Krisekutt: Frykter slum-stempel og økt kriminalitet

– Det kan de ikke mene. Dette må være tull.

Sånn reagerte leder Vetle Walset Gran (18) i ungdomsrådet Lørenskog da forslaget til budsjett for neste år kom denne uka.

Kuttlista minner mest om reklame for et opphørssalg der «alt skal vekk». Totalt foreslås det rundt 100 kutt. Som at alle fritidsklubber skal legges ned.

Les hele kuttlista her:

Nesten alle tilbud for unge i kommunen kan kuttes. Konsekvensene blir dramatiske, tror Gran:

– Det er umulig å forestille seg. Det blir mer kriminalitet, tror jeg. Det blir flere som faller fra skolen.

Og han er ikke den eneste som fortviler.

Frykter slum-utvikling

– Fotball er nesten livet mitt. Jeg spiller nesten hver dag, sier Milan Hemeni.

– Fotball er gøy, istemmer lagkamerat Lukian Phan.

Engasjerte rop og latter følger de dribleglade gutta over kunstgresset.

De er to av flere tusen barn som driver med idrett i Lørenskog.

I en kommune der 1 av 10 barn lever i familier med dårlig råd og 1 av 4 bor trangt, er idretten også et fristed.

– Hvis vi mister støtten fra kommunen, så blir det bare de som har råd til å holde på som får være med, sier daglig leder Frode Marki i Fjellhamar fotball.

Klubben frykter for framtida. For i budsjettforslaget foreslås det å kutte all støtte til idretten.

– Jeg er jo redd for at det blir en økende kriminalitet. At Lørenskog blir et område hvor vi blir et sånt slumområde på sikt, sier Frode Marki.

– Dette er et pressområde i Norge. Det vokser ekstremt fort. Å begynne å ta bort tilbudet til barn og ungdom ... Det er en skummel tanke å tenke, sier Magnus Borander hos «rivalen» Lørenskog IF.

Noe annet som får store kutt er SFO. I tillegg til kortere åpningstid hver dag vil de også holde stengt hele sommerferien.

– Det er et veldig inngripende forslag for mange foreldre, sier leder Vidar Skillingsås for Lørenskog FAU.

Han sier flere foreldre er fortvila.

– Ei mor jeg snakka med sa at hun «får søvnløse netter av dette her, for vi har faktisk ingen andre muligheter til å løse dette her, og vi har ingen plan B.»

Karwan Noradin Ali / NRK

Og moren Vidar har snakka med er ikke den eneste som mister nattesøvnen av å tenke på disse kuttene.

Det gjør også Lørenskogs ordfører Amine Mabel Andersen (H).

– For dette er jo rett og slett et spørsmål om man skal snu ryggen til de som trenger oss aller mest. Og det synes jeg personlig er utrolig krevende.

– Dersom man gjennomfører de kuttene som ligger på bordet nå, så skrus i realiteten lysene av i kommunen klokka fire. Da stenger man kommunen, sier hun.

Milliardgjeld og skattesmell

Budsjettforslaget legger opp til at Lørenskog må kutte rundt 130 millioner kroner neste år.

Det er flere grunner til at kommunen sliter økonomisk. Den viktigste er kanskje denne: Gjeld.

Lørenskog er kommunen som har vokst mest siden 2015:

På ti år har kommunen fått nesten 20.000 flere innbyggere.

En drømmesituasjon, skulle man kanskje tro. Men medaljen har en bakside.

– Lørenskog er en vekstkommune som har hatt behov for å gjøre betydelige investeringer, sier samfunnsdirektør Helge Eide i kommunesektorens interesseorganisasjon, KS.

Enkelt forklart: kraftig vekst betyr også økt pengebruk.

– Mye gjeld knytter seg til bygging av skoler og barnehager, sier kommunedirektør Ragnar Christoffersen.

For veldig mange av de som har flytta til kommunen, kommer fra Oslo. Og de kommer med barn.

– Da utløser det et umiddelbart behov for enten en barnehage eller en skoleplass.

Og de må bygges raskt. Da trengs det lån. Det har ført til at Lørenskog nå har rundt 7 milliarder i gjeld. Da merker de det når renta øker.

De betaler nesten 500 millioner i renter og avdrag. Hvert år.

Samtidig har veldig mange kommuner fått mindre skatteinntekter enn forventa.

Også Lørenskog.

Åpner for eiendomsskatt

De siste årene har de gått over 100 millioner i underskudd. Fortsetter utviklinga, er også fondene – kommunens sparegris – tømt i løpet av få år, viser deres egne tall.

Situasjonen er nå så kritisk at kommunedirektør Christoffersen egentlig bare ser én utvei:

Eiendomsskatt.

Rundt 70 prosent av boligeierne i kommunen vil i så fall få en ekstraregning på anslagsvis 4.000 til 6.000 kroner i året, ifølge kommunens beregninger.

– Jeg mener at belastninga vi da eventuelt pålegger de boligeierne er mindre enn kostnadene som vi pålegger Lørenskog-samfunnet ved å gjøre disse kuttene, sier kommunedirektøren.

Han kaller det for vanskelige avveininger.

– Jeg ønsker jo ikke at avgiftsnivået, enten det er eiendomsskatt eller noe annet, skal være høyere enn det må være. Men jeg er jo også opptatt av Lørenskog-samfunnets ve og vel, naturlig nok.

Da politikerne i kommunen stemte over eiendomsskatt i fjor, sa bare Rødt og SV ja.

Men nå åpner ordføreren – fra Høyre – for muligheten.

– Det er naturlig at i en sånn situasjon som vi er i nå, så er det et tema. Det er det, bekrefter Mabel Andersen (H).

Hun forklarer at de er blant flere partier som har gått til valg på å ikke innføre eiendomsskatt.

– Men samtidig har vi også gått til valg på å ivareta de forebyggende tjenestene som nå ligger på bordet for kutt. Så vi er nødt til å gå grundig gjennom dette for å se på gode løsninger.

Kommunedirektør Christoffersen påpeker at de uansett må finne måter å drive billigere på.

– En innføring av denne eiendomsskatten vil ikke fjerne alle behovene for å kostnadsredusere, men sånn jeg opplever det vil det fjerne stort sett de aller vanskeligste kuttforslagene.