Kunstig intelligens ville ha rådet Norge til å satse mer på kunstig intelligens

Teknologinasjonen Norge har havnet bakpå i det viktigste teknologiske kappløpet i vår generasjon. Vi må få opp farta, samle våre fremste innen kunstig intelligens og koble oss på internasjonale samarbeid.

Under et av de mange kunstig intelligens-arrangementene under Arendalsuka nylig, gjentok kunnskaps- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel et av de kjente hovedpoengene i regjeringens perspektivmelding: Vi blir mange flere eldre og har for få yrkesaktive til å fylle alle fremtidens arbeidsoppgaver.

«Vi må jobbe smartere», sa Hoel. «Og kunstig intelligens vil hjelpe oss med det», sa Hoel.

I utgangspunktet har Hoel rett. Men om KI er ministerens svar på noen av Norges nåværende og fremtidige problemer, er det bekymringsfullt at vi allerede ligger etter når det gjelder å utvikle og ta i bruk den smarte datakraften som KI representerer.

For å hente inn noe av det tapte, kunne Hoel begynt med å sette sammen det stjernelaget som Norge kan mønstre innen kunstig intelligens. I dag er landets KI-ekspertutvalg dominert av akademia, av Oslo og av organisasjonen Digital Norway. Det er fint nok, men hvor er landets fremste KI-bedrifter og norske ressurspersoner som er knyttet til Europas satsing på KI?

I NORCE har vi nettopp det siste: En sterk tilknytning til Europa og sentrale plasseringer i europeiske programmer som går dypt inn i KI-materien. Det gir innsikt og perspektiver som den norske KI-strategien bør ta inn over seg.

Norge har spektakulært gode forutsetninger for å lykkes med kunstig intelligens. Vi har en teknologisulten befolkning, en digitalisert forvaltning og globale teknologiselskaper som etablerer seg i vårt nabolag. Likevel mangler vi mye på å samle landet til en felles KI-offensiv.

Regjeringen har foreløpig bevilget en milliard kroner til satsing på kunstig intelligens. Størrelsen på pengesekken betyr ikke alt, men la oss slå fast at én milliard kroner til den mest gjennomgripende teknologiske utviklingen vi står foran, er lite penger. Beløpet er også ubegripelig lite sammenliknet med hva andre teknologier får av den samme regjeringen, og hva regjeringer i andre land bevilger til KI-forskning.

Teknologinasjonen Norge er allerede bakpå i det viktigste teknologiske kappløpet i vår generasjon.

Skal Norge lykkes med kunstig intelligens, må vi gjøre tre ting: Samarbeide med de store internasjonale selskapene, samarbeide med internasjonale forsknings- og universitetsmiljøer, og jobbe intenst med å tiltrekke oss mange av de flinkeste ekspertene og studentene innen kunstig intelligens.

Generativ kunstig intelligens, som ChatGPT og Copilot, har gitt folk flest ny innsikt i kunstig intelligens. Når teknologien plutselig skriver en konfirmasjonssang, en tale eller en e-post bedre enn vi selv kunne klart, og i løpet av sekunder, er det lett å bli imponert.

Men det er først om noen år at kunstig intelligens virkelig vil imponere, utfordre, og endre. Det er når næringslivet og det offentlige finner bruksområder og tar KI i bruk, at det får gjennomgripende betydning – for jobber, for næringsutvikling og for samfunnsutvikling.

Foreløpig har kunstig intelligens større potensial for verdiskaping i bedrifter som henvender seg til konsumenter, og mindre i bedrifter som henvender seg til bedrifter, hvor Europa og Norge har sin styrke. Når dette endrer seg, byr det på enorme muligheter for næringslivet. Det vil gi konkurransefortrinn å være god innen KI.

Flere land investerer i KI og utvikler strategier for å navigere gjennom utfordringene som KI bringer med seg. Vi må delta i multinasjonale og globale samarbeid. Det er helt avgjørende at den norske KI-strategien passer sammen med den europeiske KI-strategien.

Norge må sørge for at de som har denne innsikten, og norske KI-bedrifter som har internasjonal tilstedeværelse, er representert når strategien formes.