Krigen innad i Israels krigskabinett

2 weeks ago 14

Kortversjonen

Israels krigskabinett diskuterer hvordan de skal svare på Irans massive luftangrep i konflikten med erkefienden Iran.
Det er spenning og frykt for at Israels gjengjeldelsesangrep kan føre til en regional storkrig som kan endre Midtøstens geopolitiske orden og forme Israels forhold til USA for årtier.
Krigskabinettet består av tre rivaler: statsminister Benjamin Netanyahu, forsvarsminister Yoav Gallant, og Benny Gantz.
De har ulike syn på dialogen og samhandling med støttespiller USA, og har hatt en rekke uenigheter.

En hel verden har ventet i spenning og uro om hva Israels krigskabinett kom til å gjøre, som svar på Irans luftangrep mot Israel.

I flere, lange møter har de israelske toppene lagt en strategi.

Natt til fredag kom det første svaret: israelske missiler har truffet mål i Iran.

Omfanget av skadene i Iran er ennå uklart. Meldingene som kom ut av krigskabinettet på forhånd, tydet på at regjeringen ikke ville begrense seg.

– Det blir et smertefullt budskap, ikke noe kosmetisk, sa et medlem tett på den israelske regjeringen.

Dersom det nå kommer nye hevnangrep fra Iran og Israel, kan det føre til at Gaza-konflikten sprer seg til en regional storkrig.

– Da Israel 8. oktober i fjor sa at landet skal knuse Hamas, så erklærte de på mange måter også krig med Iran, fordi Hamas’ store støttespiller heter Iran, sier forsker og spesialrådgiver i Forsvaret, Hanne Eggen Røislien.

Hun har forsket på det Israelske forsvaret i 20 år, og har en doktorgrad i emnet.

Uten tillit

Israels krigskabinett ble etablert 11. oktober i fjor, fire dager etter at krigen mot Hamas var i gang – den såkalte «Operasjon jernsverd».

I dagene før styrte Israel gjennom en såkalt nødsammenslutningsregjering, slik landet også gjorde i forbindelse med seksdagerskrigenSeksdagerskrigen er det vanlige navnet på den tredje israelsk-arabiske krig, som pågikk i de seks dagene fra 5. til og med 10. juni 1967. Krigen ble utkjempet mellom Israel på den ene siden og flere arabiske stater – først og fremst Egypt, Jordan og Syria – på den andre. Seksdagerskrigen var kortvarig, men har fått langvarige politiske følger for store deler av Midtøsten, og ikke minst for Israel, som i etterkant ble en okkupasjonsmakt. Israel har fortsatt kontroll over store deler av Vestbredden og over Golanhøydene og Øst-Jerusalem som er annektert. Kilde: Store Norske Leksikon. i 1967.

Da krigskabinettet var et faktum, ble de tre så langt fra edsvorne mennene tromlet sammen i et skjebnefellesskap.

Krigskabinettet har siden opprettelsen møttes minst hver 48 time, og har lagt til side en rekke viktige regjeringssaker, inkludert den kontroversielle rettsreformen som har ført til enorme demonstrasjoner mot Netanyahus Likud-styrte samlingsregjering.

Netanyahu, Gallant og Gantz har vært rivaler i årevis.

Krigskabinettminister Gantz har vært Netanyahus politiske utfordrer ved de fem siste valgene, med valgkamper som beskrives som styggere enn noensinne.

Forsvarsminister Gallant ble fyret av Netanyahu i fjor, før han ble gjeninnsatt som den øverste politiske lederen for forsvaret 14 dager senere. Da skal han ha fortalt folk rundt seg at Netanyahus Gaza-politikk har vært en fiasko.

Krigskabinettet begynte for alvor å knake i sammenføyningene allerede etter Israels innledende blitskrig mot Gaza, og enda mer da de humanitære kostnadene ved krigen begynte å vise seg for alvor.

Innad i krigskabinettet hersker det med andre ord ikke bare fred og fordragelighet. Wall Street Journal ramser opp en rekke uenigheter:

En dyp splittelse om hvordan Gaza-krigen skal vinnes og hva som blir Gazas skjebne etter krigen.
Uenighet om hvordan gisselsituasjonen skal løses.
Netanyahu vil gå inn i Rafah sør på Gaza, forsvarsminister Gallant vil lytte mer til USA.
Mangel på tillit mellom toppene. Israels tre krigsledere stoler ikke på hverandre.
Netanyahu styrer mer og mer Gaza-krigen på egen hånd, og holder Gallant og Gantz i mørket og utenfor avgjørelser.
Gallant og Gantz snakket knapt sammen på et tiår på grunn av gamle feider i forsvaret, før de entret krigskabinettet sammen sist høst.
Benny Gantz er Netanyahu fremste rival til statsministerposten, og vil ha nyvalg allerede i september.

En hauk og en magiker

I timene etter Irans angrep på Israel natt til søndag skal Benny Gantz og hans partikollega fra det Nasjonale samlingspartiet ha vært klar for umiddelbar handling:

De ville slå tilbake mot erkefienden Iran mens angrepet pågikk.

Forslaget møtte motbør fra statsministeren, forsvarsminister Yoav Gallant og lederen for den israelske hæren, IDF-sjef Herzi Halevi.

De tre er også uenige om hvor nær dialogen og samhandlingen med støttespilleren USA bør være. Med Netanyahu som den minst ivrige.

At forsvarsministeren og statsministeren samarbeider dårlig, gjør det vanskelig for Netanyahu å få med den israelske hæren på sine ønsker.

Så hvem er hovedrolleinnehaverne i Israels krigskabinett?

<-Benjamin Netanyahu

Benjamin Netanyahu (74)

Israels statsminister. Har styrt landet i snart 17 år, gjennom tre perioder som regjeringssjef. På grunn av den israelske regjeringens manglende evne til å forutse Hamas-angrepet 7. oktober i fjor, har Netanyahu blitt sterkt kritisert av motstandere for å ha ledet Israels største etterretningsfiasko på 50 år.

Om Iran har han tidligere sagt: «Det er kun én forskjell mellom Nazi-Tyskland og Den islamske republikken Iran: førstnevnte gikk inn i en verdenskonflikt og skaffet seg deretter atomvåpen, mens sistnevnte først skaffer atomvåpen, og vil deretter starte en verdenskrig».

Statsministeren har for tiden magre fire prosents oppslutning på meningsmålingene.

<-Yoav Gallant

Yoav Gallant (65).

Israels forsvarsminister. Tidligere general i IDF med en 33 år lang forsvarskarriere, blant annet som leder av Gaza-divisjonen. Han er sønn av en av de dyktigste snikskytterne i IDF og oppkalt etter en militæroperasjon faren deltok i, i Gaza i 1948. Han blir kalt den fremste hauken blant de tre toppene i krigskabinettet.

Etter Hamas-angrepene sa han: «Jeg har beordret en fullstendig beleiring av Gazastripen. Det vil ikke være elektrisitet, mat, vann eller drivstoff. Alt blir stengt. Vi kjemper mot menneskelige dyr og handler deretter».

Gallant ble her sterkt og bredt kritisert for å bruke folkemord-språk.

<-Benny Gantz

Benny Gantz (64). Statsministerens fremste politiske utfordrer. Han ledet den blå og hvite borgerlige opposisjonsalliansen. Gikk inn i Benjamin Netanyahus samlingsregjering dagen etter Hamas-angrepet 7. oktober og har bakgrunn som fallskjermjeger og toppsjef i IDF.

Han er tilhenger av å styrke de israelske bosetningene på Vestbredden og har sagt at Israel aldri vil forlate Golanhøydene. Gantz har hverken bekreftet eller avkreftet om han går inn for en tostatsløsning i den palestinsk-israelske konflikten.

Gantz er kjent som «magikeren» i Israelsk politikk, for sin stadige evne til å komme seg unna politisk trøbbel.

Meningsmålinger viser at han er Israels mest populære politiker.

– River seg i håret

– Disse tre representerer tre fløyer i det israelske samfunnet. Men de har også vist at de ikke klarer å få det til alene. Innad i krigskabinettet vil jeg tro at det eksisterer en blanding av posisjonering og gjensidig avhengighet dem imellom, mener Midtøsten-ekspert Hanne Eggen Røislien.

Hun har bodd i Midtøsten i mange år, inkludert både i Israel og Palestina og har vært krigsobservatør i flere konflikter.

Nå balanserer Israel mellom å markere seg som militær kraft og bygge internasjonale allianser, mener hun.

– Så er de litt uenige om de skal kjøre på med krigshissing versus legge seg mer på det diplomatiske sporet. I Israel er det et eget doktrinert begrep om at israelerne skal klare seg uten internasjonal støtte. De tilhører heller ingen forsvarsallianser, påpeker Røislien.

– Er det intern «krig» i krigskabinettet nå?

– Det som foregår der nå er litt den israelske stilen. I Netanyahus regjeringer har det manglet en felles ideologisk plattform, et felles kompass. Det har løst seg i en ikke-krigssituasjon. Nå er valgene mer eksistensielle.

– Hvordan er tonen?

– De diskuterer høylytt og river seg i håret, er ekstremt uenige og roper og skriker til hverandre, vil jeg tro. Om frontene har vært steile tidligere, så er de enda steilere nå.

Det er rikets sikkerhet som står på spill.

– Og om de ikke tåler oppsynet på hverandre, så blir det ikke akkurat lettere, sier Hanne Eggen Røislien.

– Hva blir gjengjeldelsen mot Iran?

– Når Israel angriper Iran territorielt, krysser de den såkalte røde linjen. Det vil innebære en voldsom eskalering ganske raskt. Det vil overraske meg om de gjør det. Og det er heller ikke Israel tjent med, fordi det kan utløse en krigføring de selv ikke makter å håndtere, sier forsvarsforskeren.

Benjamin Netanyahu hadde denne uken besøk av både Storbritannia og Tysklands statsministere og gjorde det helt klart at Israel vil fatte sine egne beslutninger og gjøre alt for å forsvare seg selv.

Fredag melder flere internasjonale medier at israelske missiler har truffet mål i Iran.

Read Entire Article