Krever milliarder til Forsvaret: – Må skrote og utsette ting

– I de neste par årene må vi satse mye mer penger på Ukraina og på norsk forsvar, sier Sps parlamentariske leder Marit Arnstad til NRK.

– Da er det også nødvendig at vi går kritisk gjennom og er villige til å skrote og utsette en del ting, sier hun.

Det er ikke mer enn noen uker siden Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum ville sittet øverst ved bordet når regjeringen over helgen samles til budsjettkonferanse.

Men med Sps regjeringsexit tok Vedums tid som finansminister brått slutt.

Og når statsminister Jonas Gahr Støre i dag redegjør om Ukraina i Stortinget sitter Arbeiderpartiet alene i regjering.

Havvind og skog

Norge har i 2025 satt av 35 milliarder kroner til Ukraina, og opposisjonen kappes nå om å kreve at støtten økes.

Nå kommer kravet også fra Aps nærmeste alliansepartner Sp. Ap er avhengig av både Sp og SV for å få flertall i Stortinget. Om to måneder skal de tre partiene forhandle om revidert nasjonalbudsjett.

– Vi ønsker å øke støtten til Ukraina, sier Arnstad.

Hun har også klare tanker om hvor pengene bør tas fra.

– Sp mener at en bør stoppe utlysingen av de nye havvindfeltene som er planlagt nå i år. Det vil kunne spare oss for ganske mange milliarder kroner, sier Sp-toppen.

– Vi mener også at kjøp av skogkvoter i Europa som regjeringen har lagt opp til, bør stoppes. I den tiden vi er inne i, har vi heller ikke råd til å gi risikolån til batterifabrikker og hydrogenproduksjon, mener Arnstad.

– Hvor mange milliarder er det snakk om å hente her?

– Hvis du ser de tre spørsmålene i sammenheng, er det en ramme på godt over 40 milliarder kroner.

– Har Senterpartiet stjålet Frps klær?

– Nei, det har vi nok ikke gjort. For vi har gått gjennom og sett på hva som nå ligger nærmest oss i beslutning, sier hun.

Vil varsle økt støtte

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) vil i redegjørelsen komme inn på både den direkte støtten til Ukraina, forholdet til USA i en turbulent tid og hvordan Norge skal jobbe for å bygge opp sitt eget forsvar.

Støre vil trolig allerede i redegjørelsen varsle at støtten til Ukraina i år vil bli trappet kraftig opp, uten å komme med en konkret sum. Selve beløpet regjeringen nå ser for seg, vil bli kommunisert i et møte med de parlamentariske lederne på Stortinget i ettermiddag, etter det NRK forstår.

– Norge må øke sin støtte til Ukraina fordi landet trenger hjelp til sin forsvarskamp. I tillegg må vi bidra til å sikre framtidig finansiering av planer for våpenhvile og fred som flere land nå jobber med, sier Støre til NTB i dag.

Regjeringen har fått kritikk, både fra opposisjonen i Norge og fra svenske og danske avisredaktører, for å gi for lite penger til Ukraina. Her blir også Norges milliardinntekter fra olje og gass de siste tre årene trukket inn.

I et intervju med VG i dag bekrefter partileder Trygve Slagsvold Vedum at Senterpartiet ønsker å øke støtten til Ukraina betydelig, men han maner samtidig til tilbakeholdenhet.

– Norge har et stort ansvar fordi vi er et rikt land, sammen med andre rike land, men at Norge skal ta et ekstra ansvar fordi Norge selger gass og olje, det er helt feil, sier han.

For perioden 2023 til 2030 samlet har Norge hittil varslet 155 milliarder kroner til Ukraina.

Krever mer, raskere

I fjor vår vedtok et samlet storting en ny langtidsplan for Forsvaret. Den legger opp til å bruke over 1600 milliarder kroner på Forsvaret fram mot 2036, en styrking på over 600 milliarder i perioden.

Men nå mener mange politiske partier planen allerede langt på vei er utdatert, og at pengebruken både må fremskyndes og trappes opp.

– Nå må Ukraina-støtten økes massivt, vi må fremskynde store investeringer i vårt eget forsvar og vi må få i gang betydelig økt våpenproduksjon i Norge og i Europa, sa Høyre-leder Erna Solberg denne uken.

USAs nye signaler har skapt stor usikkerhet, og det må få konsekvenser for norsk forsvarsevne, mener KrF-leder Dag Inge Ulstein.

– I lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen må vi raskt øke forsvarsutgiftene til 3 prosent av brutto nasjonalprodukt i 2027, sier han.

Brutto nasjonalprodukt er et mål for verdiskapningen i landets økonomi.

En rekke europeiske land nærmer seg nå Nato-målet om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Men alt tyder nå på at pengebruken vil bli trappet ytterligere opp i årene som kommer, både i Norge og andre land.