Kommunen vil ha egen inngang hvis sønnen skal bo hjemme: – Uvanlig

Hjemme hos Salem Alali og kona Zeinab i Tønsberg mangler det ett barn. Familien frykter «rigide boligkrav» skal gjøre det vanskelig å få funksjonshemmet sønn hjem.

Salem Alali og familien har ventet i over ett år på å få sønnen hjem. Foto: Arnfinn Mauren

Når Salem Alali (33) ser barna leke, klarer han ikke å unngå å tenke på ham som ikke er der: Den to og et halvt år gamle sønnen. Han ligger i en seng på en institusjon 18 kilometer unna.

– Vi besøker ham hver dag, men jeg skjønner ikke at de har rett til å holde ham borte fra hjemmet, sier Alali.

Han flyktet fra Syria for ti år siden sammen med kona. Nå jobber han som tannlege i Tønsberg. Hun er lærer.

Bakteppet er en trafikkulykke utenfor Tønsberg i desember 2023. Hele familien var involvert i ulykken. Den førte til at den da syv måneder gamle gutten ble lam fra livet og ned.

– Konsekvensen av ulykken er stor nok straff, om vi ikke også skal bli hindret i å bo sammen, sier firebarnsfaren.

De andre i familien kom fra ulykken med mindre skader. Faren fikk imidlertid skylden for møteulykken, og ble etterpå fratatt førerkortet i seks måneder – i tillegg til en bot.

Plassert på institusjon

Etter ulykken tilbrakte sønnen flere måneder på sykehus. Så fikk han komme hjem. Familien passet på ham om dagen. Om natten hadde han tilsynsvakter. Slik var ordningen i vel et halvt år.

– Det gikk fint. Han fikk den omsorgen og hjelpen han hadde behov for, sier moren Zeinab.

Tønsberg kommune og barnevernet var ikke enig. Det ble besluttet å plassere sønnen på institusjon. Der har han nå vært i 15 måneder.

– Det var et sjokk for oss. Men vi aksepterte det fordi vi trodde det bare var for en liten periode, sier faren.

Krav til ny bolig

De siste ukene har gitt familien et visst håp om å få gutten hjem. Kommunen har opplyst at de kan gi hjemmebasert hjelp så snart egnet bolig er anskaffet.

Familiens nåværende bolig er på over 150 kvadratmeter, men går over to etasjer. Kommunen mener boligen bør være på én flate.

Familien har etterlyst hvilke krav kommunen ville stille for å godkjenne en bolig som gutten kunne flytte inn i. Derfor har de ikke våget å kjøpe nye bolig.

Ifølge Alali skal gutten ha hjemmebasert tilsyn 24 timer i døgnet. For å kunne gi denne tjenesten, har kommunen nå spesifisert krav og ønsker til boligen.

Det har ikke gjort jakten på ny bolig lettere.

Uvanlig anbefaling

Guttens og familiens advokat, Jan Gunnar Ness, beskriver den detaljerte spesifikasjonen fra kommunen som uvanlig.

– Jeg har aldri opplevd tidligere at en kommune har kommet med slike spesifiserte krav, sier Ness. Han har jobbet med lignende saker i 40 år.

Listen fra kommunen har ett punkt som Ness mener er ekstra spesielt: Personalet som skal ha tilsyn til gutten, bør ha egen inngang:

«Belastningen blir mindre dersom boligen er utformet slik at de ansatte oppholder seg i en egen del av boligen, og har egen inngang.», skriver kommunen i et brev til faren.

Frykter at tiden går

Advokaten og familien frykter at spesifikasjonene er så rigide at de ikke vil finne en bolig som er bra nok. Kommunen anbefaler også at den skal ligge i nærheten av en institusjon.

– Det som er frustrerende, er at dette tar så lang tid. Og nå frykter jo vi at det skal ta lang tid før vi finner et hus som blir godkjent, sier Alali.

Advokaten har oppfattet at barnevernet vil akseptere at gutten flytter tilbake til familien hvis de skaffer en egnet bolig. Dette kommer også frem i et notat fra et møte i desember.

– Imens spør søsknene hele tiden etter ham. Jo lengre han blir på institusjon. jo vanskeligere blir det senere, for alle, mener faren.

Mange lignende saker

PersonskadeforbundetPersonskadeforbundetEn landsdekkende og diagnoseuavhengig organisasjon som gir råd om erstatningsrett, helserett og NAV. Forbundet arbeider for å endre lover og praksis slik at betingelsene blir så gode som mulig for skadde og pårørende. har fulgt saken, og seniorrådgiver Birte Sand Rismyhr sier at det ikke er uvanlig at slike beslutninger trekker ut. Hun er ikke i tvil om årsaken:

– Selv om ikke kommunen vedgår det, så er jeg overbevist om at det er økonomiske hensyn som ligger bak. Kommunen sparer nokså sikkert penger på at han er på institusjon i forhold til å bo hjemme, sier hun.

Forbundet har i 40 år gitt råd og veiledning til de som rammes av personskader. Birte Sand Rismyhr mener kravene fra Tønsberg kommune er uvanlige.

– Vi er ikke vant med at det stilles anbefalinger og krav om egen inngang, bad og andre oppholdsrom. Det som er vanlig er at man har et rom i boligen der man kan trekke seg tilbake.

Avviser trenering

Kommunalsjef Frode Hestnes i Tønsberg kommune avviser at det er økonomiske hensyn som har gjort at gutten fortsatt bor på institusjon.

– Vi har en dialog om hva som kreves av en bolig for at vi skal kunne gi forsvarlig helsehjelp til gutten. Det er det førende i denne saken.

– Må boligen ha egen inngang for ansatte for at den hjelpen skal kunne gis?

– Det er en anbefaling. Vi erfarer at det er både krevende og belastende for begge parter dersom dette ikke er adskilt. Vi har også et arbeidsgiveransvar for de ansatte, der arbeidsmiljøloven slår inn.

– Kunne saken vært løst raskere?

– Det er en kompleks sak. Vi har ikke hatt noe ønske om å trenere saken.

Saken vekker reaksjoner

Situasjonen til barnet har skapt reaksjoner både i Handikapforbundet og på Stortinget.

– Her må hensynet til barnets beste komme i første rekke, sier forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund.

SV har i et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren spurt hva statsråden vil gjøre for å sikre at barn som trenger hjelp får bo sammen med egen familie.

– Saken reiser prinsipielle spørsmål om hvilke boligkrav kommuner kan stille som vilkår for å yte helse- og omsorgstjenester i hjemmet til barn med funksjonsnedsettelser, skriver SVs helsepolitiske talsperson Kathy Lie i spørsmålet.