Lær av Sverige før vi gjentar feilene med fritidsklubber

En granat eksploderte i Pilestredet i Oslo 25. september. Når unge kriminelle kaster granater i gatene, er det kun strengere straff og raskere reaksjoner som kan virke på kort sikt, slik Jon Engen-Helgheim tar til orde for. Det skriver innleggsforfatteren. Foto: Terje Pedersen / NTB

Man kommer ikke unna innvandrings- og statsborgerskapspolitikk hvis man virkelig vil løse problemene.

Aftenpostens leder 18. oktober 2025 slår fast at «granater bekjempes med fritidstilbud», og at «fritidsklubber, inkludering og fellesskap» er det viktigste svaret på ungdomskriminalitet.

Intensjonen er kanskje god, men konklusjonen er naiv. Vi trenger ikke lure på hva som kan gå galt. Sverige har allerede gjort feilene for oss.

Da politiet mistet kontrollen i flere utenforskapsområder i Sverige for ti år siden, kom også kravet om bedre fritidstilbud.

Slik gikk det:

I Botkyrka utenfor Stockholm ble syv fritidsklubber stengt i 2022 etter en ekstern granskning. Rapporten dokumenterte ansatte med grove dommer, narkotika i lokalene og personer i skuddsikre vester. Kommunen politianmeldte mistanke om feilbruk av tilskuddsmidler og tok til slutt over driften.

Ved Nacksta i Sundsvall oppdaget kommunen og ansatte i 2024 åpen rekruttering av barn inne på fritidsklubben. Løsningen ble å stenge samt å senke øvre aldersgrense. Lokalet var blitt en arena for gjengene, ikke en kur mot dem.

I Örebro avdekket P4s kartlegging i 2024 at over 40 ansatte ved kommunens fritidsklubber var dømt for ulike lovbrudd de siste to årene. Det er det motsatte av «trygge voksne» rundt sårbare ungdommer.

I Upplands-Bro måtte en fritidsklubb i 2022 flytte virksomheten utendørs for å hindre nyrekruttering rundt lokalene. I Borås advarte politiet i 2020 om maskerte gjengkriminelle på den kommunale møteplassen Hässlehuset og ba kommunen slå av det trådløse nettet fordi det ble brukt i narkotikasalg.

Dette er ikke enkelthendelser, men del av et mønster.

Poenget er ikke å skrinlegge forebygging. Poenget er at «fritidstilbud» uten kontroll, sikkerhet og etterretning blir en gavepakke til nettverkene man vil bekjempe. Når arenaene kapres, fungerer de som bemanningskontor, distribusjonspunkt og i verste fall som billett til kommunens tilskuddsmidler.

Når unge kriminelle kaster granater i gatene, er det kun strengere straff og raskere reaksjoner som kan virke på kort sikt, slik Jon Engen-Helgheim fra Fremskrittspartiet tar til orde for.

Det er også andre måter å adressere rekrutteringsgrunnlaget på som kan gi bedre resultater på lang sikt.

Oslopolitiets tall viser at nesten 9 av 10 blant de mest aktive ungdomskriminelle har innvandringsbakgrunn. Man kommer ikke unna innvandrings- og statsborgerskapspolitikk hvis man virkelig vil løse problemene.

Aftenposten bør gjøre hjemmeleksen på de svenske erfaringene før avisen anbefaler mer av det som bidro til mangelfull håndtering av problemene der.