
Behovet for mat øker. Både matbanken og suppekjøkkenet har fått dobbelt så lange køer på få uker, ifølge kirken i Kingsville.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKBarna som kommer til kirkens kveldsprogram spør først om én ting: – Hva er det til middag?
Køen kan begynne flere timer før matutdelingen åpner. Bilene står tett på parkeringsplassen utenfor kirken i det sørlige Texas.
Noen har ventet fire timer. De kan få en liten kasse mat og kanskje et stykke kjøtt.
– Du skulle tro folk ikke ventet så lenge for så lite. Men det sier noe om behovet, sier pastor Steve Martinez i Kingsway familiekirke.
Pastor Steve Martinez beskriver økende behov for mathjelp. Kirken får donasjoner fra lokale butikker og givere.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKHver uke deler kirken ut mat til over 300 familier. NRK var til stede da det var suppekjøkken, kun for barn.
Kirken i Kingsville reiser rundt med små busser i nabolaget og henter barn som har meldt seg på.
– For noen av dem er dette dagens eneste måltid, forteller pastoren.
På starten av året lagde hun mat til rundt 30 barn. Nå kommer 70 barn innom kirken for å få varm middag, anslår kirken.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKKirkens kveldsprogram for barn er spesielt populært de dagene det deles ut mat.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKRundt 20 barn i hver buss. Kirken tar flere turer i nabolaget når suppekjøkkenet er åpent.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK
Frivillige på kjøkkenet opplever økt pågang. De anslår at køen har doblet seg fra rundt 30 til 70 barn.
Kingsville er et konservativt og fattig arbeidsklasseområde.
Kirkens opplever økt trykk når det er matutdeling.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKDenne delen av det sørlige Texas har tydelig latinamerikansk preg. Tre av fire innbyggere er spansktalende, og latinamerikanere er den største folkegruppen.
Tro mot Trump
Donald Trump vant stort her, men etter ett år med nytt styre, begynner folk å merke nye utfordringer.
– Folk ringer hele tiden: Har dere mat i dag? Har dere mat? forteller pastor Martinez.
President Trump bestilte en hamburger da han var innom Texas nylig. Mens matkøene vokser, står Trump fortsatt sterkt i områdene som merker presset hardest. Men Trump er ikke på stemmeseddelen under høstens mellomvalg.
Foto: APHan vil ikke fordele skyld, koble inn politikk, men beskriver det som en «sosial krise».
- Det er skjult fattigdom
- prisene på de fleste varer har økt
- minstelønnen står stille på rundt 70 kroner timen
- mange må ta ekstrajobber som gjør at barn ikke har en voksen rundt seg
Samtidig er Kingsville et område med mye rus og problemer, forteller forstanderen Edwin P. Cann.
Forstander Edwin P. Cann vil anbefale folk å stemme etter bibelske prinsipper. Han mener Trump har gjort mange feil, men fortsatt innfrir løfter.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKDe fleste her er Trump-tilhengere, men noen i menigheten er blitt i tvil, spesielt etter deportasjoner og immigrasjonspolitiets aksjoner i nabolagene.
– Når folk i menigheten spør, blir de oppfordret til å stemme etter bibelske prinsipper. Det betyr en stemme til kandidater som er imot abort, de som mener folk skal arbeide og de som vil motarbeide moralsk forfall, sier Cann.
Han mener president Trump har gjort flere feil, men fortsatt er den som jobber for å innfri valgkampløfter.
Den store fryseren har noen kjøttstykker, men resten av rommet er tomt for tørrvarer, frukt og grønt.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKDet nye «gullet»
I matbankens fryser ligger kjøttstykker mens resten av lagerrommet er tomt.
Prisene på kjøtt gjør at det oppleves som en luksusvare.
– Når vi gir bort kjøtt, er det som å gi gull. Et stykke ville kostet 200–300 kroner i butikken, sier pastor Martinez.
Økonomien smelter
Noen timer sør, nær grensa til Mexico, serveres iskrem med smak av mango, pecan og rompope.
Det er den meksikanske familiens tradisjonelle oppskrifter som brukes.
Daisy Alcazar og mannen Gerardo driver isbutikken i grensebyen Brownsville. Isen selges over disk og i flere butikker i Texas. Daisy mener ICE skremmer bort kundene.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKFor innehaver Daisy Rodriguez og mannen Gerardo er isbutikken et lite stykke av den amerikanske drømmen.
De er blitt blant de mest populære isleverandørene i folkerike Texas.
Daisy og Gerardo Alcazar er småbedriftseiere i Brownsville. Fruktisen de lager, selges i flere butikker i delstaten, men salget over disk er i ferd med å smelte.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKButikken de driver ligger i grensebyen Brownsville.
Det lukter søtt og sommerlig innendørs, mens elva Rio Grande slynger seg som en politisk og fysisk grense mellom USA og Mexico.
Fruktis på tradisjonelle oppskrifter er en del av kulturen i det sørlige Texas.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKDet siste året har noe endret seg.
– Du går på trening, du går i kirken – og plutselig er folk du er vant til å se, blitt borte, sier Daisy Rodriguez.
Folk blir stanset for mindre trafikkforseelser. En baklykt som ikke virker. En bil uten frontskilt. Så kommer en annen bil. Personen forsvinner. Bilen står igjen.
På Facebook dukker det opp bilder: «Vet noen hvem denne bilen tilhører? Sjåføren ble hentet.»
Den tidligere barneskolelæreren forteller om familiemedlemmer som blir stanset og en hverdag preget av frykt.
– Før var vi redde for kartellene i Mexico. Nå kommer frykten fra amerikanske myndigheter.
Iskrembutikken har vært et møtested for lokalsamfunnet og en del av identiteten i en by der flertallet har meksikansk bakgrunn. Nå svikter kundene av frykt for immigrasjonspolitiet ICE.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKSmåbedrifter kalles ofte «ryggraden i amerikansk økonomi».
Nå opplever isbutikken at kundene forsvinner. Omsetningen er blitt halvert.
– Folk lever fra lønnsslipp til lønnsslipp. Iskrem er blitt en luksusvare.
Samtidig presses prisene opp av tollsatser, svingende importpriser og dyrere råvarer.
– Hver gang vi bestiller fra utlandet, får vi nye priser. Marginene forsvinner. Fortsetter det slik, er det kroken på døra for oss, sier Daisy Rodriguez.
Daisy Alcazar frykter at hun må stenge iskrembutikken.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKLatino-velgere i bevegelse?
Texas har de siste årene vist tegn til politisk bevegelse, også blant latino-velgere. Mange stemte republikansk sist i håp om bedre økonomi og sterkere grensekontroll.
Nå merker Daisy Rodriguez en annen stemning.
– Jeg føler at vi alle vifter med flagget på halv stang. Vi er i fare. Vi lider, sier hun.
Hun tror flere vil møte opp i valglokalene neste gang.
– Mange i vårt miljø har tenkt at stemmen deres ikke betyr noe. Men hvis vi ikke snakker, hvis vi ikke stemmer, har vi ikke noe fellesskap igjen.
For henne handler det mindre om partipolitikk og mer om retning.
– Dette handler om å redde demokratiet. Om hvem som faktisk får være en del av det.
– Folk holder seg hjemme
Advokat Louis Sorola ser det samme – fra rettssalen.
– Det største som har endret seg det siste året er svekkelsen av rettssikkerheten, mener han.
Advokat Louis Sorola tror flere latinovelgere kommer til å delta i kommende valg.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKSorola peker på at immigrasjonsmyndighetene i større grad griper inn uten rettskjennelser.
– Folk blir stoppet og pågrepet uten den prosessen de har krav på. Det skaper frykt, ikke bare blant papirløse, men i hele miljøet.
Han forteller at konsekvensen er at folk holder seg hjemme. Markeder og møteplasser tømmes.
– Jeg har klienter jeg må råde til å ikke møte opp i retten, fordi de risikerer å bli pågrepet på parkeringsplassen, sier Sorola til NRK.
Også advokaten i Brownsville ser tegn til politisk bevegelse, ikke blant de eldre, men de yngre som stemte på Trump.
Advokat Louis Sorola og medhjelper Natalie Lapsley går gjennom saksmappene for saker som skal opp i retten neste dag.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK– Mange stemte i håp om strengere kontroll mot de «verste». Nå opplever de at politikken rammer deres egne familier.
Mellomvalget i USA er først i november. Da skal nye folkevalgte sendes til Washington.
Det er ventet at spørsmålene som reises i det sørlige Texas, om økonomi, identitet og immigrasjon, kan være med på å avgjøre hvem som får kontroll over kongressen.
Utenfor kirken i Kingsville er det ett spørsmål som fortsatt går igjen:
– Hva er det til middag?
Publisert 29.03.2026, kl. 11.07


















English (US)