Krever bedre innsyn for å beskytte skogen

Tidlig onsdag den 7. juni i fjor satte Erik Kagge seg på sykkelen og tråkket innover mot Damåsen i Sørkedalen. Pulsen økte.

Det var en sval sommerdag, med en liten bris, men han hadde en jobb å gjøre.

Han skulle undersøke skogen på Damåsen nærmere, for å hindre at den ble borte.

Noen år tidligere hadde han gjort en oppdagelse der som fikk ham til å juble alene mellom trærne: En sjelden trelevende sopp.

Ville stanse flatehogst

Kagge jobber som biolog i Naturvernforbundet Oslo og Akershus.

Uken før hadde forbundet fått vite at Regionkontoret for landbruk hadde godkjent flatehogst på Damåsen.

Nå tråkket Kagge seg innover mens det knaste i grusen, fordi de hadde sendt inn en klage på hogstvedtaket.

Naturvernforbundet visste at Norsk institutt for naturforskning, NINA, hadde kartlagt skogen på Damåsen for Bymiljøetaten i Oslo kommune.

NINA klassifiserte deler av området som naturtypen «Gammel granskog med A-verdi».

Det vil si biologisk svært viktig.

Små marginer

Nå skulle Kagge besøke området i forbindelse med klagen. Det var viktig for Naturvernforbundet å ha gode bilder og observasjoner av skogen de ville beskytte.

Men denne gangen gjorde han en helt annen oppdagelse.

– Jeg kom syklende opp for å ta bilder og se litt mer på skogen, og så at maskinene allerede var på vei.

Kagge så skogsarbeiderne sette seg inn i maskinene for å starte arbeidet.

Han ga beskjed til Naturvernforbundet.

De tok raskt kontakt både med Landbrukskontoret og skogsjefen i Løvenskiold, som eier skogen, for å undersøke om de var klar over klagen som var sendt inn.

Leter etter liv

Nå er vi tilbake ved Damåsen.

Kagge skal undersøke om han finner igjen den rødlista sopparten.

Den var ikke å se i fjor, men kanskje lever den her likevel.

For den gamle granskogen står her fremdeles.

Klagen fra Naturvernforbundet ble tatt til følge: Løvenskiold tok hensyn til naturtypen, og nå står gammelskogen trygt på ubestemt tid.

Vil ha informasjon om søknader

Naturvernforbundet mener denne historien viser en svakhet i systemet som skal ta vare på viktige naturområder i Oslomarka.

Og de mener at de selv kan være en del av løsningen.

Naturvernforbundet skulle ønske de hadde fått vite om søknaden om hogst da Landbrukskontoret fikk den.

Da kunne de fortalt dem at NINA klassifiserte området som svært verdifullt, før flatehogsten ble godkjent og hogsten ble startet.

– Innsyn i hogstsøknader kan gi viktig informasjon til saksbehandlingen om naturverdier som har gått «under radaren», sier Håkon Eide Gundersen.

Han er daglig leder i Naturvernforbundet Oslo og Akershus (Noa).

Ber om enklere innsyn

Fordi Oslomarka er viktig for så mange, gjelder egne regler for hogst her. De er beskrevet i det som kalles Markaforskriften.

Den sier at skogeierne må søke om å hugge i sin egen skog hvis den er innenfor markagrensa.

Planlagt hogst må godkjennes av kommunen, og søknaden må leveres elektronisk.

I dag kan man finne vedtak om hogst i myndighetenes postlister. Postlistene gir oversikt over alle saksdokumenter som kommunene mottar eller sender.

Men dette er ikke godt nok, mener Håkon Gundersen.

– Det gir ikke en reell mulighet til å komme med innspill underveis til kommunene.

Han vil at søknadene også skal offentliggjøres.

Gundersen forteller at det er en stor jobb å finne hogstvedtakene blant alt som offentliggjøres i alle postlistene: Det er 17 kommuner som er omfattet av Markaforskriften.

Erik Kagge sier han sliter for å skaffe seg oversikt.

– Nå må vi være i ørten forskjellige postlister og sjekke hver uke, som krever veldig mye tid, og det gjør ofte at vi kan overse ting, sier biologen.

Mange som bruker skogen

Gundersen mener en innsynsordning også kan gi dem som bruker og er glad i Marka større mulighet til å si sin mening om hvordan skogen skal brukes.

– Muligheten til medvirkning er jo ikke bare forbeholdt organisasjoner med mange frivillige som setter av tid til å overvåke disse postlistene.

Det skal være en rettighet og en mulighet som alle har, sier han.

Han påpeker at for mange er et stabilt skogsmiljø positivt for den mentale helsen.

– Nærskogen, som brukes til alle «hverdagsturer» har utrolig stor verdi for mange, for rekreasjon, avkobling, fysisk og psykisk helse.

Tar saken videre

Naturvernforbundet Oslo og Akershus har bedt Landbruks- og matdepartementet om å offentliggjøre alle søknader og vedtak om Marka-hogst på samme sted.

Men de har ikke fått gjennomslag for det hos departementet.

Så nå har de klaget spørsmålet om en innsynsløsning inn for Sivilombudet.

Innsynskravet har de blant annet begrunnet i Norges forpliktelser i henhold til Århuskonvensjonen.

Den inneholder bestemmelser om folks rett til miljøinformasjon, og til rett til deltakelse i saker som angår miljøet.

– Vi vil ha en dynamisk innsynsløsning, for eksempel en nettside, hvor man fortløpende får se hvilke hogstsøknader som er levert inn, og vedtak som er fatta, sier Gundersen.

Gjensyn

Så har vi kommet inn i gammelskogen på Damåsen.

Erik Kagge ligger litt foran oss andre i løypa. Han vet akkurat hvor vi skal.

Ved en gammel granstamme setter han seg ned og finner frem hodelykta.

Det var på denne stammen han oppdaget den rødlista arten for flere år siden.

Og i år har den dukket frem igjen.

Soppen storporet flammekjuke lever inne i trestammen, og blir bare synlig for oss når den "blomstrer".

Da vokser et gyldent fruktlegeme ut under trestammen, der det er mørkt og fuktig og trygt.

Kagge kaller det soppens kjønnsorgan.

– Det er sent på året, så nå er den blitt ganske slapp.

Men det er fint å se den igjen.

– Første gangen jeg så den her var jeg veldig glad. Da tok jeg noen seiersrop i skogen alene.

Ville tatt hensyn i søknaden

Med oss til Damåsen er også Even Bergseng. Han jobber for Norskog, en av flere interesseorganisasjoner for skogeiere, og representerer grunneieren Løvenskiold.

– Det var planlagt hogst også i det området vi sitter i nå, med utgangspunkt i at vi ikke hadde noe informasjon om at det var spesielle miljøverdier her som var noe annerledes enn i områdene rundt.

Han sier hogstsøknaden ville sett annerledes ut hvis de hadde visst om NINAs kartlegging.

– Da ville den selvfølgelig ikke inneholdt arealet som er tegna inn i den naturtypen. Det gjelder jo alle naturtypene her. Vi holder oss unna dem, og også alle de registrerte artene.

Skogsjefen i Løvenskiold, Carl Gustav Rye-Florentz, forteller at de er svært opptatt av å drive skogbruk innenfor gjeldene lover og forskrifter.

– I tråd med lover og regler

Landbruks- og matminister Geir Pollestad sier de ikke vil bruke penger på å lage et slikt tilbud som Naturvernforbundet ber om.

– I dag er det sånn at kommunene legger dette på sine postlister og det er tilgjengelig elektronisk, og jeg mener det både gir et godt tilbud til de som ønsker å ha innsyn, og det er i tråd med de lover og gjelder som gjelder.

– Hvordan skal vanlige folk holde seg orientert om hvor det er søkt om hogst?

– Jeg tror at uavhengig av hva slags løsning en velger, så vil ikke folk flest sitte og følge med på søknader om hogst.

Pollestad mener man vil være avhengig av at det er organisasjoner som sitter og følger med.

Hensyn til skogbruket

Landbruksministeren er også opptatt av at søknadene skal bli raskt behandlet, for at det skal være mulig å drive lønnsomt skogbruk.

– Det er jo begrensa hvor mye utsettende virksomhet en kan ha også, for å ivareta innsyn, sier Pollestad.

Han mener det er et politisk spørsmål om man skal ha en ny løsning.

– Det har vi ment at vi ikke trenger.

Tilfeldigheter

Biolog Erik Kagge er uenig:

– Hvor tilfeldig var det egentlig at dere oppdaget at det skulle hogges i dette området?

– Vi fikk vite det via postlistene. Det som var tilfeldig var at vi ikke hadde tatt sommerferie, for vedtaket kom inn rett før sommerferien, sier han.

Støvlene hans synker litt ned i mosen mens vi snakker.

– Hvis det kommer en offentlig database hvor det er tilgjengelig, så er det mye lettere for oss, og andre, å få en oversikt, sier Kagge.