Leserens foreldre ble demente: – Alle har gevinst av å forebygge, svarer fastlegen.
Publisert: 02.10.2025 12:52
Spørsmål: Jeg er en mann i 40-årene – livredd for å utvikle demens, slik begge mine foreldre gjorde. Jeg trener, spiser sunt og holder fast på gode vaner for å redusere risikoen.
Kan jeg målrettet «trene opp» hjernen for å forebygge demens, for eksempel ved å løse sudoku, spille sjakk på nett eller lære fransk? Nå har jeg begynt å abonnere på en hjernetrim-app og løser oppgaver daglig. Har det noe for seg?
Fastlegen svarer:
Kaveh Rashidi
Kaveh Rashidi er Aftenpostens fastlege og svarer på dine spørsmål om fysisk og mental helse, trening og ernæring.
Skriv til: kavehrashidi@gmail.com. Bidrag som kommer på trykk, blir anonymisert.
Demens er blant lidelsene nordmenn frykter aller mest. Følelsen av å kunne miste seg selv er skremmende, og det er også krevende for pårørende.
Du gjør allerede det som har størst effekt. Spørsmålet er om du kan gå et skritt videre og trene selve hjernen. Hjernen er ikke en muskel, men den fungerer som en: Den responderer på stimuli, vokser av utfordringer og svekkes når den ikke brukes. Svaret finner vi i den nyeste forskningen.
Hvorfor får noen demens?
En stor, internasjonal rapport publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet i 2024 ga oss det beste svaret vi har, på hva som forårsaker demenslidelser og hvordan man kan forebygge.
Genetikk har naturligvis mest å si. Men uavhengig av gener vil valgene dine ha stor betydning for når sykdommen eventuelt bryter ut og hvor uttalt symptomene blir. Med andre ord: Alle har gevinst av å forebygge.
Rapporten konkluderer med 14 tiltak som har betydning. Disse tiltakene reduserer også risikoen for en rekke andre sykdommer.
1. Hørselstap: Dårlig hørsel kan føre til sosial tilbaketrekning og mindre hjernestimulering. Bruk av høreapparat reduserer risiko.
2. Synstap: Svekket syn gjør at hjernen mister viktige sanseinntrykk. Briller, linser og øyebehandling er viktig.
3. Depresjon: Langvarig eller gjentatt depresjon øker risikoen for demens. Behandling reduserer faren.
4. Hjerneskade: Hodeskader, spesielt gjentatte, kan gi varige endringer i hjernen. Hjelm og forebygging av fall er viktig.
5. Røyking: Sigaretter skader blodårer og øker risikoen for demens. Slutt gir rask helsegevinst.
6. Høyt alkoholforbruk: Alkohol skader både hjerneceller og blodårer. Et glass mindre reduserer risikoen.
7. Diabetes: Høyt blodsukker over tid skader hjernens små blodårer. God behandling reduserer faren.
8. Høyt blodtrykk: Øker risikoen for hjerneslag og mikroskader på hjernen. Blodtrykkskontroll er oppnåelig hos nesten alle med høyt blodtrykk.
9. Høyt LDL-kolesterol: Mye av det farlige kolesterolet fremmer åreforkalkning som skader hjernen. Sunn livsstil og medisiner kan senke nivåene.
10. Fedme: Høy kroppsvekt belaster blodårer og øker risiko for demens. Vektreduksjon har stor effekt.
11. Fysisk inaktivitet: Manglende aktivitet svekker både blodtilførsel til hjernen og mental helse. Regelmessig trening beskytter.
12. Sosial isolasjon: Ensomhet fratar hjernen stimuli og øker stresshormoner. Sosialt samvær er en beskyttende faktor.
13. Høy luftforurensning: Forurensede partikler kan skape betennelse i hjernen og blodårene. Ren luft er nøkkelen.
14. Lav utdanning: Lite skolegang tidlig i livet gir hjernen færre «reserver» å tære på. Livslang læring kan motvirke noe av risikoen.
Listen er altså svært lang, og det er kanskje på det siste punktet at ditt forslag om hjernetrim kommer inn.
Nøtter for hjernen
Store studier viser at hjernetrening alene ikke hindrer demens, men kombinert med andre tiltak gir det en liten, men målbar effekt.
Du trenger ikke bare å løse sudoku, spille sjakk eller lære et nytt språk. Kjør uten GPS, puss tennene med feil hånd eller prøv en ny hobby.
Det som ser ut til å hjelpe mest, er å stadig utfordre hjernen med noe nytt og krevende. Det å gjøre noe man er dårlig på, og blir bedre i, er spesielt gunstig.
Apper er jeg skeptisk til. Kommersielle krefter har en tendens til å love mer enn de kan holde, og selger ved å spille på befolkningens frykt for sykdom. Men en app kan være så mangt, så selvfølgelig er det mye potensial for god helse der også.
Trenger glede like mye som trening
Alle disse rådene handler om å redusere risiko. Men pass på at jakten på å unngå en fremtidig lidelse ikke gjør livet her og nå til en lidelse. Uansett hva du velger, bør gleden være hovedgrunnen.
Sitt i parken og kos deg med sudoku. Finn en sjakklubb som utvikler hobbyen din. Ta med en venn på spanskkurs. Da får du maksimal gevinst for både hjerne, kropp og sjel.
Fastlegens podkast
Hver uke tar Kaveh Rashidi opp spørsmål fra lytterne. Lytt her.