Kronprins Haakon: – Svalbard byr på muligheter, men krever også mye av nasjonen

– For 100 år siden ble Spitsbergen med tilleggende øyer og Bjørnøya innlemmet i dette frie, selvstendige, udelelige og uavhendelige riket vårt. Vi er sammen for å feire.

Det sier kronprins Haakon i talen sin under markeringa av 100-årsdagen.

Kronprins Haakon og statsminister Jonas Gahr Støre er blant gjestene når det flagges for å markere at det er akkurat 100 år siden Svalbardloven ble undertegnet.

Svalbardloven slo fast at øygruppa er en del av Kongeriket Norge.

Kronprinsen var tydelig på at Svalbard har en spesiell plass i hjertet hans. Han fortalte om sine mange besøk siden 1980, og møtet med menneskene som bor og arbeider her.

– Geo- og sikkerhetspolitikk er en annen måte å fortelle om Svalbard på. Øyrikets plassering blant stormaktene i nord, gjør det interessant for mange. Svalbard byr på muligheter, men krever også mye av oss som nasjon og lokalsamfunn, sa kronprins Haakon.

Støre: – Markere stabilitet og forutsigbarhet

At Svalbard er viktig for Norge, er også statsminister Jonas Gahr Støre tydelig på.

– Dette er en stor, historisk markering. Svalbard ble en del av Norge var et resultat av forhandlinger etter 1. verdenskrig. Norge fikk og tok ansvaret.

– Viktigheten av Svalbard er noe resten av Norge må bli mer oppmerksomme på, sier han.

Støre sier at det å markere 100-årsjubileet ikke bare er å se tilbake.

– Det er også å markere at Svalbard er like norsk som en hvilken som helst annen del av Norge. Her gjelder et særlig ansvar. Det at kongen og dronninga var her tidligere i år, og jeg og kronprinsen er her nå, er for å markere stabilitet og forutsigbarhet, sier han.

Statsministeren sier i talen sin at han ikke er urolig for den økte geo- og sikkerhetspolitiske interessen som Svalbard har fått.

– Spenningen i nord kjenner vi. Men den har ikke utspring i nord, men ifra et annet sted. Det fordi vi klarer å holde stabilitet, fred og samarbeid.

• Les også: Iben (16) vil ha bedre psykisk helsetilbud i Longyearbyen etter flere selvmord.

Symboltung flaggheising

Støre er tydelig på at den norske suvereniteten ikke bare skal opprettholdes på papiret.

– Det skal opprettholdes gjennom aktivitet. Og det gjør vi ved at folk bor her, det er aktivitet her og det kommer ny, norsk aktivitet etter gruvearbeidet går mot slutten.

Flaggheisinga ble symboltungt, med Kystvakten lå i havna i bakgrunn.

– Svalbard har en spesiell posisjon, her det ligger så langt mot nord. Svalbard er et sted som opptar oss som politikere. I den sikkerhetspolitiske situasjonen som er nå, har området blitt ennå viktigere, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Hun påpeker at Svalbard i dag er et levende familiesamfunn.

– Mennesker i alle aldre engasjerer seg i lokalsamfunnet sitt, og her er mye dugnadsånd og bidrag fra blant annet forskningsmiljøer og næringslivet. Alt dette medvirker til samfunnsutvikling i Longyearbyen, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

• Les også: UNIS sier nei til kinesiske studenter.

Ble møtt av gruveprotest

Hvordan samfunnsutviklinga skal fortsette er det flere som lurer på, spesielt etter at den siste kullgruva ble lagt ned i vår.

Gruve 7 hadde sin siste dag med produksjon i juni i år.

Statsministeren ble under jubileet møtt av gruvearbeidere som ønsker svar for framtida si.

Støre sier til NRK at regjeringa nå må jobbe for å finne nye typer næringer for å opprettholde ei stabil bosetting.

– Den epoken er over. Det er en stor takk til alle som har jobba i gruvene alle disse årene. Så må vi se om vi får nye typer næringer i dette litt sårbare arktiske miljøet som er, sier Støre.

Han har tro på at slutten på Svalbards gruvehistorie vil være starten på ny industrihistorie på øyriket.

– Ei makt i nord

Sysselmester Lars Fause er i likhet med statsministeren tydelig på at 100-årsjubileet er viktig å markere.

– Svalbard betyr mye for Norge. Dette jubileet markerer vi litt på samme vis som for 100 år siden. Samtidig skal vi markere det som har skjedd i løpet av de 100 år siden, sier han.

Regjeringas øverste representant på øygruppa har flere eksempler for å vise hvilken betydning øygruppa 900 kilometer fra fastlandet:

• Øygruppa som ble norsk for 100 år siden, er større enn hele Sør-Norge.
• Kystlinja gjorde at Norge fra 1950-årene hadde en kontinentalsokkel som i dag går utover 200 nautiske mil.
• Fiskevernsonen rundt øygruppa har vart siden 1977
• Gruvesamfunnet har vært en sentral inntektskilde og arbeidsplass til siste gruve ble nedlagt i vår.
• Øygruppa har en strategisk viktig plassering i Arktis.

– Betydninga i Arktis er midt i smørøyet, og som andre stater bare kan misunne oss for. Jeg hørte lokalstyrelederen omtale oss som en Arktisk supermakt. Om vi er super vet jeg ikke, men vi er ei makt i nord som andre stater kan se langt etter.

– Det skal vi forvalte så godt vi kan også de neste 100 årene, sier Fause.