LO-topp: – Det må mer penger på bordet

4 hours ago 2

Helene Skeibrok er favoritt til å ta over som leder for Fagforbundet.
Lav bemanning i helse- og omsorgssektoren er den største utfordringen, ifølge Skeibrok.
Flere lederskifter i LO betyr en ny æra for organisasjonen.
Skeibrok mener at økt satsing på hele og faste stillinger er nødvendig.

Helene Skeibrok (46) ligger an til å bli leder for LOs desidert største forbund, Fagforbundet, med en hær av 415.000 medlemmer i landets kommuner: En stor del av dem som jobber i landets 357 kommuner og 15 fylker.

Det nest største forbundet i LO, Fellesforbundet, har til sammenligning 175.000 medlemmer.

Fagforbundet har landsmøte i neste uke, hvor Mette Nord (66) går av etter å ha vært forbundsleder siden 2013.

Skeibrok er veldig klar på hva som er den største utfordringen:

– Landsmøtet skal vedta nytt handlingsprogram, men det er ingen tvil om at medlemmene våre har vært klare og tydelige på at det er lav bemanning som er den største utfordringen, spesielt innenfor helse og omsorg:

– De løper og løper mellom oppgavene, og har stadig dårlig samvittighet fordi de ikke får så god tid til brukerne som de ønsker og som brukerne fortjener.

Hun peker på barnehager og eldreomsorg.

– Folk løper beina av seg i helsevesenet, på sykehjem og på sykehusene. Konsekvensene av lav bemanning er høyt sykefravær. Det er synliggjort i barnehagene.

Hun sier at den lave bemanningen i barnehage og skole/SFO går på helsen løs.

– Det sliter ut folk, noe vi også ser på sykefraværstallene, og det blir en ond sirkel.

Litt mer om det her:

– Det er få på jobb i utgangspunktet, det settes ikke inn vikar ved sykdom, og slik bli det enda mer belastende for de som er på jobb, som igjen blir syke.

– Hva må gjøres?

– Kommuneøkonomien må styrkes.

– Hva tenker du om det i forhold til statsbudsjettet, hvor kommunene får 4,2 milliarder kroner neste år, etter 15 milliarder kroner økning i år, ifølge regjeringen?

– Det må mer penger på bordet hvis vi skal møte de utfordringene kommunene står overfor, når det gjelder barnehager og eldreomsorg spesielt.

– Det vil bidra til økte utgifter i offentlig sektor, som får de borgerlige partiene til å se rødt?

– Det må flere folk inn i helse og omsorgssektoren, fordi vi står overfor en kraftig vekst i behovet, spesielt på grunn av økningen i antall eldre fremover.

Nye folk i LO

LO er den mektige giganten i arbeiderbevegelsen, som foreløpig gjør sine konkurrenter som Unio, Akademikerne og YS til smågutter, spesielt knyttet til lønnsoppgjørene.

Og LOs makt i Arbeiderpartiet er stor. I viktige saker innenfor LOs felt – det er svært mange – blir det bråk hvis Ap-ledelsen ikke lytter til sin politiske venn, LO.

Men nå er det mange som spør om Støre og Stoltenberg får lettere motstand fra LO:

Alle de tre mektige lederne i LO: LO-leder Peggy Hessen Følsvik, Jørn Eggum i Fellesforbundet og Mette Nord i Fagforbundet har gått av i løpet av få måneder.

Inn har kommet for folk flest ukjente ferskinger: Kine Asper Vistnes som LO-leder, Christian Justnes i Fellesforbundet og i neste uke, trolig Helene Skeibrok i Fagforbundet.

– Vil man se et svekket LO fremover, når det er ferske folk som skal inn og gripe utfordringene når de gamle ringrevene forsvinner ut?

– Jeg mener man kan si at det blir et styrket LO med nye koster. Det er en tid for alt og det er bygget en god grunnmur. Vi skal bygge videre på den. De som er valgt inn i ledelsen skal med sine nye lag styrke LO. Det tror jeg bare er veldig bra og kan bli positivt, sier Skeibrok.

Kampen mot private aktører er stor, spesielt i offentlig sektor; stat og kommune.

Hun trekker frem to eksempler:

– I Nordre Follo mister renholdere Avtalefestet pensjon (AFP) fordi et privat selskap overtar. Rundt 30 renholdere over 55 år mister rundt en million kroner hver samlet sett.

– I Skien har ordføreren gitt klar beskjed klarsignal til administrasjonen om å legge ut tjenester på anbud. Denne trenden ser vi over hele landet der høyresiden styrer. Det er smålig og dypt urettferdig.

Litt mer om det her:

– Vi er ikke mot private aktører, men de ansatte skal ha gode lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår. Vi ser at flere høyrestyrte kommuner konkurranseutsetter og privatiserer. Da vet vi at lønns- og arbeidsvilkårene til våre medlemmer blir dårligere, sier hun.

Hun har en sak til, hvor hun legger frem tall hun mener er alarmerende.

– Jeg brenner veldig for hele og faste stillinger. Jeg klarer ikke å forstå at arbeidsgivere i offentlig virksomhet lyser ut deltidsstillinger og skylder på at folk ønsker å jobbe deltid, sier hun og dunker dokumentasjon i bordet:

– For helsefagarbeidere er det bare 28 prosent av stillingene i kommunene som er utlyst som hele stillinger. 72 prosent er delstillinger. Det er en ukultur som jeg skal gjøre hva jeg kan for å gjøre noe med.

– Det er noe som regjeringen kan gjøre noe med det?

– Ja, det kan de og det skal de, men det er også den enkelte arbeidsgiver ute i kommunene og på sykehusene, som må ta ansvar. De bør se til Heim kommune, som kun lyser ut hele stillinger. Det skjer etter at kommunens politikere, administrasjon og de tillitsvalgte har gått sammen og satset.

Hun legger til:

– Det er kvinnfolk det er snakk om, i stor grad. Det er dem som rammes.

Helene Skeibrok Helene Skeibrok Hun var leder for Fagforbundet Innlandet før hun ble nestleder i forbundet sentralt. Før hun leder for Fagforbundet Innlandet hadde hun en rekke tillitsverv på fylkesnivå. Hun har fagbrev som omsorgsarbeider (tilsvarende helsefagarbeider), og har jobba i hjemmesykepleien i Hamar kommune. Hun startet som mange andre med en liten stilling (13,15 prosent) som etter flere etapper ble til 75 prosent stilling, før hun ble fulltids frikjøpt tillitsvalgt.har vært nestleder i Fagforbundet siden 2022. Hun har vært kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Hamar i to perioder. Hun har også, som nestleder, ledet valgkampen i Fagforbundet.

Mer om henne her:

Hun bodde sine første fire år i Mandal, men har siden bodd i Hedmark, mest på Hamar hvor hun bor i dag. Hun har en 75 prosent stilling i hjemmesykepleien i Hamar, som hun har permisjon ifra.

– Ungene, to jenter, er 12 og 15 år.

Mannen er kroppsøvingslærer på en videregående skole i Brumunddal.

– Hva har du av hobbyer; hva gjør du på fritiden?

– Da prioriterer jeg barna og familien. Har jeg litt ekstra tid – og det har jeg altfor sjelden – så er det jeg liker å gjøre å fiske. Det er veldig avkoblende.

– Hva er den største fisken du har fisket?

Hun ler.

– Det vet jeg ikke; jeg slipper de fleste ut igjen. Jeg fisker som regel fra land i Åkersvika ved Mjøsa, og da går det mest i abbor og gjedde.

– Øl eller vin?

– Øl.

– Ikke vin til mat?

– Til nød; når det ser bedre ut med vin enn øl.

– Krevende

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran ser problemet.

– Mange kommuner står i en krevende situasjon og må gjøre tøffe prioriteringer. Nettopp derfor fikk kommunene og fylkeskommunene i 2025 en realvekst i frie inntekter på om lag 15 milliarder kroner. Det er den største økningen i nyere tid.

Men vil ikke love mer penger utover de 4,2 milliarder de foreslår i statsbudsjettet, som kommer på toppen av 1,6 milliarder kroner i revidert budsjett i vår.

– Sammenlignet med 2025-budsjettet foreslår vi dermed en økning på 5,8 milliarder kroner. Og så er det opp til den enkelte kommune å prioritere innenfor den økonomiske rammen de har, og ha god økonomistyring for å holde balanse i kommuneøkonomien.

Han legger til:

– Vi har satt ned en kommunekommisjon som skal se på hvordan vi kan redusere det statlige styringstrykket og øke det lokale handlingsrommet. Gode lokale løsninger krever et godt samarbeid mellom kommunen, de ansatte og brukerne av ulike tjenester.

Read Entire Article