Kommunene kan spare millioner på at vi beveger seg mer

Det pustes tungt inne på treningssenteret på Brekstad i Trøndelag. Eirik Strand er en av dem som gjør akkurat det myndighetene håper så mange som mulig av oss vil gjøre.

– Jeg har vært sjukemeldt over lengre tid. Jeg trener for å bygge meg tilbake til der jeg var. Å kunne komme tilbake i fast arbeid, det er målet mitt.

Litt nærmere kaffekroken står ei gruppe menn i sin beste alder i ring og prater.

– Det er jo egeninteresse som driver oss. Samtidig, her på treningssenteret har vi det veldig sosialt og hyggelig. Det er med og motiverer oss, sier Hans Jørgen Dahl.

Han er det han sjøl karakteriserer som en aktiv bruker av helsevesenet.

– Jeg er 78 år nå, og inne i en sånn «gammelkaillfase». Da må en gjøre noe sjøl. Ikke bare gå til fastlegen.

I tillegg til å trene på treningssenteret, prøver han å ta seg en sykkeltur og å gå motbakker.

– Så går jeg på St. Olav og får litt medisin nå og da. Begge deler er like viktig, ler han.

Men det å trene, som Strand og Dahl gjør, kan være med på å redde økonomien og helsetilbudet til hjemkommunen i åra framover.

– Avgjørende

Utafor treningssenteret dundrer jagerflyene over Brekstad med jevne mellomrom. Men til tross for kampflybasen og stadig påfyll av unge soldater, står også Ørland kommune ovenfor de samme problemene som alle andre norske kommuner.

Stadig flere av oss nordmenn er eldre, og de som blir skikkelig gamle trenger mer oppfølging enn før.

For kommunalsjef Lisa Mari Estensen er det ikke realistisk å få ansatt nok folk i åra framover. Ikke har kommunen nok penger, eller nok unge mennesker.

– Sånn at de tiltakene som kan iverksettes for at vi kan dempe pågangen på helsevesenet, det vil være avgjørende, sier hun.

Og det er her du og jeg kommer inn.

Millioner av kroner

For om den tidelen av oss som er helt inaktive klarer å gå en tur hver dag på 5–20 minutter, er det mye å spare. Ørland, som har litt over 10.000 innbyggere, kan spare 12,6 millioner kroner i året.

Det viser beregninger som NRK har gjort med utgangspunkt i en kalkulator fra helsedirektoratet.

– Alt man gjør sjøl, og alt man er med på, bidrar til bedre helse og bedre livskvalitet til den enkelte innbygger. Da blir det mindre press på helsetjenestene. De som ikke klarer å gjøre noe, de vil da ha større ressurser tilgjengelig, sier Estensen.

For en stor by som Trondheim er det snakk om 235 millioner kroner. Hvert år.

– Det høres sikkert spinnvilt ut, men dette er i tråd med andre beregninger som er gjort, sier NTNU-professor Dorthe Stensvold.

Så lite skal til for å få helseeffekt

Stensvold forteller at bare fire minutter aktivitet hver dag reduserer risikoen for kreft og hjerte- og karsjukdom med opp mot 40 prosent. Forutsetninga er at du holder litt høy intensitet i de fire minuttene.

– Litt høy intensitet refererer til en aktivitet der du klarer å svare, men du har ikke lyst til å svare lange svar. Det er der du får opp pulsen litt. Der du blir litt andpusten og svetter, rett og slett.

Men du må ikke gjøre det hver dag. Du kan også «spare» det til en 20–30 minutters tur én gang i uka. Du må heller ikke starte med blodsmak i munnen. Det viktigste er å komme i gang.

– Jeg tror fortsatt at veldig mange som ikke trener, tenker at det er mye som skal til. Jeg mener det er underkommunisert hvor lite som skal til for å få helseeffekt.

Professoren retter pekefingeren mot politikerne. Hun mener de bør bruke mer penger på å forebygge, i stedet for å reparere.

– Det er jo klart at vi har et ansvar sjøl. Men hvis du ser på budsjettene, er det sånn at 97 prosent av helsebudsjettet brukes på behandling. 3 prosent brukes på forebyggende arbeid.

Den enkeltes ansvar

I andre etasje på rådhuset i Trondheim, har helsebyråd Merethe Ranum (H) kontor. Kommunen hennes kan spare 235 millioner kroner i året på å hjelp de minst aktive i gang. Får hun i tillegg de som er delvis aktive til å bevege seg mer, er det snakk om over 650 millioner kroner til sammen.

Hun sier de øker innsatsen på forebygging nå.

– Det er viktig for at innbyggerne skal få en god helsetjeneste, og for at kommunen skal få en bærekraftig økonomi.

Blant annet skal kommunen åpne noe som heter helsestasjon for eldre. Og alle som fyller 80 år får tilbud om hjemmebesøk, hvor de kan få råd om åssen de kan bli mer aktive.

– Hovedansvaret ligger hos den enkelte. Så skal vi som kommune legge til rette for at det skal være enkelt å ta valg og være mer fysisk aktiv.

– Vil lønne seg

– Først og fremst er dette et samfunnsproblem. Vi har lagd et samfunn hvor det er enkelt å være stillesittende. Men det som også er viktig å påpeke, er at god folkehelse ikke skapes i helsetjenesten.

Det sier Cathrine M. Lofthus i Helsedirektoratet. Hun forteller at hver og en av oss kan få bedre liv ved å være i aktivitet.

Både den fysiske og psykiske helsa blir påvirka av hvor mye vi beveger oss. Som for eksempel sjukdommer i hjertet, diabetes 2 og så videre.

– Og hvis man unngår de sjukdommene, eller utsetter dem i tid, får det betydning for hvor mye helsetjenester kommunen må levere til sine innbyggere.

På den måten kan kommunene bruke pengene på andre ting, eller gi bedre tilbud til de som trenger det.

– Så det vil lønne seg å bruke litt midler for å få folk i aktivitet.

Får mer overskudd

I Ørland har de jobba med å gjøre det enkelt for folk å komme seg ut på tur. De har tilrettelagt stier og samarbeider med idrettslaga i kommunen.

På treningssenteret på Brekstad forteller Eirik Strand hva treninga gjør med han.

– Det føles jo godt. Det er alltid godt med alt som er unnagjort. Så får man jo mye mer overskudd når man trener. Sjøl om resten av dagen ikke blir som man ønsker, har man iallfall gjort noe som er produktivt, sier Strand.

Stensvold ved NTNU sier det viktigste er at de som ikke er aktive begynner å bevege litt på seg.

– Så tenker jeg det er fint å kommunisere at hvis du kan dra på litt, så får du faktisk en tilleggseffekt. Tør å gå opp den bakken. Tør å bli litt andpusten.