Kraftig økning i verdi på Kittelsen-kunst – tror flere vil ut i skogen

Den folkekjære kunstneren Theodor Kittelsen har blitt kjent for å skildre den mystiske, norske skogen - ofte med bruk av fantasi.

Nå viser tall fra norske auksjonshus at flere vil ha ham på veggen - og de er villig til å betale betraktelig mer enn før.

En av grunnene kan være kunstnerens fortelling om norsk natur, skal vi tro kurator på Kittelsenmuseet på Blaafarveværket i Modum, Sverre Følstad.

For Theodor Kittelsen (1857–1914) var skogen en forutsetning for fantasien, sier Følstad.

Og nå kan det virke som flere vil ut i skogen.

Tall fra auksjonshuset Grev Wedels plass Auksjoner viser over en dobling i antall solgte Kittelsen-verk og en gjennomsnittlig verdiøkning på over 380 prosent de siste ti årene.

I den samme perioden har motivene hans to ganger satt prisrekord for dyreste kunstverk solgt på norske auksjonshus.

Senest i 2020, med 14 millioner kroner for oljemaleriet «Andersnatten».

Finansavisen har også omtalt verdistigningen.

– Dette er eksepsjonelt. Klassiske kunstnere stiger langsomt jevnt og trutt, men Kittelsen er i en særklasse, og man lurer jo på hva som er årsaken til det, sier Hans-Richard Elgheim, daglig leder i Grev Wedels Plass Auksjoner.

Turister ønsker å se Kittelsen

Men det er ikke bare blant samlere at kunstneren virker å ha et særlig engasjement.

I et rom med et stort tre, senket lys og lyder av dyp skog, finnes flere av Kittelsens motiver på Nasjonalmuseet i Oslo.

– Jeg opplever interessen som enormt stor. Bare den lille tiden vi har vært her nå, så har det flokket inn folk, sier kunstformidler Kachun Lay, som omviser Kittelsen.

Lay er ikke overrasket over tallene fra norske auksjonshus. På sine omvisninger har han både barneklasser og voksne.

Men også flere turister.

Han viser fram et av Kittelses mest kjente verk, maleriet Langt langt borte saa han noe lyse og glitre (1900), som et eksempel.

– Senest for noen minutter siden kom det en fra utlandet som spesifikt ville se dette maleriet. Han hadde sett det for mange år siden, men han kom hit for å se det igjen, sier Lay.

- Jeg liker hvordan han skildrer naturen med fantasi, jeg vil gjerne se mer av denne typen kunst, sier Marta Montagna.

- Landskapet han skildrer minner om meg om glede og eventyr, sier turist Simone Ragonesi.

- Jeg liker at slottet i bildet virker som noe han forestiller seg, og at tåken føles veldig organisk, sier turist Alex Isabelle om Askeladden som skimter mot Soria Morias slott.

- Atmosfæren i bildene er veldig overførende, sier Helena Kaur.

Trekker fram norsk svartmetall

Det finnes nok ikke et entydig svar på hvorfor Kittelsen virker å engasjere mer, men kjennere av kunstneren trekker fram noen mulige forklaringer.

Vi kan starte med den mørke.

Flere populære svartmetallalbum har omslag som består av Kittelsen sine motiver. Sjangeren omtales av mange som en av Norges største kulturelle eksportvarer.

Mange av albumene stammer fra Burzum, som Filosofem (1993), soloprosjektet til drapsdømte Varg «Greven» Vikernes.

Under svartmetallutstillingen Dårlig Stemning på Nasjonalbiblioteket i høst ble Kittelsens motiver blåst opp på tapet i rommet.

– Vi ønsket å vise hvordan norske svartmetallband har latt seg inspirere av norsk kulturhistorie. I den fortellingen er Theodor Kittelsen helt sentral, sier utstillingsansvarlig Marte-Kine Sandengen.

Helge Kaasin er filosof og forfatter av boken «Snø og granskog» hvor han blant annet undersøker den mørke musikksjangerens koblinger med norsk kulturarv.

– Det mystiske og skremmende har alltid vært svartmetallens greie, og da passer Kittelsen veldig bra.

Som her, hvor Nøkken (1904) møter Thulêan Mysteries (2020) av Burzum.

– Nøkken lokker folk til kanten av tjernet, så tar han tak, og drukner dem, sier Kaasin.

– Jeg tror populariteten til svartmetall bidrar til at interessen for Kittelsen øker, sier Kaasin.

Helge Kaasin er seksjonsleder for design og brukeropplevelse i NRK. Boka hans er gitt ut som privatperson.

– Bruker naturen på en inkluderende måte

Men det finnes også en lysere side hos Kittelsen.

På Kittelsenmuseet trekker kurator Sverre Følstad fram Kittelsens inkluderende bruk av norsk natur.

Han viser oss Husmann (1908).

– Jeg tror vi alle kan identifisere oss med en skikkelse som må kjempe, men som har et mål.

Han tror Kittelsen skaper en billedverden hvor vi føler oss velkommen. Som i Gutt Paa Hvit Hest (mellom 1890 and 1909).

– Han har den evnen til å skildre det tjernet du selv har badet i som barn.

Men hva med de fantasifulle skapningene i Kittelsens kunst – som her i På veien til gildet i Trollslottet (1907)?

– Jeg tror nok Kittelsen prøvde å gjøre oss oppmerksomme på at verden er større enn vi tror.

– For Kittelsen var det å være et lite menneske i en stor natur der han følte seg hjemme.

– Tror du folk lengter tilbake til skogen?

– Jeg tror ikke, jeg vet at folk lengter tilbake, sier Følstad

Tror han vil fortsette å nå bredt

Elgheim i Grev Wedel tror på teorien om at Kittelsens fortelling om norsk skog og natur engasjerer.

– Selv om det kanskje for noen er litt skummelt, så er det noe tiltrekkende og fristende med skogen.

Han tror verdien på Kittelsen kommer til å fortsette å stige, men ikke i samme tempo som auksjonshuset har sett de siste årene.

– Men jeg er overbevist om at Kittelsen i fremtiden vil ha den samme sterke posisjonen, og stadig treffe et nytt publikum.

Det tror også Følstad.

– Jeg tror at Kittelsens fortelling om naturen vil være mer og mer aktuell etter hvert som tiden går. Og det er fordi at behovet for noe som er større enn hverdagen, bare kommer til å bli enda større.