En av Norges fremste eksperter på latinamerikansk politikk, professor Benedicte Bull mener det er litt overraskende at María Corina Machado får fredsprisen.
– Jeg skjønner at hun er valgt, fordi Nobelkomiteen fryktet kritikk fra Trump. Det er vanskelig for ham å kritisere Norge, når Machado har fått prisen, sier Bull til VG.
Bull sier at Machado har vært positiv til amerikansk inngripen i venezuelansk politikk.
– Det handler om at amerikanerne senker båter i Karibia, altså utenomrettslige henrettelser, sier Bull, som er professor ved Senter for global bærekraft ved Universitetet i Oslo.
Professor ved Universitetet i Oslo
USA har flere ganger i høst gjennomført angrep i internasjonalt farvann utenfor kysten av Venezuela, mot fartøy som angivelig frakter narkotika til USA.
Eksperter på internasjonal rett mener de amerikanske operasjonene strider mot grunnleggende folkerettsprinsipper. Minst 14 mennesker er drept i angrepene.
Bull sier at Machado, som leder opposisjonen i Venezuela, ikke har vært tilhenger av dialog med regimet som styret hjemlandet hennes.
– Hun mener at forhandlinger med president Nicolás Maduro ikke fører noen vei og ønsker direkte press og sanksjoner mot det brutale og undertrykkende regimet.
Bull møtte Machado før valget i fjor.
– Da var hun veldig på demokratiske verdier, men hun har gått litt frem og tilbake. Hun er ingen typisk fredsprisvinner, sier professor Benedicte Bull.
Slik begrunnet Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes tildelingen:
– Machado får fredsprisen for arbeidet for å fremme demokratiske rettigheter for folket i Venezuela og for kampen for et rettferdig og fredelig overgang fra diktatur til demokrati,
Generalsekretær i FN-sambandet
Generalsekretær i FN-sambandet, Catharina Bu, innrømmer at hun ble overrasket over tildelingen.
– Vi i FN-sambandet hadde jo satt en liten knapp på en FN-organisasjon, eller FN selv. Men som representant for sivilsamfunnet, så syns jeg det er en verdig vinner, sier Bu til VG.
Hun beskriver følelsen som « overrasket, men positiv».
– Det var jo ikke en kandidat som sto på så mange lister. Men jeg syns det er en god pris og en riktig pris. Understreker jo hvor viktig fred og demokrati er for fred, og at dette henger sammen. Og at det er viktig å stå opp for demokrati og rettigheter, også når det koster, sier BU.
– Og så setter det også søkelyset på et land og en krise som vi hører lite om i offentligheten ellers, og som bør få mer oppmerksomhet over hele verden, mener hun.
Dagens Nobels fredspris til María Corina Machado er fremfor alt en pris for demokratiet, mener direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Nina Græger.
– I en tid der autoritarisme er på fremmarsj over hele verden, fremhever denne prisen motet til de som forsvarer frihet med stemmesedler, ikke kuler. Machados modige engasjement for frie og rettferdige valg og ansvarlig styresett i Venezuela gjenspeiler troen på at varig fred er bygget på demokratiets fundament, skriver Græger i en uttalelse fredag.
Leder for Miljøpartiet de Grønne (MDG), Arild Hermstad, sier at dette er en pris til alle som kjemper for demokrati og menneskerettigheter i en tid der flere og flere land går i en autoritær retning.
– María Corina Machado er en viktig påminnelse til oss alle om at det finnes så mange modige mennesker som er villige til å ofre alt, til og med risikere sitt eget liv, for demokrati og frihet, sier Hermstad til VG.
Utenrikspolitisk talsperson i KrF, Jonas Andersen Sayed, mener tildelingen er modig sender et viktig signal.
– Fredsprisen til María Corina Machado er en sterk støtte til den fredelige kampen for demokrati og frihet i Venezuela, sier Sayed til VG.
Dette er María Corina Machado
- Hun ble født den 7. oktober 1967 i Caracas, Venezuela.
- Begynte sin aktivistkarriere som leder for stiftelsen Fundacion Atenea
- Hun var en av grunnleggerne av den sivile organisasjonen Súmate, som jobber med valgobservasjon og borgerrettigheter.
- Hun er også leder for partiet Vente Venezuela, etablert rundt 2012.
- Hun var medlem av Venezuelas nasjonalforsamling fra januar 2011 til mars 2014, valgt for delstaten Miranda.
- I 2014 mistet hun sin posisjon som representant, etter at hun ble anklaget av regjeringen for medvirkning i protester mot president Nicolás Maduro.
- Hun har vært en skarp kritiker av Maduro-regimet og har stått sentralt i motstandskampen for demokratiske valg og regjeringsskifte i Venezuela.
- I primærvalget til opposisjonen i oktober 2023 vant hun over 90 % av stemmene, og ble dermed nominert som kandidat for hele opposisjonen til presidentvalget 2024.
- Men regjeringen svarte med å diskvalifisere henne fra å stille som kandidat i 2024, med en periode på 15 år hvor hun ikke kan inneha offentlig verv.