Kraftig skjevfordeling av maktpolitikere – Nord-Norge knuser Vestfold og Agder

Denne høsten skal fylkespartiene bli enige om hvem som skal bli deres stortingskandidater ved neste års valg. Om politikerne får de posisjonene med aller størst politisk innflytelse kan se ut til å avhenge av hvor de kommer ifra.

– Kommer du fra Nordland og nordover, blir du lettere valgt inn. Det er rett og slett fordi man i en regjering trenger representasjon fra de nordligste fylkene våre.

Det sier professor Dag Ingvar Jacobsen ved institutt for statsvitenskap og ledelsesfag på Universitetet i Agder.

• Se hva lederne for landets to største partier mener nederst i saken.

– Distriktspolitiske hensyn

Han er tydelig på at distriktspolitiske hensyn veier tungt når en regjeringskabal skal legges.

– Når det partipolitiske og kanskje kjønnsfordeling er hensyntatt, er det stor sannsynlighet for at personer fra spredtbygde og mindre steder med sterk oppslutning rundt ett parti kommer inn.

NRK har laget en oversikt over hvilke fylker de såkalte maktpolitikerne er hjemmehørende.

Definisjonen av en maktpolitiker i denne sammenheng er enten statsminister, statsråd, stortingspresident, partileder og nestleder, parlamentarisk leder eller komitéleder i Stortinget.

Oversikten tar for seg de som har de nevnte rollene nå, og de som var statsråder i Solberg-regjeringens siste dager.

– Beliggenhet betyr noe

Jacobsen mener at Vestfolds beliggenhet gjør at de ofte kommer til kort når de mest prestisjefulle politiske vervene skal fordeles.

– Hvis vi ser på Østlandet er det historisk sett flest politikere fra osloområdet som har hatt de mest betydningsfulle vervene. Når disse plassene er fordelt, ser man som oftest til helt andre landsdeler for å fylle de øvrige rollene, eksempelvis i en regjering.

Professoren mener også at Agder-fylkene er så nær Oslo at de ofte blir oversett eller glemt.

– Ja, da ser man ofte heller mot Trøndelag eller Nord-Norge for å skape en balanse i sammensettingen.

Spekulerer i om de er dyktige nok

I Vestfold er Anders Anundsen den foreløpig siste statsråden fylket kan skilte med. Frp-politikeren fra Stavern var justis- og beredskapsminister fra 2013 til 2016 i Solbergs regjering.

Før ham må vi tilbake til 2009 for å finne en vestfolding med fast plass ved kongens bord.

Da gikk Dag Terje Andersen (Ap) fra Lardal av som arbeids- og inkluderingsminister, riktignok for å bekle vervet som stortingspresident.

– Det går an å tenke i de baner at det rett og slett ikke er dyktige nok politikere og at partiene ikke har vært flinke nok til å få frem politiske talenter, men det blir veldig spekulativt, sier professor Dag Ingvar Jacobsen ved Universitetet i Agder.

– Intern strid og maktkamper i Høyre

Ansvarlig redaktør Sigmund Kydland i Tønsbergs Blad mener det er flere årsaker til at politikere fra Vestfold ikke har sikret seg de gjeveste posisjonene.

– Når det gjelder Høyre, er det interne forhold som har skylda. Det har blant annet vært masse intern strid, maktkamper i partiet og rare nominasjoner.

Kydland mener det er et paradoks at Vestfold som er kjent som et blått fylke, ikke på mange år har hatt Høyre-politikere i fremtredende, nasjonale roller.

– Partiene i Vestfold har ikke vært flinke til å dyrke frem unge talenter, la dem slippe til og få viktige posisjoner. Det gjelder kanskje spesielt Høyre.

Redaktøren påpeker at det tar tid å bygge opp rikspolitikere som skal ha gjennomslagskraft og få statsrådsposter.

– Det har Høyre spesielt ikke vært flinke til å få til. I Høyre har det ikke vært en god nok partikultur for å slippe unge til.

– Folk tror alt er bra i Vestfold

Kydland mener Vestfold har en egen utfordring i at folk tror det er et fylke der alt er veldig bra.

– Vi selger oss inn som solkysten enda vi har betydelig dårligere levekår enn mange andre kommuner. Det har politikerne ikke vært flinke nok til å ta tak i. Vestfold har lett for å bli usynlig og vi har ikke fått hjelp av vår egen stortingsbenk til å gjøre det bedre.

Kydland peker også på valgsystemet i Norge, som han mener bidrar til skjevfordelingen av maktposisjonene.

– Med det systemet vi har får de nordligste fylkene mye bedre uttelling i forhold til folketallet, men de har samtidig vært flinkere over tid til å slå i bordet og løfte kampsaker og krevd sin rett.

– Mangler politisk identitet

Politisk redaktør Maja Sojtaric i avisa Nordlys mener Vestfold som fylke mangler en tydelig politisk identitet. Hun mistenker også at Vestfold-politikerne er for nærsynte.

– De politiske sakene som løftes frem i Vestfold er i stor grad hvem som skal få lov og ikke få lov til å bygge i strandsonen. Det er hyperlokalt.

Hun tror lokalpolitikerne i Vestfold med fordel kan profilere seg på saker med større nasjonal betydning.

– Det er for eksempel én grunn til at Rogaland er godt representert med ni personer. Det er nærheten til ressursene. Hvis Rogaland ikke hadde hatt så sterk kobling til den viktigste industrien vi har her i landet, altså petroleumsindustrien, hadde de sannsynligvis ikke hatt ni personer i de fremste maktposisjonene i Norge.

Redaktøren peker på noen helt konkrete saksområder hun mener gir drahjelp for å få nasjonal oppmerksomhet som politiker.

– De politikerne som klarer å markere seg i saker som handler om nærheten til ressurser og nærhet til de store samfunnsspørsmålene som må løses, blir lettere lagt merke til. Det kan eksempelvis være saker som omhandler tilgang til mat, oppdrettsnæringen, klima og miljø og sikkerhet og forsvar, sier Sojtaric.