Lørenskog-saken: Det ukjente Italia-sporet

1 day ago 9

Dette spørsmålet står sentralt i etterforskningen og er et spor politiet jobber aktivt med å få svar på.

VG kan nå fortelle den ukjente historien om en datamaskin som havnet i søkelyset til norsk politi.

Helt siden desember 2018 – en drøy måned etter forsvinningen – har etterforskerne sendt flere rettsanmodninger til Italia for å finne ut mer om datamaskinen og hvem som kan ha brukt den.

Ifølge VGs opplysninger har norsk politi ønsket å foreta avhør i saken, men foreløpig har det ikke blitt gjennomført. Årsaken er at de har ventet på svar fra italienske myndigheter.

Anne-Elisabeth Hagen (68)

Politiet mener 68-åringen er offer i en drapsssak.

Dette politisporet handler om aktiviteter på kryptobørser, en konkret IP-adresse og et helt spesielt oppsett på en datamaskin.

Informasjonen etterforskerne fikk fra nettopp en kryptobørs var oppsiktsvekkende:

Hvordan kunne det ha seg at oppsettet på en datamaskin i Italia var svært lik – som et «fingeravtrykk» – av den som ble brukt i planleggingen av bortføringen av Anne-Elisabeth Hagen (68)?

Opprettet kontoer

Da Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra hjemmet sitt i Lørenskog 31. oktober 2018, lå det igjen et trusselbrev i huset med krav om nærmere 100 millioner kroner i løsepenger. Kravet skulle betales i kryptovalutaen Monero.

I tillegg fikk Tom Hagen en slags bruksanvisning for hvordan familien kunne kommunisere med forhåndsbestemte koder ved å betale små summer i kryptovalutaen Bitcoin.

Etterforskningen avdekket ikke bare at motparten hadde skaffet seg Bitcoin gjennom vekslingsbørsen Huobi, men at kryptokontoen var opprettet med identiteten til Ole Henrik Golf fra Mandal - som var stjålet - og e-postadressen ohgolf@mail.com.

Les også: Det stjålne passet

Denne adressen – som politiet mener tilhører motparten – ble også brukt til å opprette kontoer hos to andre vekslingsbørser, KuCoin og Binance.

Samtlige ble opprettet 10. juli 2018, og politiet mener dette var en del av motpartens forberedelser til forbrytelsen.

Norsk politi ba om all informasjon om brukerkontoene hos vekslingsbørsene.

VG er kjent med at en av vekslingsbørsene fant interessante opplysninger i sine databaser:

At enheten som hadde opprettet kontoen tilknyttet ohgolf@gmail.com etter alt å dømme også hadde registrert en annen brukerkonto.

«Fingeravtrykk»

Denne kontoen var opprettet med en e-postadresse fra tjenesten hotmail, og med det åpnet det seg helt ny informasjon:

Blant annet en IP-adresse, et mulig navn og en by i Italia.

Undersøkelser har vist at det ved opprettelsen av de to ulike brukerkontoene er brukt en datamaskin med det nøyaktig samme operativsystemet, de samme oppdateringene og innstillingene, samt den samme versjonen av nettleser.

Les også: De ukjente kryptosporene

Når oppsettet og likhetene er så store, kalles det et «fingeravtrykk».

Likevel anses ikke et slikt «fingeravtrykk» å være 100 prosent unikt, men ifølge VGs opplysninger har norsk politi gjort grundige undersøkelser av likhetene.

Etter det VG kjenner til, er konklusjonen at det er mer sannsynlig enn usannsynlig at det er den samme datamaskinen som er brukt.

Med andre ord: At den som opprettet brukerkontoen med hotmail-adressen også kan ha opprettet brukerkontoen med ohgolf@mail.com.

Viktig tidsrom

Politiet sitter også på informasjon for når de to brukerkontoene har vært aktive i kryptobørsenes systemer.

I den ene kryptobørsen hadde kontoen registrert på ohgolf@mail.com kun aktivitet i tidsrommet 7. juli til 9. juli 2018.

Kontoen registrert på hotmail-adressen var innlogget i samme tidsrom: 8. juli, 9. juli og 25. juli samme år.

På det tidspunktet hadde det ikke vært registrert innlogginger siden april, og etterpå tok det nesten et år til neste gang: Juni 2019.

Hotmail-kontoen hadde også registrert aktivitet i de to andre kryptobørsene i samme tidsrom:

På den ene fra 11. februar til 9 juli 2018.
På den andre fra 8. september 2017, og en innlogging 9. juli 2018. Deretter var det ingen aktivitet før 7. november samme år.

Starten av juli 2018 – altså nesten fire måneder før Anne-Elisabeth Hagen forsvant, er et svært viktig tidsrom, fordi etterforskningen har slått fast at flere planleggingsskritt skjedde da.

I høst uttalte politiet at de har en reell forhåpning om gjennombrudd i saken. Tidligere har politiet også bekreftet at de etterforsker konkrete personer og miljøer i Norge og utlandet.