La oss snakke om gratisarbeid forkledd som jobbintervju

Dagens praksis med flere intervjurunder og omfattende caseoppgaver er i ferd med å ta litt av. Foto: Shutterstock

DEBATT: La oss snakke om gratisarbeid forkledd som jobbintervju.

Det er alltid hyggelig å bli kalt inn til et jobbintervju. Det er et tegn på at noen har sett potensialet i deg, og at du har kommet et skritt nærmere en stilling.

Men dagens praksis med flere intervjurunder og omfattende caseoppgaver er i ferd med å ta litt av. For hva er det egentlig som skjer? Jo, arbeidsgiver ber kandidater om å bruke timer, noen ganger dager, på å løse oppgaver som i praksis er reelle utfordringer i selskapet. Og det helt gratis.

Mange opplever at de sitter hjemme og lager strategiplaner eller forslag til løsninger som arbeidsgiver kan ta med seg videre, uansett om du får jobben eller ikke. Ofte føles det ut som om man må gjennom en slags ildprøve, før man får lov til å tre inn i den hellige ringen.

Det er nesten som en innvielsesrite, der man må bevise at man er verdig, i stedet for å ha en åpen og ærlig samtale om kompetanse og muligheter. Det er selvsagt et privilegium å bli vurdert til en jobb. Men er det riktig at hjernekraften vår skal utnyttes gratis, i prosesser som ligner mer på konsulentoppdrag enn intervjuer?

I tillegg skjer dette i en tid der mange allerede er presset på tid og økonomi. Et intervju bør handle om å bli kjent begge veier. Passer kompetansen og erfaringen til stillingen, og er det en match mellom kandidat og arbeidsplass? Det bør ikke være en arena der arbeidsgiver kan hente gratis innsikt og ideer.

Jeg sier ikke at caseoppgaver aldri kan være nyttige. Men da må de være realistiske i omfang, og ikke brukes som en snarvei til å løse arbeidsgivers faktiske problemer.