Kunstetterforsker om Louvre-tyvene: – De er ressurspersoner

Etterforskningen pågår for fullt etter at tyver stakk av med historiske smykker fra Louvre-museet i Paris.

Verdien er anslått til å være på over 1 milliard kroner.

– Det er ikke hvem som helst som har den kapasiteten. De er ressurspersoner, de som stjeler sånt.

Det sier Kenneth Didriksen, politioverbetjent i Økokrim og nasjonalt fagansvarlig for kunst- og kulturminnekriminalitet i politiet, til NRK.

Han uttaler seg etter det spektakulære anslaget mot Louvre. Didriksen og Økokrim har ingen rolle i etterforskningen, men han vet mye om denne typen kriminalitet.

– Kriminalitet mot kunst og kulturminner er stort på global basis. Det er et kjøpermarked uansett, sier Didriksen.

Kjent modus

Didriksen sier Louvre-tyveriet ble begått etter et kjent modus.

– Å kle seg ut som bygningsarbeidere er brukt før. Du kler deg i en kjeledress og glir inn i omgivelsene der det pågår bygningsarbeid i nærheten. Skal folk legge merke til deg da, må de være oppmerksomme, mener Didriksen.

Han tror etterforskningen nå dreier seg mye om å analysere hvordan tyveriene ble begått.

– De har en del å analysere, de som etterforsker dette, opp mot hva man har sett tidligere, sier kunstetterforskeren.

Kan vente med å selge

Didriksen sier det er vanlig at den typen tjuvgods som ble tatt fra Louvre skifter hender kjapt.

– Hvis det skal omsettes raskt, bør de har gjort det allerede.

Didriksen sier smykkene da sannsynligvis blir brutt opp og solgt i mindre deler, slik at de er vanskeligere å kjenne igjen.

Men han sier det finnes en annen, kjent metode:

– De kan bruke en nedkjølingsperiode. Hverken du eller jeg husker hva som ble stjålet i oktober 2020. Hvis de kommer nå med smykker og steiner, vil alle være oppmerksomme på det. De kan bruke tida til sin egen fordel, fordi folk glemmer hva som har skjedd, sier Didriksen.

Han peker på at kunst og kulturminner ofte bare stiger i verdi.

– Så det omsettes enten raskt eller etter en stund.

«Kunstnapping»

En siste, kjent metode for kriminelle å tjene penger på kunsttyverier, er å bruke det som pressmiddel.

– Vi har noe vi kaller «kunstnapping», i stedet for kidnapping, der målet er å presse eieren for penger. Hvis du ikke betaler, forsvinner det, forklarer Didriksen.

Uansett har politimyndigheter over hele verden nå tjuvgodset fra Louvre-raidet på sine radarer, sier Didriksen.

– Vi har løpende kontakt med kollegaer i andre land. Vi har oppmerksomhet på dette og glemmer ikke. Vi har alarmklokker som ringer hvis dette skulle dukke opp, sier Didriksen.

Innrømmer manglende overvåking

Politiet jakter nå flere gjerningspersoner etter tyveriet fra Apollo-galleriet. Hele innbruddet skjedde på kun sju minutter.

En foreløpig rapport fra den franske Riksrevisjonen har avdekket store hull i sikkerheten ved Louvre-museet.

Museumssjefen har også innrømmet at det var for dårlig kameraovervåking i den delen av Louvre som ble ranet i helgen.