Kronerulling for å redde mattilbud: – Handler om å bekjempe matfattigdom

– Det er til stor hjelp. Økonomien hjemme er ikke så bra, sier Juana Cofre.

Pensjonisten bruker matutdelingen i Moss flere ganger i måneden.

I en nedlagt dagligvarebutikk kan folk med stram økonomi fylle handlekurven med gratis mat to ganger i måneden.

Siden butikken åpnet i fjor, har køene vært lange. De vokser med rundt femti nye ansikter for hver måned.

I dag bruker 800 husstander i Moss, Våler og Råde dette tilbudet.

– Du får mange middager her. I dag skal jeg lage noe deilig med kylling, sier Cofre.

• Tone finner gratis mat rett utenfor døra: – Jeg tenkte: For en skatt! Hvor heldig jeg er.

Mat for 220 millioner

Situasjonen i Moss er langt fra unik. De siste årenes dyrtid har slått hardt ut i et bredt lag av befolkningen.

Matbudsjettet for en gjennomsnittsfamilie har økt med 44.000 kroner på tre år, viser ferske tall fra SIFO.

Tallene viser også at sunne matvarer har økt mest i pris.

– Vi opplever økt pågang, og vi kunne delt ut 50 prosent mer mat dersom vi hadde hatt mer, sier Silje-Maria Markussen, kommunikasjonsrådgiver i Matsentralen Norge.

Hittil i år har landets åtte matsentraler delt ut 4289 tonn overskuddsmat. Det tilsvarer omtrent 7,5 millioner måltider.

Verdien av den utdelte maten er omtrent 220 millioner kroner.

– For de mest sårbare i samfunnet er utviklingen ekstremt krevende, og resultatet er at stadig flere hopper over måltider, og velger bort sunne matvarer på grunn av pengemangel. Det betyr at dyrtiden kan føre med seg et omfattende folkehelseproblem, sier Markussen.

Truet av nedleggelse

«Fellesskap for mat» i Moss drives av Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og Evangeliesenteret. Dette er en viktig matutdelingsarena.

Men nå kutter kommunen sin årlige støtte på 1,5 millioner kroner.

Ordføreren i Moss, Simen Nord (H), forteller at kommunen må kutte 300 millioner kroner og ikke lenger har mulighet til å støtte tilbudet.

– Hvis kommunens økonomiske situasjon hadde vært bedre, så skulle vi støttet dette videre, men så langt har vi ikke sett at vi har økonomi til det, sier Nord.

Kommunen har havnet på Robek-lista og er underlagt statlig økonomisk kontroll.

Fellesskap for mat får tonnevis av overskuddsmat fra store grossister. Denne maten ville ellers blitt kastet.

Sammen med en frivillig guide kan kundene fylle opp en handlekurv med det de ønsker, helt gratis.

– Et langt mer verdig tilbud enn å bare få en matpose levert på døra, sier prosjektleder Ine Lindberg i Frelsesarmeen.

– Utenforskap står høyest på vår agenda

Mange har engasjert seg etter at det ble kjent at kommunen vil kutte støtten. Både næringslivet og private bedrifter har gitt penger.

Sparebank 1-stiftelsen Østfold og Akershus har gitt prosjektet én million kroner. Det redder tilbudet ut året.

– Det handler om å bekjempe matfattigdom og hjelpe personer i en vanskelig situasjon. Dette er et viktig og stort prosjekt, og for oss er utenforskap det som står høyest på vår agenda når det gjelder gavevirksomhet, sier daglig leder Simen Helsleskaug i stiftelsen.

Uten støtten ville Lindberg i Frelsesarmeen ha måttet stenge dørene.

– Det er de pengene som vi bruker til å betale strøm, husleie, normale driftskostnader som alle må betale, og som vi ikke klarer å få gratis. Selv ikke vi kan betale strømregninger med kyllingfileter, sier Lindberg.

Håper politikerne finner en løsning

Butikken har også fått 150.000 kroner i støtte fra Funk’s hudklinikk i Moss.

Daglig leder Jürgen Funk mener at fattigdommen som rammer kommunen, er trist.

– Norge svømmer over av oljepenger, likevel har vi altså en fattigdom her i vår egen by. Jeg fikk høre nå at over 1000 barn lever under fattigdomsgrensen. Det er altså hundrevis av husstander som kommer hit for å få mat, for å overleve. Det kan vi ikke være bekjent av, sier Funk.

Kronerullingen bidrar til et bedre tilbud, men uten kommunal støtte blir det vanskelig å drive videre, sier Lindberg.

Hun håper politikerne finner en løsning for å støtte prosjektet og vurderer tiltaket på nytt når neste års budsjett skal behandles og vedtas i desember.

• Over 100.000 barn lever i familier med dårlig råd: I Fredrikstad vokser høyest andel barn opp i familier med dårlig råd.