Land vil bytte navn

Nauru vil ikke lenger være Nauru.

ØYSAMFUNN: Økonomien har vært basert på utvinning av fosfat, men nå er forekomstene tatt ut. Foto: TORSTEN BLACKWOOD / AFP / NTB

• NTB
• Stella Bugge

Oppdatert torsdag 14. mai kl. 07:36

Årsaken?

De mener navnet kun ble til fordi kolonimakterkolonimakterLand som kontrollerte og styrte andre land eller områder som kolonier. ikke klarte å uttale originalnavnet.

Nå vil de bytte til Naoero.

President David Adeang sier at dette navnet «ærer vårt lands arv, språk og identitet på mer trofast vis».

– Nauru ble til fordi Naoero ikke kunne uttales skikkelig av utenlandske tunger, og ble ikke endret etter vårt valg, men for bekvemmelighetens skyld, heter det i en uttalelse. Det skriver nyhetsbyrået AFP.

Det må imidlertid holdes en folkeavstemning blant øyas rundt 10.000 innbyggere, ettersom navneendringen krever en grunnlovsendringgrunnlovsendringEn endring i landets grunnlov, som er de viktigste lovene som styrer et land..

Nauru er en øy på knappe 20 kvadratkilometer og verdens tredje minste stat, bare slått av Vatikanstaten og Monaco.

Takket være fosfatleiene hadde Nauru-borgerne i 1970-årene en gjennomsnittsinntekt som var blant verdens høyeste, skriver Store norske leksikon. Men ved tusenårsskiftet var fosfatleiene praktisk talt uttømt og økonomien så elendig at regjeringen ikke hadde penger til å lønne statsansatte.

I dag anslår forskere at 80 prosent av øya er ubeboelig.

De fleste innbyggerne snakker språket dorerin naoero. Øya er særlig sårbar for klimaendringer, og sliter med høy arbeidsledighet og store folkehelseutfordringer, ifølge en fersk rapport fra Verdensbanken.

Tyskland, Australia, Storbritannia og New Zealand var blant kolonimaktene på øya før landet ble selvstendig i 1968.