Kresne barn? Det skal toppe seg i denne alderen

Det er middagstid, fisk og grønt står på menyen og de minste rundt bordet pirker i maten. Da er det lett å bli både frustrert og irritert, og ikke minst tenke: Hvor var det jeg egentlig feila?

Men fortvil ikke. For ifølge en ny studie, kan foreldre puste letta ut.

Kresenhet er nemlig i stor grad basert på genetikk, skriver forskerne. De har også funnet at dette gjerne varer fra småbarnsalderen til starten av ungdomsårene.

– Vi håper at resultatene våre, som viser at dette i stor grad er medfødt, kan hjelpe foreldre å føle seg mindre skyldig. Det sier Zeynep Nas i en pressemelding. Hun er hovedforfatter av studien.

De så også at kresenheten blant barna toppet seg ved en viss alder.

Brukte data fra tvillinger

For å komme fram til resultatene, undersøkte forskerne spisevaner blant barn i alderen 16 måneder til 13 år.

Nas og hennes kolleger analyserte data fra den britiske Gemini-studien. Der har man registrert 2400 sett med tvillinger for å utforske hvordan genetikk og miljø påvirker barndommen.

Som en del av studien fylte også foreldre ut skjemaer der de svarte på spørsmål om barnas spisevaner. Dette gjorde de da barna var 16 måneder, tre, fem, sju og 13 år gamle.

For å finne ut hvor mye genetikk har å si for kresenhet, sammenlignet forskerne spisevanene til eneggede og toeggede tvillinger. Mens eneggede tvillinger deler 100 prosent av genene, deler toeggede kun halvparten.

Ifølge forskerne var eneggede tvillinger mer samstemte i hvilken mat de likte og ikke, noe som underbygger teorien.

I tillegg til DNA, påvirker også miljøet man vokser opp i hvor kresen man blir eller ei. Ifølge forfatterne blir man påvirket av å se hva andre rundt seg putter i munnen.

Du kan påvirke

Forskerne mener at den selektive spisingen begynner i småbarnsalderen og fortsetter inn i de tidlige ungdomsårene.

Ifølge resultatene så de en liten topp rundt sjuårsalderen. Etter dette ble toleransen litt bedre. Likevel påpeker de at vanene også kan fortsette inn i tenårene.

Men selv om mye er opp til genetikken, så kan foreldre absolutt bidra til å bedre matvanene. Da handler det mye om å la barna prøve forskjellige matvarer gjennom barndommen, forklarer Alison Fildes.

For småbarn er foreldrenes matvaner det viktigste, men når man blir eldre er kanskje venners påvirkning like viktig, skriver forfatterne bak studien.

– Ikke bruk tvang

Trine Tetlie Eik-Nes er førsteamanuensis ved NTNU. Hun forsker blant annet på spiseatferd, spiseforstyrrelser og fedme.

Hun sier resultatene fra den nye studien underbygger det man har sett fra tidligere forskning. Og mener dette er noe vi kan lære av.

– Kresenhet og selektiv spising er ikke noe du kan styre selv. Og det er et tydelig tegn på at man ikke bør bruke tvang. Vi har alle ulike innganger på variasjon av mat, og det er helt greit at alle ikke liker det samme, sier hun til NRK.

Eik-Nes sier at forskning aldri gir to streker under svaret, og at man som foreldre kan påvirke barna i matvalget.

– Tilby mat med ulike farger og la dem få være med på matlaginga. Det er greit å la dem både få lukte og kjenne på maten. Det kan være lurt å være kreativ, men ta små steg om gangen.

Bør undersøke ulike matkulturer

Det å forstå mer om hva som driver valg av mat, kan hjelpe forskere å finne ut av hva som gjør at noen velger å spise sunt, mens andre heller mer mot det usunne.

Den nye studien skal ha noen begrensninger. Dette handler om et begrenset utvalg av barn, og det at de aller fleste er hvite og kommer fra en høyere sosioøkonomisk bakgrunn.

I framtiden vil det være behov for studier som inkluderer et bredere spekter av kulturer som ikke er vestlige, mener eksperter.