Den lille kommunen Røyrvik, som ligger nordøst i Trøndelag, ser ut til å få et underskudd på hele 38 millioner kroner i 2024.
Hvis forbruket fortsetter ut året, så vil så mye som 28 millioner av dem bli brukt på bemanningsbyrå på sykehjemmet.
– Det er fordi vi sliter med å rekruttere til faste stillinger. Og vi har en del ressurskrevende, lovpålagte tjenester som vi må levere, sier ordfører i kommunen, Kennet Tømmermo Reitan.
Tirsdag vedtok et enstemmig kommunestyre et prøveprosjekt for å rekruttere helsearbeidere til fjellkommunen.
En del av det er å gi sykepleiere et lønnsløft på 200.000 kroner. For helsefagarbeidere øker de lønna med 100.000.
– Tanken med det er å kunne matche lønna de har fra bemanningsbyrå. Vi trenger sykepleiere, men også mange helsefagarbeidere, for å levere helt elementære tjenester til brukerne våre.
Kommunen har nylig fått beskjed om at de er satt på Robek-lista, i likhet med Røros:
Håper folk kommer flyttende
Reitan forklarer at kommunen betaler 1,6 millioner per sykepleier når de leier inn. For en helsefagarbeider er det snakk om nesten 1,3 millioner.
Ved å heve lønna vil de spare 400.000 kroner per årsverk, ifølge ordføreren.
Ordninga skal gjelde fra 1. november, og effekten håper han skal bli at Røyrvik får faste ansatte.
– Vi håper også at de flytter hit og at vi får innbyggervekst.
Naboordførere har uttalt til Trønder-Avisa at de er urolige for at kommunen skal lokke til seg deres ansatte.
Ifølge avisa vil en nyutdannet sykepleier få ei årslønn på 717.000 kroner i Røyrvik.
– Jeg har full forståelse for bekymringa. Men jeg har vært tydelig overfor dem at dette ikke er for å stjele den kritiske kompetansen de alle trenger. Vi skal være målrettet, og vi skal heller ikke starte lønnskrig. Men vi er nødt til å gjøre noe.
Ordføreren håper derimot å trekke til seg nyutdannede og folk fra vikarbyråene som kanskje har jobbet i kommunen tidligere.
Skal følge nøye med
Kenneth Sandmo Grip, fylkesleder i Sykepleierforbundet, beskriver det som tøft at kommunen satser.
– Dette er framoverlente politikere som har skjønt at minste lovlige lønn og knalltøffe arbeidsforhold ikke er rekrutterende på sikt, sier han i Politisk kvarter på P1.
– Nå har vi endelig en kommune som gjør tiltak. Vi kommer til å følge godt med i Røyrvik for å se om dette har en effekt.
Hege Mygland, avdelingsdirektør i KS, er ikke like imponert.
– Det er lett å forstå at en distriktskommune bruker lønn for å tiltrekke seg kompetanse. Men jeg er redd for at dette gir en kortsiktig effekt, og at det legges opp til en lønnsspiral både internt hos andre ansatte i kommunen og i nabokommunene rundt.
Samtidig synes hun at det er spennende og nødvendig at Røyrvik gjør grep for å få ned vikarbruken.
Hun og Sykepleierforbundet er enige om at faste stillinger er viktig for kvaliteten.
– Hadde vi kunne unngått dette hadde vi gjort det, sier Reitan.
– Mange kommuner snakker om eldrebølgen som kommer – men vi står midt i den med tanke på antallet eldre som trenger hjelp og hvor mange vi har til å passe på dem. Og det sliter vi med.
– Et ekstremt eksempel
– Røyrvik er et ekstremt eksempel, men særdeles interessant av tre grunner. Den er et frampek på det som er en lenge varsla krise.
Det sier Tone Sofie Aglen, politisk kommentator i NRK.
– For det andre viser dette det vi har hørt ei stund, at penger alene ikke løser et problem. Det ser vi når en kommune med litt over 400 innbyggere har nesten 40 millioner i underskudd.
Det tredje er måten Røyrvik velger å løse dette på, sier Aglen.
– Det er fullt forståelig, men sannsynligvis bare å løse et symptom på kort sikt. Det vil overraske meg veldig om dette øker attraktiviteten som arbeidsmarked. Det er stor fare for kannibalisering mellom kommunene.
Publisert 03.10.2024, kl. 05.25