Kommunenes jakt på ulovligheter går på rettssikkerheten løs

Det gjelder å ha flaks med hvilke regler som gjaldt da utedoen din eller båthuset ditt ble oppført, skriver innleggsforfatterne. Bildet viser båthavnen Padda i Paddehavet i Oslofjorden med Ormøya i bakgrunnen. Foto: Heiko Junge, NTB

Ulovlighetsjakt kan også være ulovlig.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Kommunene rundt Oslofjorden har trappet opp jakten på ulovlig oppførte bygg. På den andre siden står oppgitte innbyggere som risikerer å måtte rive badehus, brygger og utedoer. I tillegg kan det vanke store dagbøter.

Onsdag publiserte Aftenposten en stor gjennomgang av hvordan Oslo kommune jobber med disse utfordringene. Bakgrunnen for opprydningen er miljøhensyn, befolkningsvekst og politisk vilje.

Formålet er forståelig. Gjennomføringen får likevel beboerne til å føle seg som banditter. Det er også lett å forstå. Kommunenes jakt på ulovligheter kan få urimelige og tidvis parodiske utslag.

Et illustrerende eksempel er Asker kommune, som ville gi 60.000 i bot for en 4 kvadratmeters utedo fra 1950-tallet. Senere viste det seg at doen muligens var bygget på 1930-tallet og trolig var lovlig oppført likevel.

Risikerer å miste rettigheter

Når nye politiske ideer skal brukes på gamle saker, risikerer innbyggerne å miste viktige rettigheter på veien. Dessuten er det ikke alltid lett å vite hvilke spilleregler som gjelder når kommunen går til verks mot 60 eller 70 år gamle byggeprosjekter.

Det er politikerne som setter rammene for hva som kan bygges på ulike steder. Men kommunepolitikere skal ikke være allmektige.

For eksempel bestemmer Grunnloven at ingen lover skal ha tilbakevirkende kraft. Det betyr at dagens regelverk ikke uten videre kan brukes på gamle byggeprosjekter. De må vurderes etter datidens regler. Det er lettere sagt enn gjort.

For å vurdere om et prosjekt er lovlig, trenger man kunnskap om regelverket som gjaldt på oppføringstidspunktet.

Det krever en grundig gjennomgang av blant annet historiske bygningslover, endringslover, forskrifter i stadig endring, lokale vedtekter og reguleringsplaner. I tillegg må man sjekke at regelsettene ikke motsier hverandre, at kommunens egne vedtekter var lovlige og at reguleringsplanene var gyldige. For å nevne noe.

Oppgaven er krevende nok for store kommuner med en sterk administrasjon. For den enkelte huseier kan oppgaven virke uoverkommelig.

Risikerer høye dagbøter

Den spesielt interesserte kan gå inn på regjeringens samleside for historiske versjoner av forskrifter til bygningsloven i perioden 1965–2017. Der finner man mangfoldige eksempler på at regelverk lempes og skjerpes om hverandre, ofte for særskilte geografiske områder.

Det gjelder å ha flaks med hvilke regler som gjaldt da utedoen din eller båthuset ditt ble oppført. Hvis ikke, risikerer du rivningspålegg og høye dagbøter.

Selv om utedoen din var lovlig å sette opp på bygningstidspunktet, risikerer du trøbbel hvis forgjengeren din hoppet over papirarbeidet. I mellomtiden kan politikerne ha laget nye regler. Hvilke rettigheter du har i en slik situasjon, kan være vanskelig å vite. Og møter du en kommune som leter etter feil og avvik med lys og lykte, er sirkuset i gang.

Finnes ingen grenser

Dessuten mangler plan- og bygningsloven, i motsetning til strafferetten, en regel om foreldelse. Det finnes altså ingen grenser for hvor lang tid det kan gå fra et byggeprosjekt er fullført til kommunen kan kreve det revet.

I jakten på ulovligheter ser noen kommuner seg blinde på nye politiske agendaer og strenge reguleringsbestemmelser, og det tas for lett på forbudet mot å gi lover tilbakevirkende kraft. Men velmenende politikk bør ikke stå i veien for rettsstatens garantier.

Kommunale pålegg kan tas til retten. Men ikke alle har ork og penger til å stå imot en kommune som har bestemt seg. Det enkleste er å gjøre som man får beskjed om – selv om man egentlig har retten på sin side. Slik blir vanlige boligeiere i praksis rettsløse.

Kommuner som følger opp gamle saker, bør besinne seg.

Ikke la arvesynd bli viktigere enn nestekjærlighet i kampen om utedoer.