Vi har krav på at hele bildet blir fortalt

Etter flere år med kritisk omtale av Foreningen for barnepalliasjon og Huset på Eg, har konkursboets egen gransking konkludert. Resultatet fortjener større offentlig oppmerksomhet enn det hittil har fått.

Etter å ha lest årsredegjørelsen fra bostyrer i konkursboet til Foreningen Huset på Eg, tidligere Foreningen for barnepalliasjon, datert 10. juni 2026, sitter jeg igjen med enda en bekreftelse: Historien offentligheten har fått høre er ikke hele historien.

Siden oktober 2022 har jeg stått i en svært belastende offentlig omtale. Som stifter og tidligere leder av Foreningen for barnepalliasjon har jeg opplevd at både jeg og organisasjonen jeg bygde opp gjennom 13 år, ofte har blitt fremstilt på en måte som har gitt et ensidig inntrykk av at jeg handlet uforsvarlig eller kritikkverdig. Denne fremstillingen har i stor grad preget offentlighetens oppfatning av saken – og ikke minst mediedekningen.

Derfor er det viktig å lese hva konkursboets egen granskning faktisk konkluderer med. Bostyrer og borevisor slår fast at foreningen ble insolvent omkring 18. januar 2023 etter at Helsedirektoratet stanset videre utbetalinger av tilskuddsmidler og varslet krav om tilbakebetaling. Dette beskrives som det avgjørende vendepunktet for foreningens økonomi.

Foreningen mistet dermed sitt økonomiske grunnlag. Samtidig viser redegjørelsen at det før konkursen pågikk et arbeid med å finne løsninger gjennom dialog med Helsedirektoratet, Kristiansand kommune og KNAS.

Det tidligere styret, med Ansgar Gabrielsen som styreleder, arbeidet med det som beskrives som en styrt avvikling. Det fremgår av bostyrers redegjørelse at Gabrielsen oppfattet at det langt på vei forelå enighet om en løsning før generalforsamlingen i april 2023 valgte en annen retning. Dette er et viktig forhold som i liten grad har vært omtalt offentlig.

Da et nytt styre ble etablert med Knut Johannessen som styreleder, fikk styret mandat til å arbeide for videre drift. Styret benyttet de lovlige virkemidlene som står til rådighet i en rettsstat. Helsedirektoratets vedtak ble påklaget til Helse- og omsorgsdepartementet, og styret forsøkte å få en ny vurdering av saken.

Det mest oppsiktsvekkende i rapporten er imidlertid bostyrers konklusjoner etter en omfattende granskning av virksomheten, økonomien og styrets håndtering av situasjonen:

• Det er ikke avdekket straffbare forhold.

• Det er ikke grunnlag for styreansvar.

• Det er ikke grunnlag for konkurskarantene.

• Styrets arbeid vurderes som forsvarlig ut fra den kunnskapen som forelå på det aktuelle tidspunktet.

Dette er sterke konklusjoner. Likevel står de i kontrast til det inntrykket mange sitter igjen med etter flere års medieomtale bl.a. om meg.

Jeg mener derfor det er legitimt å stille spørsmål ved om dekningen – særlig fra NRK, som har hatt en sentral rolle i å forme offentlighetens oppfatning av saken – har gitt et tilstrekkelig balansert bilde. Når offentligheten over flere år er blitt presentert for kritikk, mistanker og alvorlige påstander, bør det også være av stor offentlig interesse når konkursboets egen gransking ikke finner grunnlag for straffbare forhold, styreansvar eller konkurskarantene.

Jeg forventer ikke at alle skal være enige i de vurderingene som ble gjort underveis. Men jeg mener at samfunnet, organisasjonen, jeg selv og ikke minst familiene vi arbeidet for, har krav på at hele bildet blir fortalt. Dette handler altså ikke bare om meg personlig.

Det handler om rettssikkerhet. Om balansert journalistikk. Om hvordan mennesker og organisasjoner omtales når de står midt i krevende konflikter med offentlige myndigheter.

Det handler også om spørsmål som fortsatt fortjener oppmerksomhet.

Bostyrers redegjørelse bekrefter at det foregikk arbeid med en styrt avvikling gjennom dialog mellom foreningen, Kristiansand kommune og KNAS. Det refereres til at det langt på vei ble oppfattet å være enighet om en løsning før generalforsamlingen valgte en annen kurs. Dette antyder at det eksisterte konkrete planer og muligheter som aldri ble realisert.

Dersom man ønsker å forstå hvorfor eiendommen på Eg har stått tom i flere år, kan dette sporet være minst like interessant som selve konkursbehandlingen.

Jeg håper også at flere journalister vil undersøke samspillet mellom helsebyråkratiet, de politiske beslutningene og prosessene som førte frem til konkursen.

Konkursboets redegjørelse viser videre at boet fortsatt har betydelige midler, og at det forventes dividende til kreditorene. Samtidig er bobehandlingen ikke avsluttet. Det gjenstår blant annet fordringsprøving og enkelte økonomiske avklaringer.

For min egen del fikk denne saken store personlige konsekvenser. Jeg ble sykmeldt i desember 2022. Etter at min avgang som leder ble kjent gjennom mediene i januar 2023, var jeg ikke lenger involvert i den videre driften av organisasjonen jeg hadde brukt 13 år av livet mitt på å bygge opp.

Det er derfor med en viss undring jeg leser en konkursinnberetning som flere år senere konkluderer med at det ikke er avdekket straffbare forhold, at det ikke foreligger grunnlag for styreansvar og at det ikke er grunnlag for konkurskarantene.

Men jeg mener offentligheten fortjener å få vite at konkursboets egne undersøkelser tegner et mer nyansert bilde enn det som har dominert den offentlige debatten. Kanskje er tiden inne for å undersøke ikke bare organisasjonen som ble gransket, men også beslutningene, prosessene og fortellingene som bidro til at den forsvant.