Løp 161 kilometer på under ett døgn på Antarktis: – Verste natten i livet mitt

– Det er noe som er veldig moro, som du aldri ønsker å gjøre igjen, sier Roberto Sembiante i en video fra Reuters.

Sammen med Paul Johnson løp han 100 engelske mil, tilsvarende 160,9 kilometer på rett under et døgn.

Totalt brukte de to amerikanerne 23 timer, 22 minutter og 57 sekunder på distansen, hvor de løp en runde på drøyt fire kilometer gang på gang.

– Normalt sett så lærer du mye og vokser som person av ting som er veldig, veldig vanskelige. Men du må ikke gjøre det igjen, noe som er en velsignelse, sier Sembiante videre.

Johnson har over 300.000 følgere på Instagram og har delt mye med følgerne sine på sosiale medier, både før, underveis og etter. Til Reuters er han samtidig klar i oppsummeringen etter løpet:

– Det var den verste natten i livet mitt, sier han, om løpet som startet torsdag og ble avsluttet fredag.

Prislapp: Over 200.000 kroner

Ifølge arrangøren skal det ha vært ned mot 25 minusgrader. Bildene fra løpet viser også en tidvis sterk vind og de to forserte også rundt 2000 høydemeter totalt.

Kun 15 løpere deltok i løpet, hvor påmeldingsavgiften var på like i overkant av 200.000 norske kroner.

Løperne kunne underveis i løpet stoppe i en leir, hvor de kunne hvile og få i seg mat og drikke.

Lignende løp har vært arrangert tidligere og ifølge arrangøren er ukens løp den raskeste tiden på et løp på 100 engelske mil i Antarktis, med en forbedring av den tidligere rekorden med over en time.

– Heller 50 varmegrader enn 25 minusgrader

Ultraløping har de siste årene fått stadig større oppmerksomhet i Norge. To av de største profilene er Line Caliskaner og Simen Holvik. De har begge blant annet hevdet seg i det amerikanske ultraløpet Badwater, som arrangeres i nærmere 50 varmegrader.

– Det er ekstremt å delta i et slikt løp og være med og prestere. Jeg hadde nok helt sikkert klart å komme meg gjennom løpet, men jeg hadde ikke klart å prestere i den temperaturen. Jeg tar heller 50 varmegrader enn 25 minus, sier Caliskaner til NRK.

Hun beskriver det som typisk for et ultraløp at Sembiante satt igjen med følelsen av «aldri igjen» like etter løpet.

– Og så går det ikke veldig mange timer før man tenker: «Hmm, kunne jeg gjort det bedre? Vil jeg gjøre dette igjen?» Det kan hende at den beskrivelsen er godt gjeldende for denne typen løp, sier hun.

Holvik omtaler det hele som en «PR-jippo og et stunt», men legger til:

– Folk digger løp hvor det enten er kjempekaldt eller kjempevarmt.

Ble solbrent i ganen

Holvik forteller selv om den gangen han løp fra Kristiansand til Sirdal i februar 2021, fordelt over to dagsetapper. Da var det ned mot 20 minusgrader på vei opp mot Sirdal, hvor han underveis måtte inn på en butikk på Tonstad for å få med seg alt av tilgjengelige klær.

– Jeg endte opp med en barnelue, som bare hadde hull til ansiktet og med en dinosaurfigur på toppen. Den varmet veldig godt, sier han humrende.

Opprinnelig skulle han den gang også løpe videre til Stavanger, men en hevelse i leggen gjorde at han stanset.

– Jeg gikk til legen to dager etterpå. De sa det var en begynnende muskelnedbryting på grunn av kulden. Når det er kaldt, så trekker blodet nærmere kjernen. Da skal det ikke så mye til før du får noen problemer, forteller han.

En som har erfaring fra å løpe på Antarktis er Frode Lein. Han deltok i et 250-kilometersløp i Antarktis fordelt på flere etapper tilbake i 2016 og har vært med på en rekke ekstreme ultraløp.

Han påpeker at forholdene på Antarktis nå er på noe av sitt varmeste i løpet av året. Samtidig gjør det også at det er sol gjennom mye av dagen.

Lein forteller blant annet om at det sved i hele munnen da han spiste suppe under løpet i 2016. Grunnen: Han ble solbrent i ganen.

– Det mest utfordrende er sola. Den er så skarp, sier han.