Livet etter ferien

Et av de sikreste tegnene på ferie er bilder på sosiale medier av åpne bøker på kritthvite strender og i vakre solnedganger. Vi vil gjerne vise at vi leser bøker. Da fremstår vi smarte og reflekterte.

Sannheten er at du faktisk blir litt klokere av å lese. Så det bør du gjøre mer. Også etter ferien.

Likevel går det nedover med lesinga i Norge. Vi leser mindre selv, og vi leser mindre for barna våre. Vi blir stadig dårligere til å lese, og denne negative utviklingen har pågått lenge.

Når lesingen forsvinner, mister vi noe viktig. Bøker er nemlig en av de viktigste kildene til nye ideer og kreativitet. Og det er noe vi kommer til å trenge masse av i årene fremover.

Lesing er en investering

«Jeg får ikke lest som mye som jeg gjerne vil», er det noen som sier. Sannheten er at du får lest akkurat så mye som du vil. Det er bare at du heller vil gjøre andre ting. Lesing må det settes av tid til. På samme måte som pianospilling, trening eller tid med familie.

Det er en investering. Men det er en investering som gir både umiddelbar og langsiktig avkastning.

Den umiddelbare er den du får med en gang: lesegleden. Og den kan komme på mange måter, enten det er gleden av å forsvinne inn i en fengslende roman, kjenne inspirasjon fra en gripende biografi, eller ved å lære noe nytt fra en fagbok.

Den langsiktige avkastningen er enda bedre. Lesing utvikler oss og fremmer konsentrasjonsevne og hukommelse. Og det gjør oss mer empatiske.

Lesing gir oss nemlig innsikt i andres tanker på en helt unik måte. Vi «låner» en fortellerstemme som ikke er vår egen, og dermed øver vi oss, ubevisst, på å forstå andres ståsted og synspunkter – en evne vi gjerne skulle hatt mer av i verden. Spesielt i den tiden vi lever i nå.

Dampende romantikk og tørre fakta

Så kunne jeg også ha nevnt at lesing reduserer stress, utvikler språket ditt, forebygger demens, forbedrer søvn og en rekke andre ting. Men det gjør nok ikke at du finner frem en bok.

Det er lesegleden som er nøkkelen til å komme i gang. Så bare les. Uansett hva det er. Du trenger ikke starte med Dostojevskij, Hamsun eller de hippeste bestselgerne.

Forsvinn inn i den særeste fantasyserien, eller les for å stimulere den nerdete interessen din for fugler, historie eller kakebaking. Eller dampende kiosklitteratur. Bare les. Så blir det fort mer lesing.

Og neste sommer kan du kanskje legge ut bilde på sosiale medier av at du leser Dostojevskij på stranda, fordi du har oppdaget gleden i den klassiske litteraturen. Eller du kan la være – og heller lese Harry Potter en gang til.

Don´t judge a book by it´s cover

For at lesing skal bli gøy, må du ha tilgang til god litteratur. Ta deg derfor en tur på biblioteket og lån med deg to poser bøker. Spør etter anbefalinger fra de ansatte, eller ta med de bøkene som er utstilt.

Ta bøkene med hjem og les i ti minutter. Hvis boka du begynner på ikke er gøy, så gå videre til neste. Det er nemlig slik at hvis du tror du ikke liker å lese, har du bare ikke funnet riktig bok enda.

Og lån bøker til ungene dine. Hvis de ikke velger noen selv, velg for dem og legg bøkene på stuebordet. Så vil nysgjerrigheten ofte gjøre at de blir lest. I alle fall hvis du skrur av internett for en liten stund.

I tillegg kan du betale ungene for å lese bøker, i stedet for å gi dem ukepenger for husarbeid. Jo mer de leser, jo gøyere vil det bli å lese. Og da skapes det gode lesevaner.

En kultur for lesing

Men vi voksne må gå foran med et godt eksempel. Barn må se oss lese, og bli vant til å se voksne med bøker.

Sørg for at du alltid har med en bok i sekken på bussen eller T-banen. Da vil alle på bussen tenke at du er ekstra smart som leser en bok i stedet for å se på telefonen. Men les på skjerm hvis det er det du foretrekker.

Og selv om du egentlig ikke er smartere enn alle de andre på bussen, så kan du kanskje bli det – hvis du fortsetter å lese.