KrF vil ha babyboom: Syvbarnsfamilie kan få 500.000 kr i skattefradrag

– Er alle disse deres? Har dere så mange?

Solveig og Kjartan Horpestad er vant til å få kommentarer på hvor stor familie de har.

– Jeg syns det er fantastisk. Vi er veldig heldige, for det er ikke en selvfølge å få være mamma til sju stykker. Det er et fint kaos, sier Solveig Horpestad (35).

Familien på Varhaug sør på Jæren vedgår at økonomien alltid har vært et tema. Men for dem har verdien av å få en barn veid tyngre.

– Penger er mindre viktig. Vi har ikke de nyeste klærne og vi har ikke de nyeste møblene. Men det har så lite å si i det store og hele, sier Kjartan Horpestad (35).

50-100.000 kr per barn

– Klart det koster å ha flere barn. Det er et ekstra sete i bilen og et ekstra rom i leiligheten.

Det sier Dag-Inge Ulstein, leder av Kristelig Folkeparti (KrF).

Nå går han til valg på å gi skattelette til barnefamilier. Målet er å snu den negative trenden med lave fødselstall i Norge.

– Dette er øverst på listen min, sier Ulstein og fortsetter:

– Veldig mange sier at de ønsker seg flere barn, men økonomien er en av hovedgrunnene til at de ikke får det. Både at de venter lenge og at de ikke får så mange barn som de ønsker.

Planen til partiet er å styrke økonomien til dem som velger å få flere barn:

KrF foreslår et skattefradrag på 50.000 kr per barn, for de første to barna. Fra tredje barn og videre, får du 100.000 kr per barn.

Fradraget vil trekkes fra en samlet inntekt til mor og far, som vil gi en ny inntektsskatt familien betaler skatt av.

For syvbarnsfamilien vil forslaget fra KrF bety 500.000 kroner i skattefradrag.

De siste 15 årene har antall fødsler jevnt gått nedover i Norge.

Tallene steg noe i fjor, men nivået fortsatt lavt, ifølge SSB (ekstern lenke). Samlet fruktbarhetstall (SFT) var 1,44 barn per kvinne i 2024.

«Skatterabatt» for barn opptil 13 år

KrF mener tallene for fruktbarhet er kritiske.

– Det er ekstremt alvorlig. Hvis vi fremskrider de tallene så er vi virkelig i trøbbel. Vi vil ikke ha et gubbesamfunn, sier Ulstein.

Hensikten med det foreslåtte skattefradraget er å få folk til å få barn tidligere. Og at de får flere barn.

– Litt sånn som det er nå, så er det insentiv for egentlig å vente lenge. At en har vært lenge i arbeidslivet, har bygget seg opp rettigheter og fått høyere lønn. Alt som kan motvirke det å få barn.

Tiltaket har en kostnadsramme på 4,7 milliarder kroner, ifølge partiet.

– Hvor tar dere pengene fra?

– Vi har vist at vi kan prioritere dette i vårt alternative statsbudsjett, og samtidig ha lavest oljepengebruk av samtlige partier. Dette finansierer vi ved å justere på folkehelseavgift for alkohol og tobakk, avbyråkratisering og nedtrapping i elbilsubsidier.

– Altså at alkohol og tobakk blir dyrere?

– Vi vil se på Folkehelseavgiften. Og på en nedtrapping i elbilsubsidier. Elbilfordelene er på 49 milliarder bare for 2024, svarer Ulstein.

– Men det er ikke billig å ha tenåringer, så hvorfor stoppe på 13 år?

– Da er det andre tiltak som legges til rette for det, svarer Ulstein.

Sjeldnere med flere enn to barn

– Vi ser at det er færre nå som får mer enn to barn. Tredje og fjerdegangsfødende er litt mer sjelden nå. Femte og sjette er veldig sjelden.

Det sier Lilly Kleppa som er avdelingsjordmor ved fødeavdelingen ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).

Totalt ble det født 397 babyer på SUS i juli. Jordmødrene har nok å gjøre, men antall fødsler hittil i år er langt fra rekorden.

Kleppa har jobbet ved føden i mer enn 30 år og ser tydelig trenden med færre barn.

Økonomi blir oftere nevnt blant de fødende.

– Det kan være et kostnadsspørsmål, det å få det tredje barnet. Eller det fjerde barnet. Da må du kanskje ha ny bil og boligprisene stiger. Barnehageprisene går ned, men det er dyrt å ha barn i dag, sier hun.

Ap mener forslaget fra KrF er kostbart og vil først finne ut hva som er årsaken til de lave fødselstallene.

– KrF sitt forslag er svært kostbart, og jeg tror vi gjør klokt i å la slike forslag ligge mens vi innhenter mer kunnskap, slik vi er i gang med, sier barne- og familieministeren Lene Vågslid (Ap).

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på fødselstall og velferdsordninger for barnefamilier. Utvalget skal levere en NOU vinteren 2026.

– Vi prioriterer familiepolitikken høyt, blant annet med billigere barnehage, gratis SFO, mer til barnetrygd og forlengelse av foreldrepengeordningen for de som velger 80 prosent sats, sier ministeren.

– Vi har alltid hatt lyst på flere barn

– Det er kjekt å starte ungt. Det ønsket iallfall vi.

NRK møter Karl Georg Ellingsen Grønningsæther (22) og Selma El-Hayani (23) på barselhotellet i Stavanger.

Det unge paret er nybakte foreldre til lille Oliver.

– Det er nytt, spennende og veldig stas, sier mamma Selma.

Under fødselen kom tankene om å la det bli med dette ene barnet, innrømmer hun. Men nå kun få dager etterpå er både hun og forloveden tilbake til ønsket om en større søskenflokk.

Sammen eier de egen bolig på Bryne. Han har fast jobb som NDT-operatør for IKM, mens hun har ett år igjen på masterstudier i intensivsykepleier.

– Økonomi er blitt diskutert og vi tror vi skal klare oss, sier Karl Georg.

At fødselstallene i Norge er lave er forståelig, mener de.

– Ting blir dyrere og folk har kanskje lyst til å etablere seg, før de først får unger. Så det er ikke urimelig det, sier Selma.

– Hva tenker dere om KrF sitt utspill med skattelette per barn?

– Det høres veldig fint ut. Det er bra for oss om det går gjennom. Men det er dumt å få flere barn enn det du kan ta vare på, sier hun.

Tilbake på Varhaug er familien Horpestad ikke i tvil om at mange barn er et pluss.

– Jeg tror det er en rikdom å ha flere å spille på for ungene, også når de blir eldre. Det er ikke bare meg og Kjartan de har, men de har hverandre, sier Solveig.

Får sjubarnsfamilien skattefradrag på 500.000 kroner, har KrF regnet ut at de blir nærmest nullskattytere.

– Det ville nok hjelpe, samtidig vil det være mer effektivt å doble barnetrygden. Men det å koble det opp mot arbeid er en lur måte å gjøre det på, for å få en gevinst når en bidrar i samfunnet, sier Kjartan og fortsetter:

– For oss hadde det blitt en ganske betydelig økonomisk økning, men vi har jo fått den familien vi vil ha. Men vi kjenner flere som det ville vært forskjellen på om de fikk en unge til eller ikke, eller begynte å få unger tidligere i livet.