Lite kunnskap om skeive kan føre til diskriminering

Rapporten bygger på intervjuer med et utvalg ledere og ansatte i helse- og omsorgssektoren, barnehager, barnevern og rus og psykiske helsetjenester i åtte små og store kommuner i Agder. Flere svarer at de har for lite kompetanse på skeiv tematikk. Mange ønsker mer opplæring, men vet ikke hvem som har ansvaret for å gi den. Samtidig finnes det få retningslinjer og systematisk arbeid med kjønns- og seksualitetsmangfold i kommunene.

Resultatet blir en praksis der ansatte i møte med skeive mennesker ofte handler på magefølelsen. Da øker risikoen for ubevisst diskriminering.

«Vi gjør jo ikke forskjell på folk»

Et av funnene i rapporten er at mange opplever at de jobber inkluderende og behandler alle likt. Likevel viser funnene at de blir usikre i møte med konkrete situasjoner knyttet til kjønns- og seksualitetsmangfold.

En av informantene i rapporten oppsummerer det slik:

«Vi har nok mye vi trenger å vite, som vi ikke vet at vi trenger å vite.»

Dette er en viktig erkjennelse. Uten spesifikk kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold kan ansatte ubevisst videreføre praksiser som oppleves som ekskluderende. Ikke fordi de ønsker å forskjellsbehandle, men fordi de ikke er bevisste på hvordan ulike mennesker kan oppleve tjenestene.

En plikt få kjenner til

Likestillings- og diskrimineringsloven slår fast at offentlige myndigheter har en likestillingsplikt. Dette betyr at kommunene skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering i sine tjenester. Både internt på arbeidsplassene, men også utadrettet i møte med brukerne av tjenestene.

Men hvordan skal ansatte og ledere følge en plikt de knapt kjenner til?

Blant de kommunalt ansatte vi har intervjuet, var det få som var kjent med likestillingsplikten. Mangel på retningslinjer og systematisk arbeid betyr at det ofte er opp til den enkelte ansatte å vurdere hvordan skeive tjenestemottakere møtes. Det kan føre til store variasjoner – ikke nødvendigvis ut fra faglige vurderinger, men ut fra den enkeltes erfaringer, kunnskap og holdninger.

Ansatte vil lære

På tvers av sektorene uttrykker ansatte i studien et ønske om mer kompetanseheving om kjønns- og seksualitetsmangfold. De etterlyser kurs, veiledning og mer undervisning i de ulike utdanningene. De vil ha tydelige retningslinjer og arenaer for refleksjon og bevisstgjøring.

Når ansatte selv etterspør kompetanse, er det et tydelig signal om at de ønsker å gjøre en god jobb. Det gir et sterkt utgangspunkt for kommunene til å ta grep og sikre mer inkluderende tjenester.

Kommunene må ta likestillingsplikten på alvor og sørge for at ansatte får den kunnskapen de trenger for å møte alle tjenestemottakere på en trygg og likeverdig måte. Likeverdige tjenester kan ikke være et individuelt ansvar – det må være en forankret del av kommunens praksis.

God vilje er en viktig start, men levekårsundersøkelser som inkluderer skeive viser at kompetanse er avgjørende for at skeive tjenestemottakere skal kunne møte offentlige tjenester med tillit, uten frykt for å bli misforstått, usynliggjort eller møtt med ubevisst diskriminering.

Gratis kompetanseheving

I år finnes det en mulighet til å styrke denne kompetansen uten kostnad. Senter for likestilling ved UiA tilbyr i 2025 gratis kompetanseheving til alle kommunale tjenester i Agder, med støtte fra Agder fylkeskommune.

Dette gir kommunene en unik anledning til å sikre at deres ansatte får den nødvendige kunnskapen til å møte skeive tjenestemottakere på en trygg og inkluderende måte. Når kompetanse etterspørres, er det et ansvar å sørge for at den blir tilgjengelig.