Koster flere millioner kroner å sparke – så langt har 20 kommunedirektører blitt tvunget til å gå

– Det er jo en menneskelig side ved det hele også. Du mister et sosialt nettverk og du mister gode kollegaer. Dette er noe jeg tar det med meg som en erfaring jeg kan lære av, sier Siri Halvorsen.

1. august i fjor startet romsdalingen i jobben som kommunedirektør i Moskenes kommune i Nordland.

– Jobben svært utfordrende, men interessant. Kombinert med at Lofoten har fin natur gjorde dette at vi vurderte dette som en flott plass å flytte til, sier hun.

Kommunen med den vakre naturen og mange turister har hatt økonomiske utfordringer i mange år.

– En rapport jeg fikk tilgang til snakket også om utfordringer i samarbeidet mellom politikere og administrasjonen. Å prøve å få en slik kommune på rett kjøl hørtes spennende ut, sier Halvorsen.

19. august, et drøyt år etter at hun tok jobben, måtte Halvorsen gå på dagen etter noen turbulente måneder.

– Jeg opplevde at det ikke var en vilje til å sette seg ned og ha gode samtaler mellom politikerne og oss i administrasjonen, sier Halvorsen.

Ifølge henne var alle parter enige om utfordringene i kommunen og hva som måtte til for å få kontroll på økonomien. I desember 2023 vedtok blant annet kommunestyret en forpliktende økonomiplan.

Som kommunedirektør var det Halvorsens jobb å følge opp vedtakene politikerne hadde gjort.

– Slike prosesser krever store omstillinger. Men vi opplevde at politikerne trakk seg fra sine egne vedtak da konsekvensene og reaksjonene kom, sier Halvorsen.

Kommunen fikk også nylig streng beskjed fra den fungerende statsforvalteren i Nordland.

Hun sa at utviklingen i kommunen er urovekkende, og at kommunen ikke har klart å få kontroll og oversikt over økonomien.

Ordfører i Moskenes kommune, Hanna Sverdrup, ønsker ikke å kommentere på påstandene fra Siri Halvorsen.

Men opplevelsen til Halvorsen er ikke unik. Og det koster norske kommuner dyrt.

20 har fått sparken

– Som kommunedirektør har du ansvar for at tjenestene til innbyggerne er forsvarlige, sier Gudrun Haabeth Grindaker.

Hun er daglig leder i Norsk Kommunedirektørforum.

– Du har også ansvar for å gjennomføre de vedtak, legge til rette for gode politiske prosesser, og en plikt til å legge frem et budsjett i balanse, fortsetter hun.

– Det høres ut som en ganske utsatt jobb?

– Det er en veldig spennende og interessant jobb. Men det er klart at det også er en utsatt og veldig krevende jobb.

Så langt i år har 20 kommunedirektører blitt «nødt til å forlate jobben», som Grindaker kaller det.

– Da blir partene enige om en sluttavtale. Som regel er det basert på et ønske fra politisk ledelse om at kommunedirektøren skal slutte i jobben, sier hun.

Kommunedirektørforumet har ikke oversikt over hvor mange som har fått sparken tidligere år, men ifølge Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) lå tallet på det samme i fjor.

Og regningen må kommunene selv ta.

Kartet er utarbeidet i samarbeid mellom NRK og Norsk Kommunedirektørforening.

Koster mellom 1 og 4 millioner kroner

Ifølge en undersøkelse gjort av PWC og Norsk rådmannsforum koster det kommunene mellom 1 og 4 millioner kroner å avsette en kommunedirektør.

Da Siri Halvorsen forlot stillingen i Moskenes, fikk hun 14 måneder i etterlønn, ifølge Lofotposten.

Janne Kankaala fikk sparken i Hadsel kommune tidligere i september. Han får etterlønn for seks måneder.

Inger Hegna i Arendal fikk 16 måneders etterlønn da hun gikk av.

– Én ting er at disse sluttavtalene koster mye penger. Det andre er at det tar tid å få inn en ny direktør. Også det er kostnadskrevende. I tillegg blir mange store politiske saker satt på vent, sier Gudrun Haabeth Grindaker.

Sier fra seg stillingsvern

En undersøkelse gjort av Universitetet i Agder (UiA) viser at 27 prosent av kommunedirektørene frasier seg stillingsvernet sitt når de skriver arbeidskontrakt.

I slike arbeidsavtaler blir partene enige om etterlønn dersom du må tre av.

Men da kan altså kommunestyret bestemme at du må slutte i jobben, dersom de ikke er fornøyd.

– Vi mener at det fører til at det blir altfor enkelt å avslutte arbeidsforholdet, sier Gudrun Haabeth Grindaker.

KS anbefaler derimot slike avtaler.

– Det er for å unngå at konflikter havner i rettssystemet, noe som ofte er skadelig for kommunen og direktøren, sier Tor Arne Gangsø.

Han er arbeidslivsdirektør i KS, med 16 år som kommunedirektør bak seg.

– Men vi er tydelig på at det må stilles strenge krav. Partene må legge skikkelig til rette for å løse en konflikt før de eventuelt bestemmer seg for å avslutte avtalen, sier Gangsø.

Gudrun Haabeth Grindaker mener det ikke alltid blir gjort.

– Vi har sett en god del tilfeller hvor kommunedirektøren ikke har fått beskjed på forhånd om hva som er galt. Partene har ikke satt seg ned og diskutert hvordan de kan få dette til bedre sammen, sier Grindaker.

– Det er grunn til bekymring når den enkle løsningen på utfordringene i en kommune blir å kvitte seg med kommunedirektøren.

Grindaker erkjenner at det finnes kommunedirektører som ikke har klart å utføre arbeidsoppgavene sine godt nok.

– Men i de situasjonene må man i større grad kunne sette seg ned og diskutere en utgang, sier hun.

Siri Halvorsen ble ansatt på vanlige vilkår da hun tok jobben i Moskenes.

– Jeg mener en kommunedirektør bør ha de samme rettighetene som en ansatt. Da er det ikke bare å stille mistillitskrav til deg uten å ha gode begrunnelser. Noe jeg synes vi ser mer og mer av, dessverre, sier hun.

Både Halvorsen og Grindaker mener jobben som kommunedirektør har blitt mer krevende. De får støtte fra KS.

Ser seg om etter andre jobber

I 2021 svarte 29 prosent av kommunedirektørene at de kunne tenkt seg å slutte i jobben. I 2024 er tallet nærmere 41 prosent, viser tallene fra en undersøkelsen fra UiA.

– Selv om de fleste trives i jobben, ser vi at arbeidet blir mer krevende, sier Tor Arne Gangsø i KS.

– Det handler om dårlig kommuneøkonomi, mangel på penger og kanskje mangel på relevant arbeidskraft og kompetanse. Dermed blir politikerne nødt til å ta vanskelige, kanskje også upopulære valg.

Og det er altså kommunedirektørens jobb å passe på at vedtakene blir gjennomført.

– Dermed får du også et press på forholdet mellom politikk og administrasjon, sier Gangsø.

Blant kommunedirektørene som har skiftet jobb frivillig, er det et par årsaker som går igjen:

• Manglende handlingsrom
• Sviktende tillit til/fra ordfører
• Det politiske samspillet i kommunen
• Trivsel

– Både den nye og tidligere undersøkelser viser at store konflikter i det politiske miljøet påvirker det samarbeidet med administrasjonen og kommunedirektøren. Vi ser også at konfliktnivået øker i kommunene hvor det er mange partier i kommunestyret, sier Grindaker i Norsk Kommunedirektørforum.

Siri Halvorsen i Moskenes ser det samme.

– Mitt inntrykk er at politikerne ikke alltid er villige til å sette seg ved bordet og prøve å finne løsninger når det begynner å dra seg til, sier hun på generelt grunnlag.

Må tørre å stå i vanskelige valg

Halvorsen mener faste møter mellom kommunedirektør og ordfører er viktig. Det samme er grunnleggende tillit til administrasjonens arbeid.

Gudrun Haabeth Grindaker trekker frem et program KS gjennomfører for de folkevalgte. Her lærer politikerne mer om rollen de har som folkevalgt.

Den forståelsen ser Tom Arne Gangsø i KS står sterkt i de kommunene der samarbeidet faktisk fungerer.

– Respekt og forståelse for den politiske rollen og den administrative lederrollen har stor effekt, sier Gangsø.