Mens Russland er blitt en krigsmaskin med en krigsøkonomi – henger Norge og Europa etter, mener Frp-lederen. Hun ber Norge om å ta på seg ledertrøya.
Lørdag 1. mars kl. 15:29– Det er ingen tvil om at Europa nå må ta et helt annet grep for å bygge opp egen forsvarsindustri, ruste opp våre forsvar, men også sørge for å bistå Ukraina i større grad.
Det stadig kjøligere forholdet mellom USA og Ukraina har skapt frykt i Europa.
Det foreløpige antiklimakset kom da det fredag for åpent kamera oppsto munnhuggeri mellom USAs president Donald Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.
Professor i statsvitenskap Hilmar Mjelde kalte opptrinnet en «komplett krise».
– Jeg tror Nato-alliansen er de facto død. Det er ingen grunn til å tro at USA ville forsvart de baltiske landene om Russland angrep dem i morgen, uttalte han.
Nå mener Sylvi Listhaug at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet. Og det brennkvikt.
– Nå trengs det et helt nytt gir, det er ikke tid til somling og prating, mener hun.
Hun gir VG smørbrødlisten over det hun mener må skje allerede nå:
- En rekke innkjøp for å øke forsvarskapasiteten.
- Få opp våpenproduksjonen.
- Norge må ta initiativ til en helhetlig europeisk tilnærming.
– Og det må være gjennomføringskraft. Vi vil foreslå endringer i regelverket for å kjøre saker som gjelder rikets sikkerhet og forsvar gjennom godkjenning raskt. Statsforvaltere og innsigelsesmyndigheter må fratas den nesten vetoretten de har i dag. Vi kan ikke vente på at byråktratiet somler slik verden er nå.
Hun trekker frem Chemring Nobels
plan for mangedobling av produksjon av sprengstoff for å etterfylle norske ammunisjonslagre som et eksempel.Prosjektet har møtt motstand – blant annet på grunn av økte nitrogenutslipp i Håøyfjorden.
– Vi kan ikke ha en prosess som baler på med innsigelser og utsettelser fram og tilbake. Beklager, det må vike når det er snakk om forsvarsprosjekt. Det betyr ikke at det er «tut og kjør», men vi kan ikke fortsette på denne måten.
Hun mener Norge må bruke tre prosent av brutto nasjonalprodukt
på forsvar allerede i 2030. I 2025 bruker Norge rundt to prosent på forsvar.– I disse tre årene som har gått siden Russlands fullskala-invasjon av Ukraina har vi snakket mye om hvor alvorlig det er. Men om man ser på kapasiteten som er bygd opp, har det skjedd altfor lite i Europa. Samtidig har Russland omstilt seg til en krigsøkonomi, og produksjonen er økt formidabelt, påpeker hun.
Listhaug foreslår at det felles europeiske løftet må skje gjennom NATO.
– Akkurat nå holder vi på på hver vår tue. Det er noen land som samarbeider om enkeltprosjekter. Det er helt nødvendig å få på plass en overordnet plan for hvordan dette skal gjøres, sier Listhaug.
– Kan vi stole på USA?
– Jeg tror vi må ta inn over oss at det har skjedd veldig mye som gjør at det er stor usikkerhet. Faktum er at vi uansett må ta større ansvar for egen sikkerhet. Vi må komme i gang raskere. Vi kan ikke sitte og vente for å se hva USA gjør. Vi må gjøre den jobben vi trenger å gjøre uansett.
I etterkant av møtet mellom Trump og Zelenskyj har flere partiledere lørdag tatt til orde for å øke den norske støtten til Ukraina.
– Norge er et av få land som har store penger lett tilgjengelig, og vi må derfor mangedoble støtten vår til Ukraina umiddelbart, mener Guri Melby (V).
Venstre-leder
Både hun og Kirsti Bergstø (SV) har planer om å hasteinnkalle Stortinget.
– Jeg håper statsministeren kommer til Stortinget slik at vi sammen kan danne grunnlag for et styrket bidrag til Ukraina, sier Bergstø til Aftenposten.
MDG-leder Arild Hermstad har tidligere tatt til orde for å bevilge 1000 milliarder kroner til Ukraina. Dette gjentok han i en uttalelse i dag.
– Norge og Europa må stå last og brast ved Ukrainas side. Vi må bygge oss sterkere sammen, ruste opp forsvaret vårt og få opp veksten i økonomien vår for å kunne finansiere det hele, mener Høyre-leder Erna Solberg.
Utenriksminister
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kaller det en «skjebnetid» for Europa.
– Det er ingen tvil om at støtten til Ukraina må styrkes, målrettes, strømlinjeformes – og sikkert også økes. Fra norsk side er vi også åpne for å øke støtten ytterligere. Det er ingen tvil om at Europa må gjøre mer i tiden som kommer og at vi må jobbe for vestlig samhold, uttalte han til VG tidligere lørdag.