Kreftsyke Cecilie så Herrem på håndballbanen: – Makt i en maktesløs situasjon

– Helt fantastisk! Hun har jo virkelig trodd på seg selv og hatt folk rundt seg som tror på henne. Det tror jeg har bidratt til at hun klarte det.

Det sier Cecilie Nag. Hun er selv under behandling mot brystkreft.

Håndballspiller Camilla Herrem har delt åpent om samme diagnose etter at hun ble kreftsyk tidligere i sommer.

Søndag var Sola-spilleren tilbake på håndballbanen i åpningskampen mot Oppsal. Sola vant kampen 29–24, bare fem dager etter at Herrem avsluttet en kraftig cellegiftkur.

– Det var ganske godt, men det er liksom en bølge av følelser. Jeg kjente på klumpen i halsen da jeg sto i rekka og spillerne skulle bli presentert. Jeg kjente at det lå litt der (i halsen), men det var godt å få kampen gjort unna, sa Herrem etter kampen.

De to jevnaldrende kvinnene har kommet omtrent like langt i behandlingsforløpet. For Nag betyr det mye å se hva Herrem får til.

– Det er motiverende å kjenne på at man har litt makt i sin egen maktesløse situasjon.

Slutt på fjellturene

Nag satt med datteren (3) i armkroken da hun kjente en ømhet i brystet. En rask sjekk med hånden avslørte en kul på omtrent 5 cm.

Etter undersøkelse hos legen kom beskjeden hun fryktet: Brystkreft, og svulsten vokser fort.

I 2024 ble det registrert 4.215 nye tilfeller av brystkreft i Norge, ifølge Folkehelseinstituttet. Kreftformen er den vanligste kreftformen blant kvinner, og de fleste pasienter overlever sykdommen.

Nag mener historien til Herrem viser en annen side av kreftsykdommen, både for de som er i behandling og for de rundt.

– Du trenger ikke miste alt du er glad i og alt du er glad for, selv om du skal inn i en tøff behandling. Jeg har kjempetro på at hvis du tror at du skal få til noe, så er det mye større sjanse for at du vil klare det.

Cellegift på sykehuset i starten av behandlingsforløpet.

Privat

For den turglade rogalendingen var bekymringen stor for at det skulle bli lite fjellturer i tiden fremover.

– Jeg trodde jo først at jeg måtte legge bort det livet jeg elsker, at det ble slutt på fjellturene. Jeg så for meg at jeg måtte kjøre til et vann og bare sitte der og se på skogen, og være i naturen på en annen måte. Men så viste det seg at jeg faktisk kunne gå til de toppene jeg ville, bare ikke hver eneste dag.

Nag presiserer at hun har vært heldig som ikke har blitt like dårlig av behandlingen som mange andre blir, og at hvordan kroppen reagerer varierer fra person til person.

– Hvorfor klarer ikke jeg mer?

Det er ingen selvfølge at man skal kunne spille håndballkamp midt under en kreftbehandling. Herrems prestasjoner er ikke normalen blant kreftpasienter.

Sara Hassing Johansen har doktorgrad fra Norges idrettshøgskole, hvor hun har undersøkt hvordan kreftbehandling påvirker fysisk form og effekten av trening hos kvinner som har gjennomgått brystkreftbehandling. Hun er imponert over Herrems prestasjoner, men:

– Det viktig å understreke at dette ikke er normalen, sier Johansen, som til daglig jobber som forsker ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Trude Svanes hadde selv brystkreft, men er nå kreftfri. Hun tror oppmerksomheten rundt Herrem kan være motiverende for mange, men også demotiverende for noen av dem som gjennomgår samme behandling.

– Jeg tror mange kan sitte med en dårlig følelse, og tenke at «om hun klarer å spille den kampen, hvorfor klarer ikke jeg mer da»?

Svanes ble kreftfri i 2021, men jobber fortsatt med å komme tilbake til "normalen".

Privat

Hun tror det er viktig for en kreftpasient å holde fast ved de interessene man hadde før diagnosen, enten om det er håndball eller helt andre ting.

– På håndballbanen får hun lov til å være Camilla Herrem, der er hun ikke bare kreftpasient. Kreften er ikke hele mennesket.

Gjennom helgen har Kreftforeningen fått tilbakemeldinger fra flere kreftrammede som forteller at Herrem gir dem håp, og lyst til å gjøre det de liker igjen.

– Det er ikke alle som midt i kreftbehandling klarer å gjøre det Camilla her klarer, og det er viktig å si. For de som klarer å gå på banen, er det viktig og veldig fint, men vi må ikke skape forventningspress for andre heller. Det er mange måter å være syk på, og mange måter å reagere på kreftbehandling på.

Det sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.