I starten av oktober dumpa et brev ned i postkassene til leger rundt omkring i Norge.
Brevet var fra Europas mest verdifulle selskap. Det danske medisinselskapet Novo Nordisk sto som avsender.
Overskrifta var «Viktig informasjon til helsepersonell». Beslutningene som har blitt tatt i hovedkvarteret i København, kommer til å få konsekvenser over hele verden. Også i Molde.
– Vi veit jo at flere av insulinene som en skal slutte å produsere, er det mange som bruker, også i Molde kommune, sier kommuneoverlege Marit Teigen Hauge.
Men det er ikke sine egne pasienter hun er mest bekymra for.
Fra diabetes til slanking
Novo Nordisk har i over 100 år laga insulin for å regulere blodsukkeret til folk med diabetes. Det har de tjent mye på. Underveis har de blant annet funnet opp nye og smartere måter å sette medisinen. I stedet for glass og sprøyter har penner med insulin tatt over markedet i Europa.
Sia 80- og 90-tallet har danskene også jobba med en ny type medisin. I utgangspunktet skulle også denne hjelpe mot diabetes. Men etter hvert forsto danskene at stoffet de hadde laga også virka mot noe mye mer lønnsomt, nemlig fett.
Rundt juletider 2017 lanserte de diabetesmedisinen Ozempic i USA med catchy reklamer. Snart fulgte Europa og Norge etter. Noen få år seinere var Novo Nordisk klare med Wegovy, en medisin spesielt retta inn mot vektnedgang.
Det var perfekt timet opp mot fedmebølgen som slo inn over verden.
Fabrikkene til danskene pumpa ut så mye de klarte til et nærmest umettelig marked. Men de har ikke klart å produsere nok.
Det har vært mangel både på virkestoffet, semaglutide, og på penner for å sette medisinen. Derfor har selskapet investert milliarder i nye produksjonslinjer. Heller ikke det holdt.
Og det er her brevet til norske leger kommer inn.
«... for å møte større etterspørsel med stabil produktforsyning, konsoliderer vi vår portefølje», skreiv selskapet i oktober.
– Nedprioriterer insulinpenner
Planen til Novo Nordisk er å kutte produksjonen av flere typer insulin. I tillegg vil de slutte å lage penner med humant insulin. Du kan se hele listen i bunnen av denne saken.
– Endringene i insulinporteføljen vår, som du viser til, skjer globalt, skriver Tor Egil Frostelid i Novo Nordisk i en e-post.
Et av landene dette påvirker er Sør-Afrika.
Der har danskene samarbeida med myndighetene og et lokalt selskap om å lage humant insulin. Men i år kom beskjeden om at de ikke vil levere pennene som gjør det enkelt å regulere blodsukkeret.
– Mange har blitt nødt til å bytte til å bruke insulin fra glassflasker.
Det forteller Candice Sehoma. Hun jobber for Leger uten grenser i Sør-Afrika med ei kampanje for å skaffe folk tilgang til medisiner. Hun forklarer endringa til Novo Nordisk på denne måten.
– De nedprioriterer insulinpenner for å lage slankemedisiner, sier hun.
Det er rundt 4 millioner som har diabetes i Sør-Afrika, og foreløpig er det et av få land på kontinentet som har klart å gi folk tilbud om å bruke penner. Når de må måle opp dosene med insulin i sprøyter sjøl, øker faren for komplikasjoner, ifølge Sehoma.
– Nå må Sør-Afrika leite etter en alternativ metode. Det gjør at de må betale dobbelt, kanskje trippelt, av det de har betalt for humant insulin før.
– Det er hjerteskjærende at det er profitt som betyr mest for legemiddelselskaper, og det gjør at man kan lure på hva som er det neste, sier Sehoma.
Novo Nordisk er helt uenige i karakteristikkene fra Leger uten grenser.
– Formålet med konsolideringa er å sikre stabil forsyning av livsnødvendige medisiner til flere pasienter, som lider av kroniske sjukdommer som diabetes, skriver de i en e-post.
– Kynisk
– Jeg har kanskje vært naiv og trudd at også legemiddelindustrien føler på et overordna samfunnsansvar.
Det sier Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin. Hun sier det fortsatt er mange nordmenn som bruker medisinene som står på kuttlista til Novo Nordisk i Norge.
– Jeg tror mange pasienter nå vil bli bekymra for om de vil klare å få god kontroll på sin diabetes.
Tangen mener det vil kreve ganske mye av både pasienter og leger å få til en god overgang til nye medisiner. Men hun trur også kuttet kan bidra til å øke problemene med å få tak i nok insulin internasjonalt.
– Jeg tenker at det er ganske kynisk å endre produksjonen sin for å kunne tjene mer penger.
I Direktoratet for medisinske produkter er det lite bekymring å spore. Overlege Ingrid Aas sier at de fleste av produktene som Novo Nordisk kutter brukes relativt lite i Norge nå. Hun sier også at selskapet varsler endringene i god tid, sånn at pasienter skal ha tid til å bytte medisin.
– For insulintilgangen totalt sett er ikke dette noen stor bekymring. Den er god. Insulinet det brukes mest av i Norge er ikke berørt av dette i det hele tatt.
Vil fortsatt prioritere insulin
Novo Nordisk er uenig i det lederen for Norsk forening for allmennmedisin sier. Tor Egil Frosteld i Novo Nordisk skriver at selskapet ønsker å nå så mange pasienter som mulig.
– Insuliner vil fortsatt være en prioritet for Novo Nordisk og vi bringer nye insuliner til markedet.
Han understreker at endringene i Norge først vil skje om et til to år.
– Vi er i tett dialog med myndigheter, fagmiljøet og pasientforeningen, for å finne gode alternativ.
Frostelid skriver at de jobber for å utvide produksjonen av insulin, og at pennene som har blitt brukt til humant insulin ikke er de samme som de som brukes i Ozempic og Wegovy.
– Når det gjelder humant insulin, har vi inngått en avtale med helsemyndighetene i Sør-Afrika om å fortsette å levere våre humane insulin i hetteglass, administrert via engangssprøyter, for å sikre kontinuitet i omsorgen for pasienter som lever med diabetes i regionen.
Milliarder av kroner
Kommuneoverlege Marit Teigen Hauge sier vi er privilegerte i Norge fordi staten har råd til å kjøpe inn insulinmedisiner, også i en mulig mangelsituasjon.
– Jeg syns det er en tragedie at vi risikerer at pasienter som er helt livsavhengig av insulin, skal risikere en mangelsituasjon på grunn av profittjaget etter å tjene mer penger på slankemedisin.
Hun mener også at Norge bør bruke oljefondet som i januar eide 1,87 prosent av legemiddelgiganten til å påvirke strategien til danskene.
– Når norske fond eier 130 milliarder av Novo Nordisk og har en avkastning på 18 milliarder i halvåret så sier det seg sjøl at vi er en så stor aktør at her kan en være med som aksjonær og påvirke.
Novo Nordisk har tjent 115 milliarder kroner de ni første månedene i år. Salget har økt med 23 prosent sia i fjor, skriver NTB. Veksten kommer særlig fra salget av Ozempic og Wegovy.
Publisert 20.11.2024, kl. 20.40