La oss samle oss om to fullverdige akuttsykehus og ett mindre akuttsykehus

Norge har, i motsetning til mange andre land, ingen egne militærsykehus. Ved en krise eller væpnet konflikt vil det derfor være de sivile sykehusene som skal behandle både sårede soldater og sivile.

Sykehusene er bedt om å kunne frigjøre om lag 7000 sengedøgn til dette formålet. Det dreier seg ikke bare om sengekapasitet, men også om pasienter som vil ha behov for avansert medisinsk og kirurgisk behandling. Det vil derfor være vesentlig for beredskapen å ha både ekstra lokaler og kvalifisert personell på spesielt de store akuttsykehusene.

Sørlandet sykehus HF disponerer i dag rundt 500 somatiske senger. I en krisesituasjon finnes det dessuten kontorarealer og andre lokaler som kan omgjøres til pasientplasser, og personell kan flyttes mellom lokasjonene om én lokasjon blir slått ut. Foretaket har over 30 operasjonsstuer fordelt på Kristiansand (13), Arendal (12, og i tillegg 2 øyestuer) og Flekkefjord (3-4), og betjener et opptaksområde på om lag 320.000 innbyggere.

Til sammenligning har det nye Stavanger universitetssjukehus 21 operasjonsstuer til rundt 395.000 innbyggere, mens det nye Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, som erstatter sykehusene i Molde og Kristiansund, har 10 operasjonsstuer til litt over 120.000 innbyggere – omtrent samme befolkningsgrunnlag som Arendal alene. Tidligere hadde disse to sykehusene til sammen 17 operasjonsstuer.

Samtidig illustrerer disse prosjektene de økonomiske utfordringene ved ny sykehusbygging. Stavanger universitetssjukehus har måttet utsette en stor del av utbyggingen av økonomiske årsaker, mens Helse Møre og Romsdal må redusere kostnadene med over én milliard kroner innen 2032 og planlegger å kutte om lag 180 årsverk – rundt ti prosent av bemanningen – som følge av gjelden etter nybygget.

Sørlandet sykehus er nå i en helt annen situasjon og har så langt i år levert et positivt økonomisk resultat på rundt 50 millioner kroner.

Det er derimot liten grunn til å tro at Sørlandet sykehus ville stå sterkere økonomisk dersom all somatisk virksomhet ble samlet i ett nytt sykehus. Erfaringene fra nyere sykehusprosjekter viser tvert imot at alle nye sykehus har blitt bygget med svært begrensede arealer og liten reservekapasitet. Antall operasjonsstuer, sengeplasser, kontorer, pauserom og andre arealer dimensjoneres tett opp mot normal drift, noe som reduserer fleksibiliteten ved ekstraordinære hendelser.

Dette svekker den samlede beredskapen.

Sørlandet sykehus bygger nå et nytt akuttbygg på sykehuset i Kristiansand med en kostnadsramme på om lag 1,8 milliarder kroner. Prosjektet er både nødvendig og etterlengtet, og vil gi et betydelig løft for et akuttmottak som lenge har vært overbelastet. Men selv etter denne utbyggingen vil sykehuset i Kristiansand ikke ha kapasitet til å overta all akuttvirksomhet for hele Agder. Samtidig innebærer investeringen en betydelig låneforpliktelse som skal betjenes i mange år fremover, og som vil snu også vår økonomi til underskudd. Dette gjør tanken om et nytt, samlet «Agder-sykehus» i Sørlandsparken enda mindre realistisk.

Det er derfor på tide å skape ro rundt den vedtatte sykehusstrukturen. Den langvarige usikkerheten gjør det vanskeligere å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere. Vi har allerede mistet potensielle kolleger som har valgt andre arbeidsplasser på grunn av usikkerheten om sykehusenes fremtid. Vi hører også om leger i spesialisering som kvier seg for å kjøpe bolig fordi de ikke vet hvor de vil ha arbeidssted om få år. Slik usikkerhet gagner verken befolkningen eller ansatte.

La oss derfor samle oss om den vedtatte modellen med to fullverdige akuttsykehus og ett mindre akuttsykehus. Det vil gi Agder den beste kombinasjonen av tilgjengelig helsehjelp, robust beredskap og en bærekraftig sykehusstruktur – både i hverdagen og når samfunnet settes på prøve.