«Liv» ble angrepet på jobb – kommunen fikk bot

Klokka er snart 09.00 en tirsdag i februar i fjor.

Miljøterapeut «Liv» er på en runde for å gi medisiner til beboerne som trenger det.

Menneskene hun besøker sliter med psykisk helse, noen også med rus. De bor i kommunale boliger i bydel Nordre Aker i Oslo.

Idet hun er ferdig med et besøk, kommer en annen beboer ut døra.

Uten forvarsel angriper han Liv bakfra. Hun deiser ned i steingulvet, og får flere spark i hode og kropp.

Med et brukket kinnbein og hjernerystelse mister hun bevisstheten, der hun ligger omringet av sitt eget blod.

Alene under angrepet

Etter drapet på miljøarbeider Tamima Nibras Juhar (34) er det satt et sterkere søkelys på sikkerheten til ansatte som jobber med sårbare mennesker innenfor felt som barnevern, rus og psykiatri.

Tamima var alene på jobb da hun ble drept. Arbeidsgiver Gemt AS etterforskes nå for mulig brudd på Arbeidsmiljøloven.

Miljøarbeider Liv var også alene da hun skulle gi medisiner til beboerne, som ansatt i Oslo kommune.

«Liv» har et annet navn, men vil være anonym av hensyn til de sårbare menneskene hun jobber for. NRK kjenner hennes identitet.

Fikk bot

– Jeg hadde ikke blitt angrepet om vi hadde vært to mennesker der. Det hadde ikke beboeren turt, tror Liv i dag.

Men hun klandrer ikke sin nærmeste leder. De var i gang med å få på plass gode sikkerhetsrutiner, forteller hun.

Det ble uansett for seint.

I april i år fikk Oslo kommune en bot på 500.000 kroner etter angrepet på Liv.

Slik så deler av boten til Oslo kommune ut.

Slik så deler av boten til Oslo kommune ut.

Kommunen ble anmeldt av Arbeidstilsynet etter hendelsen, og politiet fant to brudd på Arbeidsmiljøloven:

1. Manglende risikovurdering på arbeidsplassen.
2. Oslo kommune hadde heller ikke sørget for nødvendig opplæring og øvelse i forebygging og håndtering av vold og trusselsituasjoner.

– Har svart ut alle avvik

– Bydelen beklager på det sterkeste hendelsen og de følgende det hadde for den ansatte.

Det sier Dag Westby, avdelingsdirektør for tilrettelagte tjenester og psykisk helse i bydel Nordre Aker, hvor Liv er ansatt.

Det var allerede påbegynt et omfattende arbeid knyttet til sikkerhet for ansatte og miljøet forut for hendelsen, forklarer avdelingsdirektøren.

Likevel var bydelen i hovedsak enig i manglene som Arbeidstilsynet påpekte, og de valgte derfor å vedta forelegget.

Westby forklarer at bydelen i etterkant av hendelsen har jobbet mye med å sikre ansatte mot vold fra brukere.

– Særlig gjelder dette for alenearbeid. Alle ansatte gjennomfører rutinemessig øvelse i håndtering av vold og trusler.

Bydel Nordre Aker har svart ut alle avvik fra Arbeidstilsynet i etterkant av hendelsen, legger han til.

Finner brudd etter brudd etter brudd

Tall fra Arbeidstilsynet viser at Livs arbeidsplass er langt fra den eneste med mangler som går på de ansattes sikkerhet.

Fra 2015 til i dag har Arbeidstilsynet gjennomført 6.634 tilsyn som har handlet om vold og trusler.

I hele 71 prosent av tilsynene er det avdekket brudd.

– Og vi har fulgt opp med minst én reaksjon i 62 prosent, sier seksjonsleder Rosmari Johnsen.

Manglende kartlegging og risikovurdering er noe av det de oftest gir pålegg på.

De siste tre åra har Arbeidstilsynet gjennomført 150 tilsyn som spesifikt handler om alenearbeid.

– I disse tilsynene har vi gitt 81 varsel om pålegg og gjort 74 vedtak om pålegg om risikovurdering av alenearbeid, sier Johnsen.

Tallene gjelder for alle næringer, men sosialarbeidere er størst representert når det gjelder vold og trusler.

Det samme viser de nyeste tallene fra Statens arbeidsmiljøinstitutt:

Mens 5 prosent av alle sysselsatte oppgir at de har blitt utsatt for vold det siste året, er tallet for vernepleiere/sosialarbeidere på hele 26 prosent.

Det vil si at over en fjerdedel av denne yrkesgruppen oppgir at de er blitt utsatt for vold på jobb.

– Bagatelliseres til det får fatale konsekvenser

Fellesorganisasjonen (FO) er sosialarbeideres største fagforeningen.

Sikkerhet på jobb er det «alle» snakker om nå, forteller de.

– Vold og trusler mot sosialarbeidere bagatelliseres til det får fatale konsekvenser, da ønsker man en grundig undersøkelse og tiltak, selv om man kan ha meldt avvik om farlige situasjoner i lang tid, sier FO-leder Marianne Solberg.

En utfordring for dem som jobber i barnevern, rus- eller psykiske helsetjenester er at de jobber med sårbare mennesker, og at en situasjon raskt kan eskalere, forklarer Solberg.

– Derfor har vi vært tydelig på at det må ligge grundige faglige og risikomessige vurderinger til grunn før noen skal kunne jobbe alene på natt eller i andre situasjoner hvor det er forhøyet risiko for vold.

– Fryktelig alene

Liv var sykemeldt i åtte måneder etter angrepet.

Det har kostet å komme tilbake til jobben som miljøarbeider.

– Det første halvåret var superslitsomt, jeg var i høy beredskap hele tiden.

Hun forteller at hun er fornøyd med hvordan arbeidsplassen har agert etter hendelsen.

– Nå har vi økt grunnbemanningen, og vi skal være to når vi deler ut medisiner.

Hoven og forslått: Slik så «Liv» sitt ansikt ut etter angrepet.

Hennes opplevelse er ikke viktig som en enkeltstående hendelse, mener Liv.

Men angrepet viser hva som kan skje om man jobber alene i yrker som hennes.

– Det er lite som skjer, men når det skjer noe så er man fryktelig alene, sier hun.

Ikke forbudt i seg selv

Alenearbeid er ikke forbudt i seg selv, sier Rosmari Johnsen i Arbeidstilsynet.

– Likevel kan kravet om at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig i noen tilfeller føre til at alenearbeid er forbudt.

Fellesorganisasjonen forklarer at arbeidsgiver er forpliktet å sikre et arbeidsmiljø som er fullt forsvarlig.

– Helt konkret innebærer det å gjennomføre risikovurderinger av faren for å bli utsatt for vold eller trusler, sier FO-lederen.