den treningen man har drevet med tidligere, lenger utover i svangerskapet, vil gjøre at man kan komme raskere tilbake etter fødsel, sier Dalhaug.