Lei av norskpakistanere som vil «kneble» debatten: – Mer moralpoliti enn noe annet

– Det som skjedde på Furuset bibliotek da Abid skulle fortelle om boka si, er helt håpløst, sier Arina Aamir.

19-åringen møter oss på Furuset. Like ved biblioteket. Hvor Venstre-politiker Abid Raja hadde en ubehagelig opplevelse fredag 1. november.

Han ble to ganger avbrutt av menn i publikum. En av dem gikk mot scenen hvor Raja sto, og måtte stoppes.

Dette førte til at Raja fikk livvakter fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Han har også vært i avhør.

Aamir mener hendelsen er et eksempel på en dyster tendens: at folk med minoritetsbakgrunn som tar opp problemer blant minoriteter møtes med sterke reaksjoner.

– Da får vi stadig færre med vår bakgrunn, med minoritetsbakgrunn, som tør å ta et oppgjør med de ukulturene som finnes i minoritetsmiljøene. Og det er veldig synd.

«Bør bli hengt»

19 år gamle Aamir har kjent dette på kroppen selv.

– Jeg har opplevd dødstrusler, jeg har opplevd å bli hengt ut i offentlige grupper med flere tusen medlemmer, jeg har opplevd å bli latterliggjort.

Først som 16-åring, da hun skrev en kronikk som var kritisk den islamfiendtlige gruppa SIAN.

Da ble hun møtt med en vegg av hets, og fikk trusler. Blant annet fra nynazister. Aamir valgte å anmelde meldingene til politiet.

Så et drøyt år senere, da hun i Dagsnytt 18 tok til orde for forbud mot bruk av nikab og burka. Nok en gang fikk hun innboksen full.

Denne gangen var det andre muslimer som raste.

Hetsen ble så alvorlig at hun var redd for å ta T-banen, sier hun. På vei til stasjonen dekka hun til ansiktet sitt for å ikke bli gjenkjent.

– For jeg var så redd for at noen skulle fysisk angripe meg, etter den mengden hets jeg fikk.

Under kan du se noen av meldingene hun mottok da:

Henlagt av politiet

Også denne gangen anmeldte Aamir. Som i første runde ble saken henlagt.

– Når det er såpass store mengder hets og trusler, så mener jeg at politiet burde ta det på alvor. Til tross for alder, for mye av dette var da jeg var mindreårig, sier Aamir.

Saken ble henlagt før hun engang var blitt kontakta for en prat eller et avhør, sier 19-åringen.

– Det mener jeg er en urettferdig behandling, bare fordi man ikke har en høy nok posisjon i det norske samfunnet.

Lokalpolitikeren har ikke fått livvakt eller noe oppfølging fra PST. Slik stortingspolitiker Abid Raja fikk etter situasjonen på Furuset bibliotek.

Raja selv vil ikke kommentere politiets ulike vurderinger. Men han har denne beskjeden til Aamir:

– Jeg er imponert over innsatsen hun legger ned. Og så er jeg rysta over de tilbakemeldingene hun får. Hun skal vite at hun ikke står alene.

Politiet sier til NRK at de tar trusler mot unge på alvor.

Nederst i denne saken kan du lese hele svaret til politiet.

– Henger ut folk

Etter de to henleggelsene sier Aamir at hun har gitt opp å anmelde trusler og hets. Selv om den har fortsatt å komme.

Hun er blitt kalt feig. En skam. Fått beskjed om at hun «har solgt sjela si». At hun snakker ned folk med ikke-vestlig bakgrunn. At hun spiller «offer».

Mye har kommet i én spesifikk Facebook-gruppe, ifølge Aamir: «SNP Samfunnsengasjerte norskpakistanere». Med over 13.000 medlemmer.

– Den gruppa bidrar ikke med noe godt inn i samfunnsdebatten, annet enn å tie folks stemme i hjel, mener hun.

Aamir mener ledende personer i gruppa går inn for å henge ut og hetse folk.

– Enten det er en politiker, en samfunnsdebattant eller noen andre som tør å si imot ukultur som eksisterer i det norsk-pakistanske miljøet, sier hun.

Etter hennes syn blir det en måte å «kontrollere» miljøet på.

– De er mer moralpoliti enn noe annet.

– Må tåle motstand

Mohsan Raja er en av administratorene i gruppa Aamir mener bidrar til denne kontrollen.

Han avviser fullstendig at de er noe «moralpoliti».

– Nei, nei, langt ifra. Vi hadde aldri hatt over 13.000 medlemmer der da, sier han.

Han beskriver gruppa som en plattform for å diskutere saker norskpakistanere er opptatt av. Med stor takhøyde.

– Hvis du gjør noe bra, så blir du anerkjent. Men hvis du gjør noe som er på kanten, så får man selvfølgelig kritikk også, sier han.

Mohsan Raja mener at både Abid Raja og Arina Aamir har gått hardt ut med kontroversielle standpunkter. Og at de da må tåle at folk er uenige.

Det har han også opplevd selv, sier han. Og de innleggene har fått stå.

– Det er en del av ytringsfriheten her i Norge, sier han. Med et tydelig stikk til Aamir:

– Når du er politiker, eller ønsker å bli en stor politiker, så må jo du tåle litt motstand, tåle litt kritikk. Prøve å svare for deg, heller enn å gjemme deg og ta skjermbilder og løpe til media og leke offer.

Under kan du lese hele tilsvaret til Moshan Raja:

– Skal isoleres helt

Et tydelig krav om å «innrette seg» er noe som går igjen i det norsk-pakistanske miljøet, mener Aamir. Sier du imot, blir du utstøtt, hevder hun.

– Hvis ikke du underligger deg de normene de har, de reglene de har, de ukulturene de viderefører fra 70 -tallet, så er du mot dem, da blir du ekskludert.

Aamir sier hun for eksempel har opplevd at venninner har brutt kontakt, fordi familien deres mener hun har vært en dårlig innflytelse.

Den erfaringa deler Abid Raja. Han sier at venner har fortalt at de er under press for å «vrake» ham som venn.

– Du skal isoleres helt. Det er ganske sterke mekanismer for å holde på konformiteten, sier Raja og legger til:

– De kan oppleves ganske nådeløse, og på grensa til ganske brutale.

Han sier at dette ikke er nytt. Og at flere kjente norskpakistanere har hatt lignende erfaringer.

Som nå avdøde Shabana Rehman. Filmskaper Iram Haq og tidligere NRK-programleder Noman Mubashir.

– Den tause majoriteten

Aamir mener det er stor forskjell på uenighet, og hets og personangrep.

– Jeg mener at den beste medisinen og det beste motsvaret til all denne hetsen, er jo å ikke gi opp og fortsette å uttale seg og ytre seg. For da får de ikke sin vilje, sier hun.

Også Venstres Abid Raja mener det har opplevd er langt mer enn bare vanlig uenighet.

– Det de konservative og de ekstreme gjør, er at ved å ytre seg så sterkt, så er de med på å kvele debatten. De er med på å kvele ytringsrommet, sånn at færre skal våge å uttale seg. Det er skummelt, og det må vi bekjempe, sier han.

Raja sier han daglig møter folk på gata, i butikken, i taxier, på kjøpesentre som sier at de støtter ham.

– Det er den tause majoriteten som ikke våger å ytre seg, fordi de vet at hvis de uttaler seg, i likhet med Arina eller meg, og mener noe av det samme, så kommer de til å risikere akkurat de samme motbøren, de samme mekanismene.

Tar trusler mot unge alvorlig

Lederen for Felles enhet for påtale i politiet, Beate Brinch Sand sier at de tar slike saker på alvor.

– På et generelt grunnlag vil trusler mot mindreårige vurderes med særlig alvor.

– Forstår dere at fordi hun har fått saker henlagt tidligere, nå ikke ønsker å anmelde nyere hets og trusler?

– Det er forståelig at tidligere henleggelser kan påvirke viljen til å anmelde nye trusler. Likevel er det viktig å anmelde slike hendelser, da politiet kan tilby beskyttelsestiltak som besøksforbud eller voldsalarm, sier enhetslederen.